27.06 Møte i jaktkomiteen

Bortsett fra den sedvanlige trimmen på morgenkvisten (i dag var det jogging på programmet), var det fint lite Carmen ble aktivisert i dag. Vi skulle nemlig av gårde på sesongens siste jaktkomitémøte.

Det var hovedsakelig høstens jaktprøve som stod på agendaen. Det er virkelig utrolig mye arbeid å forberede og gjennomføre en jaktprøve. Vi skal ha 56 hunder per dag på vår to-dagers prøve. Alle klasser begge dager - en såkalt dobbeltprøve. Og faktisk er avdeling Østfold den eneste avdelingen på Østlandet som har dobbeltprøve.

Heldigvis er komiteen nå satt sammen av dyktige folk, og vi har et utrolig godt samarbeid internt. Ingen sak, da - å være leder. Føler meg trygg på at høstens prøve kommer til å bli et veldig bra arrangement!

26.06 Oppstart valpekurs

Jammen er det gøy å sette opp Apporteringsforberedende valpekurs til høsten og vi får 10 påmeldinger før sommeren! Lover godt for rekrutteringen.

Siden det er nærmere to måneder til kurset begynner på ”ordentlig” fant vi ut at det var lurt å samle deltagerne til en oppstartsamling i skogen. Åtte av de 10 ekvipasjene hadde anledning til å bli med, og vi møttes i Rygge for litt tips og råd før sommeren om lure og ikke fullt så lure ting å gjøre de neste par månedene.

Vi begynte med å sitte i ring på stolsekkene på parkeringsplassen og ta en presentasjonsrunde. Snakket deretter litt om dette med å gå pent i bånd, og oppfordra folk til å la hundene gå i sele ut i skogen, siden det ble litt vanskelig for så unge hunder å skulle gå pent i bånd i en ukjent flokk.

Så var det å lage seg en stamplass, før vi tok en liten runde om fløytesignaler. Alle fikk prøvd seg på en innkalling og et nærsøk.

Lydighet var også et tema vi tok opp - at det viktigste de kan trene på i sommer er innkalling, bli og fot. Videre dette med passivitet og ro, og hvordan reagere på lyd.

Gode vaner for hunden, og viktigheten av at eieren er den som tar initiativ,

Så snakka vi litt om hvordan vi gjør det når vi går tur. Jeg presenterte en av mine kjepphester, - nemlig at jeg IKKE har noe tro på et tur-regime som betyr at vi slipper hunden løs og lar den rase rundt i skogen. Jeg mener at en hund skal gå pent ved siden av oss når vi går tur, enten den er løs eller i bånd. Så får en jo tilpasse om den bare skal gå pent eller faktisk fot.

Selvsagt må den få løpe løs innimellom, men da mener jeg det er viktig at vi slev står i ro.

Vi prata også om dette med å la hunden gå med langline på slep i en periode i oppveksten, slik at vi får inn gode vaner på aldri å kunne ignorere vår innkalling (vi får jo så lange ”armer” med langline!).

Hva gjaldt apportering understreka vi at dette er noe en må være forsiktig med - jo hetere og yngre hund, jo mer forsiktig. Det er IKKE det de bør trene på i sommer, mye viktigere å fokusere på ”basic”.

Men, avlevering er jo fint å trene, også i fm alle mulige hverdagssituasjoner når hunden finner ting og tang den bærer på.Helt til slutt tok vi en liten test med vilt. IKKE fordi vi skal sette i gang med apportering, men bare fordi det var interessant å sjekke ut hvordan hundene håndterte vilt. Det var artig å se så forskjellige de var. Noen var spontane på opptaket, andre trengte en del oppmuntring. Også så vi eksempler på alt fra dårlig grep til bytteforsvar.

Heldigvis brukte vi langline, så det var ingen av hundene som fikk anledning til å stikke av med viltet.

Det var for øvrig særlig en hund på syv-åtte måneder som imponerte med spontant opptak, rett hjem og flott avlevering!

En utrolig vellykket dag i skogen!

Nå har vi oppretta en FaceBook gruppe for de ti deltagerne og oss to instruktører, så har vi mulighet til å kommunisere litt i løpet av sommeren, fram mot kursstart. Blir spennende å følge denne fine gjengen!

25.06 Hovedtema VANN

Gjengen møttes i Lier i dag - og hovedtema var vann. Vi kjørte fremmadsending ut til en øy på ett sted ved vannet, og over og inn på land på et annet sted på vannet. Tror vi erfarte alle sammen at lydigheten på den andre siden kan bli bedre.

Derfor tok vi et skritt ”tilbake” og drilla litt stoppsignal på land. Jeg fikk testa ut dette med å korrigere riktig. Har jo nemlig fått noen tilbakemeldinger på at en bør snakke til hunden hele veien på vei ut, for at den skal skjønne akkurat HVA vi reagerer på.

Carmen ble utfordra ved at det ble kasta en dobbeltmarkering. Jeg sendte på den ene, og når jeg skulle sende på den andre, stoppa jeg henne halvveis. Så var jeg jo IKKE fornøyd med stoppen hennes og satte dermed i gang med forsøk ”kjefte på veien ut”. ”Neimen, fy og fy, hva ER det du holder på med, du ulydige hund, jeg sa jo du skulle stoppe med én gang, huff og huff osv osv”. Jeg ”marsjerte” altså ut mot henne mens jeg kjefta på henne.
Vel framme var hun temmelig lav, ja. Så var det å sette henne ned, kalle hjem og prøve på nytt. Jeg så tydelig effekt resten av økten på dette med stopplydighet. MEN, - det blir selvsagt likevel annerledes på andre siden av et vann. De VET jo vi ikke får kommet oss dit. Men, kanskje er det sånn at en må ha marginer. Altså at en må trene seg fram til en så bra lydighet på land, at vi har litt å gå på om de skulle drøye et sekund for lenge med å stoppe på andre siden av vannet.

Nok en økt på vann ble det, ved at vi skulle sende hunden over en øy, videre over vannet og helt inne ved land lå dummyene. Dette med å få hunden over øya og videre ut i vannet var helt klart mye vanskeligere enn bare å sende ut til en øy, eller bare over vann. Ble jo flere terrengskifter. Så, jeg strevde litt. Carmen ville helst ”suse” fram og tilbake på den lille øya, og var litt uvillig til å gå videre ut i vannet. Men, jeg tror at når jeg bare får enda bedre på plass denne kommandoen ”over”, så vil en sånn oppgave bli lettere.

Til slutt hadde vi en økt med vilt ute på den samme øya vi nettopp skulle ha hundene over. Kasta ut et vilt i hver ende, sendte hunden rett ut, stopp og til høyre eller venstre. Carmen hadde som vanlig helt fin vilthåndtering. Ja, jeg må jo bare spekulere hva som skjedde i helgen!

22-24.06 Jaktprøver på Sunnmøre

Jeg har hatt enn fantastisk helg på Sunnmøre, med nydelig være og hyggelige folk! Og jeg er mer enn noen gang overbevist om at jeg har en kanon bra hund, som virkelig holder mål. Riktignok fikk vi bare en andrepremie lørdag og en tredjepremie søndag (det var til sammen fire førstepremier i samtlige klasser de to dagene), - MEN, det er fordi den tobente ikke helt holder mål. Nervene mine ødelegger for oss, siden Carmen er så ekstremt var på min sinnsstemning. Det er bare å ta nye tak, saumfare terminlista og håpe ikke løpetida kommer på en stund….

Men, for å begynne på begynnelsen, så starta turen før lunsj på fredag. Utrolig hyggelig å dra av gårde på jentetur til Sunnmøre. Når det er 53 mil én vei er det jo greit å ha selskap i bilen. Vi var altså to damer som tok med våre håpefulle firbente og dro av gårde på jaktprøve på det vakre vestland.

Til tross for dystre værmeldinger tidligere i uka, viste været seg fra sin beste, med sol hele helgen.

Vi bodde på Fjellstova, og det gjorde også en haug med andre som skulle på prøve. Skikkelig sosialt, med andre ord.

Lørdag 23. Juni - Andre premie i AK
Oppmøte kl 08 i dag, etter litt innledende problemer med å finne veien. Ikke så lett når det mangla merker langs grusveien som delte seg et par ganger.

Carmen skulle stille i nest siste par, så jeg fikk anledning til å se litt på de første hundene. Et par timer før jeg antok det ville bli vår tur tok jeg svartfrøkna ut av bilen for å varme opp litt.

Så viste det seg at det gikk raskere enn antatt med hundene foran oss, så vi hadde akkurat passe med tid til oppvarmingen. Prøveområdet lå nede på et myr/engområde, sånn at vi hadde ganske god utsikt fra venteplassen.

Jeg varma opp med å gå fot, fot og mer fot. Og Carmen var kledelig lav og oppmerksom da vi skulle inn på prøva.

Prøveopplegget var to og to hunder på linja, med en liten walk up, hvor det ble fyrt av noen skudd uten kast eller apportering. Så fikk hund nummer 1 en dobbeltmarkering. Litt mer fot og hund nummer 2 fikk en dobbeltmarkering.

Deretter ble det kasta en dobbeltmarkering og hver hund skulle hente én hver, og så en ny dobbeltmarkering hvor de skulle hente én hver - dommeren gav beskjed om hvilken apport som skulle først inn. Hundene fikk hente den først kasta hver sin gang.

Deretter fikk den ene hunden sin dirigeringsoppgave - som gikk bakover i den retningen vi hadde kommet fra.

Så var det et feltsøk i skogen på den andre siden av myra, - hundene henta to hver. Deretter kom dirigeringsoppgaven for den andre hunden - en oppgave som var atskillig vanskeligere enn den første dirigeringen. Retningen var nemlig nærmere feltet, og kombinert med vinden var det tydelig at hunder som fikk denne oppgaven ble trukket mot feltet..

Helt til slutt fikk hundene hver sin dobbeltmarkering - den ene på blankt vann og den andre blant noen steiner.

Da det ble min og makkerens tur til å vente på tur til å komme inn, ble vi stående en stund, siden dommere og medhjelpere tok litt spisepause. Makkeren min kommenterte at en ikke akkurat ble mindre nervøs av å stå og vente. Men, jeg var helt i min egen verden. Jeg stod og så på den fantastisk naturen, fjell med snø på, badet i sol. Også tenkte jeg at "alt du ser her er mitt". Og nå skal snart tjenerne mine lage jaktprøve for meg for at jeg skal ha det kult. Det gjelder å komme i rett sinnsstemning. Dermed var Carmen knepp tyst og gikk bra fot da det ble vår tur.

Stor var min overraskelse da hun la ned det første viltet foran føttene mine, og fortsatte prøva gjennom med dårlige avleveringer. Det var vel ca halvparten jeg fikk i hånd.

På dobbeltmarkeringen hvor hun skulle hente begge, fiksa hun oppgaven suverent (altså bortsett fra avleveringen).

Da det ble Carmens tur til å hente den første av to kasta, var jeg flink og tok god tid til å få snudd henne opp riktig, og vente henne ut til hun så i riktig retning. Oppgaven hvor hun skulle hente den sist kasta etter at makkerhunden hadde henta den første, klarte hun også bra.

Hun gjorde et supert søk, også var det altså dirigeringen. Denne viste seg å bli vanskelig og hun var ikke dirigeringslydig, ble trukket mot feltet. I tillegg var det dårlig handla av meg, og det ble litt jobb for å få henne til viltet.

På den siste dobbeltmarkeringen var hun rett ut og hjem på begge apportene, men hun la ned en and noen meter foran meg, rista seg og tok den opp igjen, den siste fikk jeg i hånd.

Dermed ble det en andre premie pga dårlig vilthåndtering og dårlig dirigering. Selvsagt veldig skuffende og overraskende at hun skulle ha så dårlig vilthåndtering. Det er jo ikke likt henne i det hele tatt. Tvert imot har hun alltid hatt enda bedre grep på vilt enn på dummyer.

Etterpå grubla jeg fælt på hva som skjedde. Jeg tror nemlig ikke vilthåndteringen hadde med selve viltet å gjøre, - men mer en ”sak” mellom henne og meg. Dårlige avleveringer avspeiler jo gjerne at forholdet mellom eier og hund ikke er helt som det skal være. Også har jeg lurt litt på om den lille ”boksen” jeg ”pakka henne” inn i før vi gikk inn riktignok gjorde at hun ble lav nok til ikke å pipe og til å gå pent fot, men ble så liten at stresset kom ut på en annen måte. Og at jeg kanskje bør ta med noen enkle apporteringsøvelser også i oppvarmingen.

Tilbake på hytta fikk Carmen en liten kveldstrening med and og kjøttboller i belønning for avlevering. Da avleverte hun selvsagt helt prikkfritt….

To slitne hunder fikk slappe av i hytta mens vi tobente inntok festmiddagen og var med på premieutdelingen. Jamme ble Carmen tredje beste hund i klassen, slått at to Flatter - én med andrepremie og én med førstepremie

Søndag 24. Juni - Tredje premie i AK
På dagens prøve klarte jeg ikke å få til samme gode oppvarming som i går - det var litt usikkerhet rundt hvem som egentlig skulle gå i par, og når det ble min tur. I tillegg var det stekende sol og prøveområdet var midt ute på en myr, uten noen skyggemulighet i nærheten. Dermed var det litt vanskeligere å finne et egna område å varme opp på, siden det fort ble ubehaglige varmt for Carmen.

Så kom det litt brått på at vi skulle inn, og jeg følte meg ikke så kul som i går.

Vi starta også i dag med walk up, men med apportering fra begynnelsen av. Hundene fikk først hver sin dobbeltmarkering, med en liten strekning fot mellom, slik at vi forflytta oss litt mellom de to områdene.

Så var det dobbeltmarkeringer hvor de skulle hente én hver. Og til slutt var det to retningsanviste søk i ca 45 graders vinkel fra hverandre. Hundene skulle hente to hver seg fra hvert av områdene.

Jeg merka med det samme jeg gikk inn at Carmen plukka opp sinnsstemningen min, og ikke var like kul som i går, - det unnslapp henne et lite pip mens vi stod og venta på at makkerhunden skulle hente sin dobbeltmarkering. Siden makkerhunden hang over viltet var det takk for i dag, og Carmen og jeg fikk en liten pause og en ny makker. Jeg benytta anledningen til å gå fot rundt med henne og minne om at en må bevare roen..

Det kom ikke en lyd fra henne resten av prøva, men foten var ikke like bra som i går. Hun holdt seg jo ved bena mine, men var litt for langt fram, og tydelig hetere enn i går.

Carmens første oppgave - dobbeltmarkeringen gikk dessverre dårlig. Hun henta den første greit. Men, da hun skulle hente nummer to, hadde jeg det altfor travelt med utsendingen og hun løp av gårde i litt feil retning, og lette der hun fant den første. Også ble hun helt umulig å styre, og jeg fikk beskjed om å kalle henne hjem.

De to dobbeltmarkeringene hvor hun skulle hente en av dem, klarte hun perfekt, dvs det var en and jeg akkurat ikke fikk i hånd.

Så kom det retningsanviste søket - hunden skulle altså sendes mellom to merkebånd. Jeg grubla litt på hvordan jeg skulle sende henne ut på en sånn oppgave, og endte med å dirigere henne ut med et ”ut og søk”. Hun løp rett ut til riktig område gang etter gang, og fant altså sine fire vilt uten problemer. En fasan på bakken, de andre leverte hun fint.

Så ble det altså en tredjepremie. Ergerlig! Hadde jeg enda tatt meg tid og sendt henne ut riktig, hadde hun nok funnet fuglen ganske så kjapt.

Og vilthåndteringen var altså betraktelig bedre enn i går, selv om det fortsatt var uvanlig dårlig til henne å være. Så en førstepremie hadde det nok uansett ikke blitt, pga viltbehandlingen.

---

Helt til slutt gikk EK - 11 hunder på linja. Vi tilskuerne fikk være med i linja. Og jammen tok konkurransen tre timer! Dessverre nok en tredje premie til reisefølget Solveig.

Skuffende resultater i helgen, men en veldig trivelig opplevelse å reise til Sunnmøre. Hyggelig selskap både på bilturen og på Fjellstova. I 16-tida startet turen hjemover og litt etter midnatt var vi hjemme igjen.

21.06 Spice Girls på myra

De nederste to bildene er det Ann Kristin som har tatt - takk for lånet:-)

Et par lagmedlemmer møttes på Ås til trening i dag. Vi hadde fokus på dirigeringer, med ilagt forstyrrende kast. Siden vi ikke hadde noen medbrakt kaster, gjorde vi det sånn at en av oss gikk ut og kasta, for så å komme tilbake. Så ble den ene hunden sendt på en skjult dirigering vi hadde lagt ut på forhånd. Og den andre fikk hente markeringen etter at det altså hadde gått litt tid.

Vi brukte litt tid for å finne fram til passe vanskelige oppgaver. Sørget for å bryte forventninger ved å ha mange potensielle oppgaver ”ute” samtidig.

Helt til slutt ble det et feltsøk med små dummyer som var godt gjemt i et krattområde av myra. De kommer seg, disse firbente. Blir helt klart bedre på å søke av å måtte lete grundig.

20.06 Reserver for NLM-laget

Laget møttes til trening i dag, dvs tre fjerdedeler av laget. Heldigvis hadde vi stand-ins - se bilde!

Treningsområdet var i en skog, ved et tjern - og hvor det gikk sauer på beite.

Vi begynte med markeringer med terrengskifte - stilte oss på to forskjellige steder og kasta for hverandre. Også hadde vi søye med to lam, da - som tilskuere. Artig å se at hundene (etter litt innledende forskrekkelse for Carmens del) gav fullstendig beng i de sauene. Selv om de altså var på 5-6 meters hold fra Carmen, så var hun helt uinteressert i dem. Kunne se på øra hennes at hun oppfatta brekinga, men hun var fullt konsentrert på kastene.

Litt dirigering med forstyrrelse fikk vi også trent på de voksne hundene.

Fikk også lagt ut skjult dirigering til de voksne opp i en bratt skråning i skogen. Trodde vi lagde en vanskelig oppgave for dem, men det var visst veldig lett. Sånn er det noen ganger - en tenker en lager en vanskelig oppgave, som viser seg å være enkel. Eller en lager noe en tror er en enkel oppgave, som viser seg å være vanskelig.

Deretter var turen kommet for et felles feltsøk. Vi la ut små dummyer som vi gjemte godt og sendte alle tre på søk samtidig. Det gikk faktisk veldig greit, også med unghunden som ikke har vært med laget på trening tidligere. Unghunden henta flest apporter! Den har vel ikke rukket å bli så mye feiltrent på søk som de voksne hundene.

Skjønt, det skal Carmen ha - hun har kommet seg veldig på søket. Hun springer ikke bare rundt lenger. Joda, hun springer - men det ser ut som hun har på nesa.

Helt til slutt fikk Carmen hente en skjult på andre siden av vannet. Den hadde jeg lagt ut helt i begynnelsen av treningen. Konstaterer at hun etter hvert har blitt veldig trygg på å gå rett ut i vannet der jeg peker.

Jeg slet jo tidligere med at Carmen ikke ville gå ut i vann, og i hvert fall ikke rett ut. Hun lette etter den veien hvor hun kunne bli minst våt på labbene. Men, så lærte jeg av Åse å trene forsering/terreng på land, vet å sende hunden rett gjennom buskas og forlange at hun skulle gå rett fram der jeg pekte, om aldri så “ubehagelig”. Denne kompetansen lot seg overføre til vann. Nå går hun villig rett ut i vann og legger på svøm rett fram.

Men, så kan det hende hun skifter litt retning underveis, slik at hun kommer i land et litt annet sted enn jeg hadde tenkt, at det blir litt skjevt. Jeg har ikke gått inn og prøvd å rette opp linja i noen særlig grad mens hun er på vann. Men, om hun ser ut til å være i tvil om hun virkelig skal fortsette støtter jeg henne. Jeg har også begynt å bruke kommandoen “over” for terrengskifte og prøver å få henne til å forstå at hun skal over vannet. Om det er kommandoen hun skjønner vet jeg vel ikke helt, men det funker stort sett fint å sende henne over vann helt uten påvirkning.


Sidedirigering på vann, klokka, har jeg ikke gjort i noen særlig grad. Både fordi jeg er elendig til å kaste og vil ha problemer med å få dummyene til å havne riktig, men også fordi jeg ikke har noe “øde” vann i nærheten å trene systematisk på.

Når det gjelder styrbarheten på den andre siden kommer dette litt an på terreng. Det vanskeligste er hvis det er tett skog helt ned til vannkanten, da er det lett å miste hunden inn i skogen. I tillegg har jeg en utfordring med NÅR jeg skal blåse stopp. Dette fordi min hun alltid rister jeg voldsomt når hun kommer over på den andre siden. Og mens hun gjør det, tenker jeg at hun sikkert hører signalet dårlig. Samtidig kan hun finne på å kombinere det å løpe i full fart i en eller annen retning samtidig som hun rister seg. Dermed blir det gjerne et par stoppsignal før det virker.


Så sant terrenget ikke er veldig tett nede ved vannet synes jeg det stort sett går greit å sidedirigere henne på den andre siden. Men, det er klart - her er det sikkert mye å hente på å trene hunden i å skille “ut” og sidedirigering på land (altså uten vann involvert), og få befesta dette enda bedre under kontroll. Ellers bruker jeg “høyre” og “venstre” og mener hun forstår forskjell. Har erfart at jeg ikke ser henne og hatt suksess med at hun har gått i riktig retning på kommando.

Denne kvelden svømte hun altså også rett ut, men fikk litt skjev linje etter hvert og kom opp et stykke til høyre for der apporten lå. Jeg fikk stoppa henne fint og dirigert til venstre. Stoppa på nytt og ba henne søke. Noen flere kommandoer for å få henne på elt riktig sted og hun fant apporten.

Så spurta hun i vei langs land - hun skulle tydeligvis uti vannet på samme sted som hun hadde kommet opp. Snodig det der, med hukommelsen på disse hundene!

19.06 Avdeling Oslos jaktcup Post 5

Hurra! Carmen ble dommerens favoritt på avdeling Oslos jaktcup i dag. Hun fikk 13 poeng kun slått av Basse med 17 poeng. Og oppgaven var vanskelig.

Vi stod to på linje. Så ble det kasta en markering nede i sivområdet til høyre. Her var ”greia” at det ikke ble laget noen lyd i fm kastet, og siden vi var første ekvipasje ut, det ikke var blitt informert noe om den manglende lyden OG jeg forventa lyd, så reagerte jeg litt tregt. Jeg burde ha jobba for å få henne oppmerksom på kastet. Dessuten markerte jeg dårlig selv også. Hun hørte jo plasket, men så nok ikke kastet.

Litt uflaks kombinert med førerfeil, altså - som gjorde at denne markeringen ble til en komplisert dirigeringsøvelse.

Vel, etter at markeringen var kastet skulle den andre hunden hente en dirigering ute på en øy i vannet ca 90 grader ift markeringen. Carmens makkerhund brukte lang tid, med mye fløyting og kommandoer på denne øvelsen. Dermed ble det lille minnet hun hadde av et plask rimelig viska ut, og jeg strevde fælt med å få dirigert henne til dummyen. Dessuten hadde hun litt problemer med å komme seg opp av sivområdet, så hjemkomsten ble veldig omstendelig.

Men, dirigeringsøvelsen klarte hun med glans. Rett ut til øya og litt søk der, og rett hjem

Og vi fikk altså 13 poeng, kun slått av en hund med 17. Veldig fornøyd med den dirigeringen, altså! Gir håp om framtidige vanndirigeringer!

Og siden hun altså ble dommerens favoritt reiste vi hjem med det berømte jaktcup-kruset som avdeling Oslo deler ut. Moro!!

18.06 Lange, lyse sommerkvelder!

Det er bare herlig med disse lange, lyse kveldene. På trening i går var det plutselig en av treningskompisene som oppdaga at klokka hadde passert 22.30. Det var jo så lyst, så vi hadde ingen oppfatning av at det var kveld (natt?). Joda, det både regna og var mye knott, men du verden så fint vi hadde det i det spennende skogsområdet vi var i.

