Fortsatt er det beinkaldt, men vi gir oss ikke. Trener gjør vi likevel. Og i dag stilte Carmen i nytt dekken.
Det ble altså en tur til Stikkaåsen, først på miljøtrening, og så på jaktlydighetstrening.
Carmen definerte kjapt en flatvalp på rundt et halvt år som EKKEL. Og tok noen himmelhøye sprett innimellom, hvis hun syntes han ble ekstra ekkel. Hun kunne gå fot, så lenge jeg var mellom henne og valpen, altså i den ene retningen. Men, når vi snudde og gikk den andre veien, og hun ble gående uten meg som ”vegg”, ja, da ble det vanskelig å gå ordentlig.
Ellers prøvde jeg å sørge for at hun fikk stå og ikke måtte sitte i kulda. Og Carmen syntes nok det var veldig greit å kunne stå og bli istedenfor sitt og bli. Det er jo litt ugreit dette med at vi skal ha så stor vekt på ro, at hunden gjerne skal kunne sitte leeeeeeeeenge og vente - med 15 kuldegrader. Vil jo ikke at hun skal fryse på seg blærekatarr, heller!
Vi tobente fikk prøvd oss på å markere, siden instruktøren kasta ut dummyer, gav dem nummer og fordelte oppgavene på oss. Da gjaldt det å konsentrere seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar