Ja, en kan jo ikke annet enn glede seg over at ukene går uten skiføre, og over at Ås er et ypperlig sted for jakttrening.
Jeg skulle klargjøre litt før treningen i dag, så jeg var ute en times tid før de andre kom. Unektelig litt spennende, siden jeg ikke hadde vært i terrenget før, bare fått det anvist.
Vel, jeg la ut dummyer i fire områder, på en øy med diverse vegetasjon på ett jorde, en liten øy med kratt på ett annet jorde, på baksiden av et steingjerde og ute i et hogstfelt.
Så var det å møte de andre og gå i samla flokk til treningsområdet. Vi begynte med en kaffekopp på stolsekken og litt planlegging. Og jammen, mens vi satt der ”in the middle of nowhere”, dukka det opp en hel familie på tur. Og de fyra opp bålet sitt ca 15 meter fra øya på det andre jordet, der jeg altså hadde laget et område. Vel, vi ”advarte” dem om at vi kom til å skyte. Ellers var vi veldig glade for at vi hadde innhenta tillatelse fra grunneier om å få trene der.
Vi begynte med å gå på linje og kaste markeringer vi hentet selv, hundene fikk altså ikke hente. Så gikk vi over på neste jorde, hvor vi altså hadde tilskuere. Vi fortsatte med å bevege oss framover mellom kastene. I tillegg ble det kasta en dummy inn til siden, inn i en slags kløft; - en oppgave vi så for oss å bruke senere.
Og da vi kom ned til den andre siden av jordet, skulle altså hundene sendes tilbake til den lille øya med kratt. Vi hadde gått nedover jordet langs den høyre kanten. Da vi kom ned og skulle sende ut, ville vi at hundene skulle gå langs den høyre siden. Det viste seg at kastene vi hadde gjort på vei ned til en viss grad fungerte som forstyrrelse; - dette sånn at hundene ble trukket mot venstre.
Vi sendte også hundene til den tidligere nevnte kløfta. Den ene etter den andre ble sendt uten funn; - jeg sendte ikke Carmen. Til slutt tok vi en ekspedisjon ut for å se, og ble veldig glad for at hundene ikke hadde hørt på beskjedene. Det viste seg nemlig at kløften rett og slett var et avfallsdeponi med diverse metallskrap, og IKKE et sted en ønsker at hunden skal søke.
Videre tok vi en økt med markeringer med launcher. Vi skjøt på omgang inn i skogen på den andre siden av jordet. Så veksla vi på å sende hunden med én gang og sende på dirigering til den lille øya først, for så å hente markeringen.
Oppdaga at det ikke var så lett å skyte med launcher med hansker, og heller ikke lett å være kald på hendene; - da kjentes mer av rekylen.
Vi fortsatte med mer fremmadsendinger. Først til den samme øya (med kratt) som de hadde vært på et par ganger. Men, denne gangen fra den andre siden av et steingjerde.
Så hadde vi igjen tre områder, og vi bytta på hvem som sendte hvor. Jeg prøvde å være nøye med ikke å godta at Carmen tok en litt annen retning, men insisterte på at hun skulle tatt en rett linje ut.
-------------
Etter treningen gikk turen videre til 40 års lag i Flateby. Eller rettere sagt 80 års lag, siden det var to jubilanter, som begge fylte 40. Du verden, sånn type fest har jeg ikke vært med på siden jeg studerte!
Carmen var jo skikkelig sliten etter dagens trening og sov godt i buret sitt under festen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar