Reiste av gårde på sosial trening i dag. Etterfulgt av jaktlydighetstrening.
Selv om altså Carmen nærmer seg fire år, trenger hun litt påfyll av sosial trening - med fremmede hunder tett på. Det skumleste denne kvelden var nok en Toller som av og til bestemte litt selv hvor den skulle gå, og kom i nærheten av Carmen.
Etter en liten pause med kaffe og vafler trente vi videre, nå var det jaktlydighetstrening som gjaldt.
Carmen var veldig lav. Halen lavt og kasta bekymrede blikk bort på Tolleren som altså av og til knalla på kasta forstyrrelsesdummyer. Vi prøvde med en markering for Carmen, sånn at hun skulle få opp humøret. Da tusla hun av gårde, bare trava, galopperte ikke verken fram eller tilbake.
Jeg har jo sett dette før - at med trening med veldig lite trykk, en del ukjente hunder, og ikke minst hvis det blir litt ”kommers” med en ukjent hund, ja da kan hun melde seg helt ut. Jaktlysten glimrer med sitt fravær og frykten overtar. Akkurat som det er helt motsatt når det er stort trykk. Da er jaktlysten så stor at den overvinner all frykt.
På prøver er jo alltid trykket stort, så der har jeg aldri opplevd noe sånt. Og knapt på vanlige jakttreninger heller. Men, settinger hvor det er å gå på linje og kastene stort sett ikke skal hentes, ja, da kan jeg se denne tendensen.
Carmen fikk hente noen flere markeringer med litt mer tjo og hei, og da sted humøret, heldigvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar