30.01 Rekordoppmøte!

Bildet er tatt av Lise Gro.

Ja, det var faktisk rundt 20 ekvipasjer på miljøtrening og omtrent halvparten av dem fortsatte på jaktlydighetstrening på Stikka i kveld. Veldig hyggelig med så mange folk som er med på trening og bidrar til et hyggelig miljø! Og veldig artig med opptil flere nye jaktekvipasjer, som kommer med unge hunder og er interessert i jakttrening. Håper de blir ivaretatt og fortsetter med jaktinteressen!

Temperatur litt på plussiden og faktisk ingen nedbør. Litt glatt på plassen, men ikke noe problem for hundene eller for de av oss som hadde lurt skotøy (type Ice-bugs og lignende).

Carmen klarte seg veldig bra i dag, selv om hun syntes en urolig flathann i nærheten var skummel. Det var vel bare en gang hun brøt sitt og bli, og da hadde han jo først gått bort til henne og lukta henne i rumpa, så jeg synes hun var unnskyldt der! I grunn var hun jo veldig grei som ikke satte ham på plass for sånne frekkheter.

Det ble en lang økt i dag, et par timer, bare avbrutt av den sedvanlige pausa med kaffe og vafler i hytta.

På miljøtreninga jobba vi med å stå på to rekker med ansiktene mot hverandre, og stadig bevege oss nærmere den andre rekka. Hundene var veldig flinke, synes jeg, til å takle andre nært på.

Mye sitt og bli, gå rundt sin egen hund og andres. Greiere med passivitetsdelen i dag, som det altså ikke var så kaldt.

På jaktlydigheten hadde vi en litt heftigere trening enn sist, - med skudd og kast. Bra for Carmen, som ellers kan bli litt vel lav i sånne settinger. Hun fikk hente en markering også, og det gjør jo at humøret hennes stiger.

29.01 Trening ved sjøen

Gjengen var samlet på en flott plass ved sjøen i kveld. Hadde det vært litt lysere hadde jeg tatt med noen fine utsiktsbilder. Isteden får det bli et arkivbilde av Carmen.

Vi gjennomførte en slags jaktsti gjennom et stort opplyst område med en del bedrifter som var stengt på kvelden. Først fikk hundene hver sin markering i en liten helling med en del snø og noe vegetasjon. Her synes jeg Carmen markerte veldig bra tatt i betraktning at hun fikk et litt vanskelig kast.

Neste øvelse var verre, ikke bare for Carmen, men for de fleste. Det ble kasta en markering i en ”gate” mellom to bygninger. På forhånd var det lagt ut noen dummyer på hjørnet av en snøhaug i forkant av ”gata”. Så var oppgaven å sende hund, men stoppe den underveis og få den til å søke til høyre. For så å hente markeringen til slutt.

Var vel ikke veldig imponert over stoppen til Carmen, og heller ikke høyresignalet hennes. Vi har visst pirka litt for lite på dette i det siste - det er alltid noe det er for lenge siden en har trent nok på…. Hun surra også litt rundt oppe i snøhaugen før hun kom i gang med å jobbe ordentlig med å finne dummyen nede på flata.

Vi gikk fri ved fot på linje til andre enden av dette området. Der var det lagt ut dummyer på et par anviste steder. Den første Carmen skulle hente, gikk hun tilsynelatende til helt riktig sted og begynte straks å søke. Men, det viste seg at hun ikke var på jobb, men på ”snusern”. Hm. Regner jo med at hun får løpetid om en 5-6 uker, det er mulig hun er i ferd med å bli litt ”hormonell”….

Den andre fremmadsendingen gikk bedre.

Så var det en dobbeltmarkering, og her tulla Carmen fælt med å legge ut på snusetur. Litt vanskelig å korrigere sånt, fordi det jo kan se ut som hun mangler motivasjon, og ikke ”kan noe for det”. Samtidig vet jeg jo at lille hunden min er supermotivert - som regel. Må gruble litt på hvordan ta tak i dette.

På slutten la vi igjen noen dummyer før vi gikk den lange gata tilbake. Dessverre hadde jeg ikke med kikkerten min, men vi gjetta at det var minst 200 meter vi sendte dem tilbake. Jeg sendte Carmen først, og da var det i hvert fall ingen ting i veien med motivasjonen. Hun løp av gårde som et prosjektil, fant kjapt dummy og tilbake i full fart.

Den aller siste oppgaven var fremmadsending på en skjult over en snøhaug. Der var det lagt ut pelsdummyer, som jo alle synes er spesielt kule. Bra avsutning.

Kjempebra opplegg av kveldens treningsansvarlige!!

28.01 Det tar på å være utstillingshund for en jaktlab!

Bildet er fra treningen forrige uke - tatt av Tormod Ruud. Jaktlabbene i midten av bildet :-)

Jeg har jo syntes at det bare har gått bedre og bedre på disse utstillingstreningene jeg og Carmen er med på. Vel, i kveld hadde vi et lite tilbakefall på ett vesentlig punkt - nemlig dette med at en fremmed skulle kjenne på henne.

Det gikk greit med den mannlige ”dommeren”. Men, da en ukjent dame med litt ”flagrende” klær kom bort, ble Carmen veldig opprørt og bjeffa og trakk seg unna. Synd, nå som dette har gått bra så lenge. Dama var veldig grei og kom bort til oss i pausa og fora Carmen med godbiter, slik at isen ble brutt.

Vet ikke hva det var med akkurat denne fremmede dama, som Carmen reagerte på. Tror ikke det var noen dårlige vibber fra meg heller. Carmen har jo pleid å tolerere fremmede damer bedre enn fremmede menn, så jeg tenkte ikke en gang over at det skulle være noe problem…

Vel, heldigvis var det mye annet som gikk bra, da. Carmen var flinkere til å stå lenge av gangen og logre, og hun var flinkere til å tolerere at jeg flytta på bena hennes.

Jeg er ganske så fascinert over alle de små detaljene det faktisk går an å trene på. Også tenker jeg at konkurranselydighet kanskje litt uærbødig ofte refereres til som ”sirkuskunster”. Vel, så er i hvert fall denne utstillingskompetansen i høy grad nettopp sirkuskunster. Men, hvorfor ikke - det er jo noe en kan pusle med å lære hunden, da.

Og for min forsiktige hund sin del, så er mye av dette øvelse i å takle miljø og å takle håndtering, altså i tillegg til sirkuskunstene.

Jeg begynte for første gang i dag med å flytte på bena til Carmen. Altså når en stiller opp hunden, så skal den jo helst stå med litt avstand mellom framben og bakben. Tidligere har dette vært nærmest umulig, men i dag fikk jeg faktisk til opp til flere ganger å flytta bakbena til Carmen litt lengre bakover uten at hun fikk fnatt av det. Og uten at hun straks satte de tilbake der de var. Dette er faktisk ikke bare en sirkuskunst for Carmen. Det er også trening i å takle at jeg tar på bena hennes. Kan lett overføres til andre situasjoner enn utstilling.

Det med hunder tett på, både foran og bak, både under løping og ved oppstilling, er også fint å trene på for Carmen. Hun har blitt bedre og bedre på å ignorere de andre hundene.

Og så skal hunden helst logre! Eller rettere sagt; - retrievere skal helst logre. Jeg snakket med en dame med Sheltie på treningen - og de skal IKKE logre. Ja, det er altså det jeg sier - sirkuskunster!!

Men, når det gjelder nettopp dette med logringen, så er det en bra ting for Carmen. Det sier jo noe om sinnsstemningen hennes. Og i utstillingstrening ønsker jeg oppmerksomhet, iver, entusiasme og ikke minst glede og trygghet. Og alt dette uttrykker hun når hun logrer svaiende med halen sin. Så gjelder det å belønne akkurat når hun logrer, da…. Og ikke når halen henger litt sånn trist, langs hasene hennes.

Videre er det fint om en kan få til å stå med litt avstand mellom seg og hunden. Dette fordi at hvis hunden tar blikkontakt på for nært hold, så får den så bratt vinkel på nakken, - det er penere når den ser litt mer rett fram, ikke så mye opp.

Og kombinasjonen av alt dette er altså en utfordring å få til foreløpig for Carmen og meg. Stille henne opp, flytte på ben, som skal bli stående akkurat der jeg satte dem, rygge unna uten at hun følger etter, blikkontakt og oppmerksomhet og ikke minst vedvarende logring. Og hun skal selvsagt IKKE kaste seg fram etter godbiten, og heller ikke sette seg ned om det drøyer for lenge mellom hver gang hun får en godbit. Mye å passe på, altså!

Instruktøren snakka litt om dette med tempo på løping i dag. Han observerte jo, ganske så riktig, at de to frammøtte jaktlabbene helst ville beine av gårde rundt ringen. Det han fortalte var at dommerne er litt forskjellige når det gjelder preferanser på tempo. Noen vil ha høyt tempo, og andre lavere. Så det gjelder at hunden er trent i å løpe i forskjellige tempo.

Dessuten er det jo kø i en sånn utstillingsring. Og hvis en kommer etter en ekvipasje med tregt tempo, gjelder det jo fortsatt å vise fram sin egen hund så godt som mulig, også i sakte fart.

Ingen tvil om at Carmen var sliten etter treningen i hvert fall. Det tar på å være utstillingshund for en jaktlab!

27.01 Trening i snøvær

Forrige helg var det minus 15. Denne helgen har det vært rundt null, men med SNØ. Men, vi lar oss ikke stoppe av NOE!

Så, gjengen møttes til trening - i snøværet. Faktisk gikk det helt utmerket å trene både markeringer og dirigeringer. Ja, vi brukte sågar dummylauncher, og fant alle launcherdummyene.

Carmen fikk ha på seg det nye dekkenet sitt, siden det ble litt venting mens andre løste oppgaver. Og, det så ut som hun hadde det utmerket - ikke antydning til at hun frøs. Riktignok beveget hun seg litt rart, men det hadde hun til felles med flere. Det var nemlig en tynn skorpe med skare på snøen, så hundene syntes det var litt ubehagelig. Men, jeg sjekket Carmen, og hun hadde ikke antydning til såre poter etterpå.

Vi gikk på linje, så ble det kast til begge sider, altså en dobbeltmarkering, og det første kastet skulle hentes først. På den måten gikk det litt tid, og det ble en minne-oppgave for hunden. Og også bra markeringstrening for oss tobente.

Etter hvert hadde vi tre oppgaver vi skiftet på å løse. En kasta dummy, skudd med launcher og et området som var lagt ut på forhånd. Til dels jobba to hunder samtidig.

Helt til slutt fikk de søke tennisballer i høyt gress (eller rester av gress).

Dagen ble avslutta med chili-middag. 6 hunder i heimen tangerer en tidligere rekord. Hundene var like tilfredse og fornøyde som de tobente. Og det var fint å se at de fant roen og lå strødd utover mens de tobente koste seg meg middagen.

26.01 Oppdagelsesferd og markeringstrening

 

Væromslag - bare et par-tre kuldegrader i dag. Dessuten SNØDDE det, - ja det har jo vært så lite snøvær i januar, så det var rent uvant.

Som kjent hater jeg snø, men på den annen side hater jeg alt ved vinteren. Og etter en lang periode med sprengkulde, kjentes det faktisk godt med temperaturer rundt null.

Så, da får det ikke hjelpe at det fulgte med litt snø, det var faktisk helt ok med en avveksling fra 15 blå og der omkring. Helt greit å kunne ta av seg hanskene uten at det medførte sterke smerter i hendene!

Carmen og jeg hadde en liten ekspedisjon på ettermiddagen, må vel nærmest kunne kalles en oppdagelsesferd. Så kombinerte vi det med litt markeringstrening med nedslag i snø og vegetasjon.

Bratt terreng og varierende vegetasjon å gå inn, kombinert med snø. Vanskelig både for Carmen og meg å komme oss fram. Jeg kasta både enkle og doble markeringer til henne. Gikk også fra henne, et stykke ut i terrenget og kasta, for å få litt avstander.

Hun klarte seg fint, markerte veldig bra, og hadde ikke problemer med å finne dummyene. Men, vi skal komme tilbake til dette terrenget sammen med noen treningskompiser og kaste for hverandre, så det blir større utfordringer enn Carmen hadde i dag.

25.01 Måneskinnstrening

Fantastisk å trene jakt i måneskinn og minus 10! Siste dummyen på ettermiddagens økt ble levert i hånd ca 17.30, med andre ord en time etter at sola hadde gått ned. Men, månen hadde altså kommet opp og lyste så sterkt at Carmen og jeg lagde skarpe skygger på vei hjem fra trening.

Vi tok også i dag en tur på jordet med bekken. Og nå er jo Carmen blitt såpass kjent med områdene, så hun vet hvor hun skal. Dermed gikk det fint å trene i månelyset, uten de store mulighetene for å kunne dirigere.

Vi prøvde forresten et nytt område helt til slutt, men hun fikk være med ut og se at jeg la ut.

For øvrig tok jeg av henne dekkenet hver gang jeg sendte henne, og tok det på igjen når vi bevega oss mellom områdene. Det var litt artig å se at hun gjerne ville inn i dekkenet igjen når hun hadde avlevert dummyen. Da tyder det virkelig på at hun setter mer pris på dette antrekket enn pysjen.

24.01 Egen garderobe

Carmen fikk altså utvida garderoben sin i går. Vi tok en tur innom Dyrebutikken på Råde, og Carmen fikk prøve dekken. Hun var ikke så veldig begeistra over å være modell, og hadde mer lyst til å utforske de mange interessante luktene av masse hundefor i butikken.

Etter litt prøving bestemte jeg meg for et Hurtta varmedekken i rødt. Dekkenet er fora og varmt og fargen kler den svarte pelsen hennes. Og det ser også ut som om hun beveger seg mer ubesværet i dette enn i puddel-pysjen sin.

Dermed har Carmen i tillegg til fleecedress, regndress og våtdrakt altså to dekken. (Også har hun jo også kløven sin - måtte bare ta med dette bildet med sommergrønne farger!) Kanskje hun burde hatt et eget garderobeskap?

---

Det ble en ettermiddagsøkt på det nærmeste jordet i dag, i det klare vinterværet. Gjelder å utnytte dagslyset og oppholdsværet, til helga er det jo meldt snø og regn.

23.01 2x fellestrening

Fortsatt er det beinkaldt, men vi gir oss ikke. Trener gjør vi likevel. Og i dag stilte Carmen i nytt dekken.

Det ble altså en tur til Stikkaåsen, først på miljøtrening, og så på jaktlydighetstrening.

Carmen definerte kjapt en flatvalp på rundt et halvt år som EKKEL. Og tok noen himmelhøye sprett innimellom, hvis hun syntes han ble ekstra ekkel. Hun kunne gå fot, så lenge jeg var mellom henne og valpen, altså i den ene retningen. Men, når vi snudde og gikk den andre veien, og hun ble gående uten meg som ”vegg”, ja, da ble det vanskelig å gå ordentlig.

Ellers prøvde jeg å sørge for at hun fikk stå og ikke måtte sitte i kulda. Og Carmen syntes nok det var veldig greit å kunne stå og bli istedenfor sitt og bli. Det er jo litt ugreit dette med at vi skal ha så stor vekt på ro, at hunden gjerne skal kunne sitte leeeeeeeeenge og vente - med 15 kuldegrader. Vil jo ikke at hun skal fryse på seg blærekatarr, heller!

Vi tobente fikk prøvd oss på å markere, siden instruktøren kasta ut dummyer, gav dem nummer og fordelte oppgavene på oss. Da gjaldt det å konsentrere seg!

21.01 Mandag er utstillingstrening

Det bar av gårde til Ekeberghallen i dag. Godt å være innendørs og slippe kuldegradene.

Det var ca 20 hunder der i kveld, og jammen noen kjente også. Vi ble delt i tre grupper som bytta på å løpe rundt i ringen. Dessuten var det to stk i tillegg til instruktøren, som gikk rundt og så på hundene.

Og lille Carmen, ja hun fant seg faktisk i at alle tre fikk se på tenna hennes! Ikke det at hun nøt det akkurat, men hun fant seg i det. Og det så ut som hun liksom kapitulerte og skjønte at dette måtte til for å få mer Frolic.

Dessuten var hun enda flinkere enn sist til å stå pent og logre. Det er tydelig at hun føler seg mye tryggere i settingen enn første gang vi var på denne type trening. Nesten så jeg tenker at jeg burde prøve å stille henne ut i løpet av våren. Nå er vi mer forberedt enn forrige gang.

Som jeg har sagt før, - dette er en super trening for Carmen! Hun har blitt flink til å ignorere diverse hunder rundt seg og fokusere på meg. Men, vi kan fortsatt bli bedre. Utfordringen er at hun jo synes andres godbiter virker mer fristende enn de jeg har. MEN, samtidig tror jeg at hvis jeg hadde stilt opp på denne treningen med noe særlig bedre enn Frolic, så hadde Carmen gått helt i taket. Hun skal jo liksom klare å stå rolig også……

20.01 Kurs i mental- og tanketrening og peak performance dag 2

I dag hadde vi kurs fra 9-13. Mange av kursdeltagerne hadde tenkt på mye siden i går, så vi starta med noen spørsmål folk hadde.

Så tok Gry tak i dette med tidslinja. Det er viktig hva slags tid vi setter på våre følelser/tilstand. Vi kan bytte ut ”det er vanskelig” med ”det har vært vanskelig, men nå er det lett, spennende eller gøy. Det som er bra ER og det dårlige VAR.

Det en sier til seg selv blir sant; - fordi altså hjernen skiller ikke mellom fantasi og virkelighet.

Endre historie
Vi kan se tilbake på noe som var en ”ressursløs tilstand” og endre historien. Lage en film med sånn vi vil ha det.

Spenning og nervøsitet gjør at noen blir passive. Andre blir overaktive og gjør altfor mye. ”Akkurat passe” er fine ord.

Hva slags ressurser ønsker vi når vi trener hund?

• Bestemthet og ro
• Glede
• Trygghet
• Entusiasme
• Fokus
• Bra samspill
• Målbevissthet
• Initiativ
• Kreativitet
• Humor
• Løsningsorientering
• Stabil tilstand
• Fleksibilitet

Så skulle vi øve på å endre historie ved å tenke oss at vi var tilskuer til en film i en kinosal og så oss selv i en film. En trening hvor noe ikke gikk så bra. Hva slags ressurs/egenskap var det vi manglet?

Som en regissør sittende i vårt kinosete hentet vi ut oss selv fra filmen og overleverte et nytt manuskript nettopp med den manglende ressursen. Ny film og denne gangen ble resultatet bedre.

Sånn fortsatte vi med ressurs etter ressurs til vi hadde lagt til nok i maniskriptet til å få det helt bra. Så langt var vi altså dissosiert, - så oss selv utenfra. Når vi ble fornøyd med filmen, gikk vi inn i den og var assosiert, altså I oss selv.

Gjør en dette etter hver trening, får en mye brattere læringskurve!

Evt kan en også stoppe opp underveis i trening, og rydde opp.

Hva skal en ”brenne opp” og hva skal en endre på av historie? Sånn jeg oppfatta Gry, handler det kanskje om alvorlighetsgraden. At ordentlige traumer og vonde opplevelser kan vi brenne. Mens en hundetrening (som tross alt er bagateller sammenlignet med traumatiske opplevelser) kan en endre.

Så er det verdt å merke seg at en aldri klarer å ta ut hele sitt potensial hvis en ikke setter grenser både for seg selv og andre.

Skape historie
Her er det snakk om å oppnå en ønsket tilstand. En kan forberede seg før trening ved å gjøre en mental forberedelse, altså. Se på treningsøkten som oppdelt i mange momenter og plukke ut noen av momentene.

Når en har fått laget filmen slik en vil ha den, kan en kjøre samme sekvens mange ganger - 20-50, kanskje. Sånn at alt får ”satt seg” i nevrologien vår som en firefelts motorvei.

Når en skal lære seg nye ting, kan en mentaltrene uten hund først. Sette seg selv i en mental tilstand man ønsker seg, og jobbe med dette bevisst og systematisk.

Når en ser tilbake på treningen kan en hente fram det som gikk bra og kjøre den riktige filmen gang på gang. Mentaltreningen setter seg i motorikken vår.

Siden ”gamle synder” kan ha en tendens til å dukke opp igjen i en konkurransesituasjon, hvor en blir stressa, kan en for sikkert hets skyld gjøre det til en vane å kjøre den riktige filmen noen ganger.

Vi både trenger og har kapasitet til å trene mer enn hunden. Ved å mentaltrene slipper vi å slite ut hunden.

Viktige ord når en har ned dyr å gjøre:

• Kjærlighet
• Omtanke/omsorg
• Empati
• Ydmykhet
• Respekt
• Tillit
• Trygghet
• Samspill og teamfølelse

Modellering/herme etter
Våre tanker gir kroppsspråk, som igjen gir tanker.

Vi kan herme etter en person som lykkes/er en dyktig hundefører. Se på vedkommendes kroppsspråk, balansepunkt, ånderett, om vedkommende er stiv eller løs og ledig. Videre på hvordan vedkommende snakker - hektisk eller sakte, hva slags mimikk og språkbruk.

Vi kan observere denne personen forfra, fra siden og bakfra. Se på hva denne personen gjør i en konkurransesitasjon.

Vi gjør gjerne dette helt automatisk når vi ser opp til en autoritetsperson. Vi kan prøve å være litt mer bevisst og spørre de som er flinke etter hva slags tankestrategi de bruker.

------------

Kurset var slutt og dermed var det tid for trening. Denne gangen med et par unghunder som kom hit til Ås. Dessuten var det ca 15 grader høyere temperatur enn i går, med andre ord rundt null.

Vi dro til et terreng Carmen og jeg har vært flere ganger i det siste, og la ut områder på noen av de samme stedene som sist.

Så sendte vi altså hundene. Det var skikkelig moro. Særlig den ene unghunden kryssa noen barrierer i dag.

Jeg prøvde så vidt å visualisere den perfekte utsendingen av Carmen, men må nok jobbe mer med det.


En veldig begivenhetsrik, lærerik og sosial helg!

19.01 Kurs i mental- og tanketrening og peak performance dag 1

I dag var det 15 blå, akkurat som det var meldt. MEN, vi lar oss ikke skremme av noen kuldegrader.

Vi var to stk som møttes kl 09 og la ut noen områder på en diger myr. Vi hadde avklart med grunneier å få bruk området og parkere på gården deres.

Kl 10 kom de andre og vi gikk ca en km til treningsområdet. Folk og dyr var godt kledd. Carmen gikk i fleecedress og regndress og hadde også på seg sine røde fleecesokker. Nok en gang fikk jeg bekrefta at hun bør ha et annet type dekken for slike kalde dager, - noe hun kan bevege seg mer ubesværet i.

Siden det var kaldt var det selvsagt et poeng å holde seg i bevegelse. Vi fikk til et bra opplegg, hvor vi veksla på å kaste for hverandre og sende hundene til områdene. Ofte flere i arbeid samtidig, og bevega oss rundt til områdene.

Det var ganske vanskelig for hundene å markere, siden dummyene forsvant litt i snøen og i det ujevne underlaget på myra.

Bra trening for Carmen å bli sendt på skjulte, og få til rette linjer.

Vi avslutta med et søk hvor vi sendte ut alle fem hundene. Noe som var litt utfordrende for dem. Carmen syntes nok det ble litt heftig med så mange andre hunder ute i feltet og kom tilbake et par ganger uten funn, men så klarte hun å konsentrere seg. På slutten mangla vi to dummyer, så da fikk hun lete litt alene, og da gikk det greit.

En flott trening, og vi var faktisk ute i over tre timer i sprengkulda før vi gav oss.

For meg og en av treningskompisene gikk turen videre til kurs på Antrozoologisenteret her på Ås. Siden hun kom langsveis fra skulle hun overnatte hos meg. Hunden hennes fikk være igjen i heimen sammen med Carmen - dvs de fikk være på hvert sitt rom. Siden de var ganske gode og slitne etter treningen, så det ut som det var helt greit for dem å få slappe av noen timer, mens de tobente dro av gårde på kurs.

-------------------

Og kurset med Gry Nergård, ja, det var noe jeg aldri har opplevd maken til. Det het noe så spesielt som mental- og tanketrening og peak performance -http://www.ryttercoachen.no/

Beskrivelse fra nettet: Coach Gry Nergård har bakgrunn i fra forsvaret, psykiatri og skolevesenet. Her i fra har hun med seg erfaring som gir verdifull menneskelig innsikt og tyngde for å oppnå best mulig resultat med våre klienter. Gry arbeider hovedsakelig med coaching og kurs, både innenfor privat og offentlig sektor. De siste årene har hun hatt sterkere fokus på idrett, med hovedvekt på hest og rytter. Gry coacher enkeltutøvere og lag på nasjonalt- og internasjonalt nivå innen flere idrettsgrener.

Gry starta med å snakke om bevisstheten ift underbevisstheten og hvordan vi kan styre tankene/tilstanden/følelsene våre. Kommunikasjonstrekanten består av Tilstand, Atferd og Tanke. Er vi fulle av tanker om dårlige opplevelser vi har hatt eller bekymringer over noe vi ser for oss kan skje, så fører det til en tilstand av nervøsitet og uro. Noe som igjen påvirker atferden vår (og smitter over på hunden). De tankene vi har fører alltid til en tilstand.

Så gjelder det å bryte en negativ tilstand. Fokusere på det en kan kontrollere, og ikke på det en ikke kan kontrollere.

Hvis en henter motivasjon av å måtte få evaluering/skryt/bedømming av andre, gir det mer nervøsitet enn om en henter motivasjon av egen trening.

Videre snakket hun om Submodaliteter; - pr. def: dimensjoner på sansekvaliteter for alle sansene

• Visuell ; -form, farge, bevegelse, panorama osv
• Auditiv; - volum, klang, tempo,
• Kinestetiske; - overflate, tyngde, varme osv
• Smak
• Lukt

Når vi har et minne, kan dette ha i seg alle disse submodalitetene, eller én av dem er mer fremtredene. Vi sorterer altså litt ulikt, sånn at noen av oss f eks er mer visuelle og andre mer auditive.

Så kan vi manipulere, være vår egen regissør. Ta fram et bilde i hodet, flytte på det, gjøre det mindre. Eller hente fram en skremmende stemme og gjøre det om til en latterlig heliumstemme eller skru ned lyden. Vi kan også manipulere smak, se for oss at vi spiser en sitron, og vi kjenner den sure smaken. Hjerne skiller ikke mellom fantasi og virkelighet. Vi kan bruke sansene våre til oppryddingsarbeid i egne minner.

Tenkningen vår kan sorteres i:

• Assosiert - jeg er i kroppen min (trene nevrologien, kjenne på følelsen, tilstanden)
• Dissosiert - ser meg selv utenfra

Bryte negativ tilstand
Vi kan jobbe med å bryte en negativ tilstand ved å jobbe med et minne eller en framtidig bekymring. Gry tok her fram en forsøksperson og guidet vedkommende gjennom å kaste et dårlig minne:

• Er du assosiert (I hendelsen) eller dissosiert (utenfor) ? - Dissosier deg fra hendelsen, gå ut av deg selv og se det hele utenfra.
• Er dette en film eller et bilde? Hvis film, - gjør det om til et bilde.
• Er det i farger eller svart-hvitt? Hvis farger, - gjør det om til svart-hvitt.
• Sett ramme på bildet.
• Dytt bildet langt bort i horisonten til en liten prikk, evt skrumpe det inn.
• Før bildet til venstre og kast det, brenn det opp, slik at det forsvinner helt.
• Gjenta evt prosessen hvis det fortsatt er rester igjen.

Bildet kan komme tilbake, men da gjerne i en blekere variant.

Hos høyrehendte fungerer det sånn at når vi ser for oss framtid, ser vi det til høyre. Mens når vi ser for oss fortid, ser vi det til venstre. En kan se på hvordan folk bruker håndbevegelser og blikk når de snakker om fortid/framtid om de er høyre- eller venstrehendt.

Finne tilbake til en god tilstand
Dette er en omvent prosess av det å bryte en negativ tilstand. Her ønsker vi å være assosiert, se hendelsen som en film, i farger og la det fylle hele synsbildet.

• Vi assosierer til en tilstand.
• Kjenner etter hvor i kroppen vi kjenner tilstanden.
• Hvilken form og farge, evt bevegelse det har.
• Sette på musikk, evt ord/setning.
• Legger på en kroppsbevegelse.
• Dobler følelsen.

Jo flere sansekanaler, jo sterkere assosiasjon. Blir som å lage en trykknapp vi senere kan bruke. Vi dresserer hjernen, som vi trener en muskel.

Cluet er altså å være assosiert i gode tilstander og dissosiert i dårlige tilstander.

Ord er viktige
Når vi tenker, er det viktig hva slags ord vi setter på tankene våre, - dette påvirker oss og gir oss bilder. Alle de små ordene har betydning for vår tilstand, så vi må være nøye med hvilke ord vi bruker. F. eks ordet prøver. For noen er dette motiverende, for andre er det ensbetydende med ikke å klare å gjennomføre noe.

Andre viktige ord er vil, skal, ønsker, burde, må, kanskje og ikke. ---------------

Etter 4 timer var kurset over. Denne innholdsrike dagen ble avsluttet med chilimiddag og rødvin med overnattingsgjesten. De to hundene fant fint ut av det med hverandre. De hadde jo hatt en aktiv dag med trening og var gode og trøtte.

Faktisk syntes Carmen at Flat hannhunden var helt grei. Han oppførte seg høflig og fint mot henne, og det liker hun jo. Bare en sjelden gang kom hun med et lite knurr. Ellers lå de og snorksov, mens de tobente selvsagt prata hund.

Vi tok kvelden relativt tidlig, også de tobente var jo slitne etter en aktiv dag.

16.- 17.01 Kratt og kjerr

 

De siste par dagene har det vært hektisk på jobb og ikke mulighet for å gå noe tidligere. Dermed har det blitt liten tid med dagslys på treningene. Faktisk har jeg holdt på med oppdagelsesekspedisjon i et område jeg så vidt har trent i tidligere. Faktisk ikke et jorde denne gangen, men noe kuppert terreng med kratt og tjerr. Deler av det er nærmest våtmark utenom vinteren, med masse store siv og vann som står permanent.

Tror dette området skal få større oppmerksomhet når våren kommer. Og ikke minst må jeg se enda nærmere på det i ordentlig lys, f. eks. forsikre meg om at det ikke er noe piggtråd i utkantene.

Det har vært litt markeringstrening i halvmørke med Carmen. Kast med skjult nedslag på andre siden av en haug. Noen hvor jeg har gått litt unna og kasta dobbeltmarkering, for så å gå tilbake til Carmen og sende.

Ikke lange øktene, men helt klart interessant trening både for Carmen og for meg.

15.01 Fellestrening med mer snø

Det ble en tur til Asker på trening i kveld. Og der er det betraktelig mer snø en på Ås.

Carmen hadde en litt ”lav” kveld, sånn hun kan være noen ganger hvis hun blir engstelig for en av de andre hundene på trening. Og når treningen ikke er så heftig, så får hun ikke hjelp av jaktlysten sin.

Dermed var hun ikke så veldig gira på å løse verken markerings- eller dirigeringsoppgaver i dag. Så jeg valgte å gjøre det enkelt ved å gå nærme. Også måtte jeg jo jobbe med meg selv for ikke å synes synd på henne, men vise at jeg forventet at hun løste oppgavene. Det hjelper jo ingenting å synes synd på henne, men selv om jeg vet det rasjonelt sett, er det fort gjort å gå i den fella.

For øvrig var det ca 12 kuldegrader, så Carmen var godt kledd. Hun frøs i hvert fall ikke!

14.01 Utstillingstrening

Så er vi i gang igjen - med utstillingstrening i Ekeberghallen. Fantastisk fin trening for Carmen. I dag brøt hun nok en barriere - fant seg i å bli tatt på, til og med nesten tannvisning, av en vilt fremmed mann som agerte dommer.

Tror rett og slett at hun begynner å skjønne "settingen". Når vi altså er i denne hallen, og løper rundt og rundt i ring, hun ikke får lov til å sitte, men bare må stå - OG får masse Frolic; - ja, da er det helt naturlig at fremmede folk kommer bort og skal undersøke tenna og kroppen hennes.

Å holde på med utstillingstrening har så absolutt noe for seg! Kjempebra trening for hunden å lære å forholde seg til masse fremmede hunder og folk tett på, og fortsatt skulle ha kontakt med eier.

Og for en pysehund som Carmen er det en ekstra bonus at hun blir flinkere på å la seg håndtere, også av meg. F.eks. synes svartfrøkna det er ekkelt at jeg tar i bena hennes og skal prøve å flytte på dem, sånn at hun står penere.

Ellers er han som leder treningene fantastisk flink og hyggelig. Og de andre som møter opp til trening er også hyggelige. Ingen som "ser skjevt" på hunden min selv om alle kan se at hun ikke har noen stor utstillingskarriere foran seg.

13.01 Vellykka trening!

Det å få til å legge opp en vellykka trening for andre er skikkelig moro, og i dag hadde vi nettopp en sånn type trening.

Tema for dagen var terrengskifte over bekk, og jeg prøvde å legge opp øvelser som lot seg gjennomføre med litt varierende vanskelighetsgrad. Dette sånn at Carmen fikk vanskeligere oppgaver enn de to yngre hundene, som er i startfasen av sin dirigeringstrening.

Jeg begynte med å legge ut noe på toppen av bakken der jeg har sendt Carmen ved et par tidligere anledninger.

Så gikk vi nedover jordet. Jeg fortsatte med Carmen, så hun ikke skulle se at de andre la ut en dummy til hver av hundene ved foten av et tre ved bekken. Vi gjorde noe lignende på ett sted til, og gikk så over brua til den andre siden.

Carmen ble sendt først - på det siste området vi hadde lagt ut. Jeg gikk et stykke unna, opp på jordet og sendte med et ”over”, noe som gikk fint. Så var det å teste ut med de yngre hundene. For dem gjorde vi det sånn at jeg først kasta en markering. Og så ble de sendt på nytt på en dirigering (siden det altså lå dummyer ute der fra før).

Carmen fikk hente en dummy som lå igjen helt til slutt. Da utnytta jeg anledningen til å trene stopp ved bredden av bekken. Og ny kommando med ”over”, - noe som gikk fint.

Det viste seg at vi måtte korte litt inn på avstanden for å få suksess. Bekken utgjorde nemlig, som forventet, et ganske vanskelig terrengskifte. Men, ved litt tilpasning, klarte begge de yngre hundene oppgaven.

Vi fortsatte til det neste stedet vi hadde lagt ut dummyer. Først ble Carmen sendt med litt avstand. Etterpå gikk vi nærmere og de unge hundene fikk prøve seg på en dirigering uten av det var blitt kasta noe først. Dette gikk fint fordi vi gikk så nærme. Og kanskje også fordi de tok med seg kompetansen på å forsere bekken. Denne kompetansen fikk de jo på forrige oppgave, selv om det var på et annet sted langs bekken.

Så la vi igjen et par dummyer til hver på en øy og gikk til den andre siden av jordet. De unge ble sendt fra jordekanten, noe som gikk helt fint. De huska hvor de skulle. Så gjorde vi det litt vanskeligere ved å gå ned en bratt bakke og sende fra bunnen av. Dette ble FOR vanskelig for begge to, - de ble surrende fram og tilbake i vegetasjonsgrensen på toppen av bakken, altså i jordekanten.

Dermed fikk eierne gå opp bakken igjen, peke ut oppgaven, så gå bare et par meter ned i bakken, for så å sende. Og da gikk det fint!

Avslutningsvis på dette stedet sendte jeg Carmen et par ganger fra nede på jorde nummer 2. Hun har jo vært med på akkurat den fremmadsendingen før, så det gikk fint.

Helt til slutt fikk Carmen den vanskelige dirigeringsøvelsen over den brede bekken, opp en bratt bakke og søke i krattet. Altså den oppgaven jeg hadde lagt ut til henne da vi begynte treningen i dag.

Og, i dag, på dummy nummer 2, var det tydelig at hun hadde knekt koden, og visste hvor hun skulle. En fin avslutning på en veldig bra og effektiv treningsøkt.

Ellers taler vel bildene sitt tydelige språk på så flott og gnistrende et vintervær vi har for tiden. I dag var det vel ca 12 blå, men vi lot oss altså ikke stoppe av noen kuldegrader….

Stortrives med å ha så hyggelige treningskompiser like i nærheten. Jeg har vel nevnt det før, men Carmen og jeg er privilegert!