Gjengen hadde vel egentlig håpa på å kunne trene på nyslåtte jorder i dag, men siden førsteslåtten var litt sen dit vi skulle ble det en tur i skogen isteden.

Først begav vi oss inn i et skikkelig utfordrende og bløtt terreng, hvor det var type urskog med råtne trestammer, svære bregner og i det helt tatt særdeles uframkommelig. Og der la vi ut søk på den måten vi lærte av Birgitta - med å gjemme for hverandre.

Carmen syntes det var vanskelig, og ble litt frustrert, så hun begynte å spise gress. Det jeg i midler tid så var (naturlig nok) at tempoet sank og nøyaktigheten i søket økte betraktelig når hun fikk ”løpt fra seg” litt.

Det ble ellers mye fotgåing i vanskelig og til dels bratt terreng før vi kom fram til en fin eng midt inni skogen.

Det var ikke noe fotvær, for å si det sånn, en god del regnvær, og litt mørkt inni skogen. Synd, for fotomotivene var absolutt til stede. Fantastisk vakre bilder på netthinna av en svart labrador i gress som rakk langt over hodet hennes. Våt i ansiktet etter å ha løpt gjennom dyvåt eng, og tittende fram mellom gress-stråene.

Eller en nydelig gyllen Golden, byksende gjennom enga for å klare å få fert av dummyen som landa et sted i gresset. Også den kraftfulle gule hannlabradoren, i eksplosiv fart på vei utover. Dere får bare se det for dere….

Vi hadde litt ”kortere” skudd til launcheren i dag, og utstyrte ”eggene” med ”hale” - dermed gikk de ikke så langt. Men, oppgaven ble vanskelig nok pga terrenget.

Carmen gjorde noe bra, hvor hun virkelig var rett ut til apporten, og noe mindre bra markeringsarbeid. Ellers fikk vi erfare noen og enhver det som Øyvind snakka om sist helg - det er mye vanskeligere å styre hunden i tett terreng.

Ellers slet jeg litt med ro rundt foten og lyd i dag. Det viste seg etterpå at frøken svart måtte på do, - det har jeg jo erfart før. Altså at hun ikke kan ta seg tid til å gjøre fra seg, men heller sitter på linja og sutrer. Så, den tobente må jo bare lære da, at det kan være på tide å lufte hunden sin i en sånn situasjon.

Det gjorde ingen ting å være hjemme nærmere midnatt, når både eier og hund var veldig fornøyde med dagen!

17.06 Spice Girls i innspurten

Knappe to uker før NLM gjelder det å prioritere laget! Så da ble det nok en fin NLM-trening i dag.

Siden Tuneflua herjer i de sørlige delene av Østfold fant vi veien til en fin skog i Rygge. Vi begynte med kaffe på stolsekken og ”befaring” av terrenget. Holdt oss inne i et lite og glissent skogområde, med myk mosebunn.

Så begynte vi med å stå i en trekant og kaste for hverandre. Ikke så lange markeringer, akkurat, men gav noen utfordringer likevel. Carmen markerte stort sett veldig bra, - vår utfordring er mer dette med ro rundt føttene og utsendingen.

Neste runde var dirigering til skjult - på to forskjellige steder på andre siden av bekken, og ett sted i midten av området. Med Carmen utfordra jeg litt og introduserte et forstyrrende kast med tennisball i ganske liten vinkel fra linja hun skulle løpe ut. Dette var helt klart på grensa av hva hun kunne klare, så jeg måtte korrigere henne et par ganger. Men, jeg fikk drevet gjennom det jeg ville, og følte at det var læring for henne.

Så tok vi et søk i det samme området som vi hadde hatt kast og dirigeringer. Området var altså gjennomtråkka og fullt av dødvitringer etter tidligere apporter. Vi begynte med at én gjemte tre små kamuflasjefargede dummyer og en annen skulle søke.

Nok en gang hadde Carmen mer spring i bena enn jeg satte pris på. Selv om jeg ikke helt syntes hun søkte sakte og grundig nok, så fant hun jo apportene veldig fort, da…

Etter at de tre hundene hadde hatt vært sitt søk, gjemte vi 12 stk der ute, og sendte samtidig. Det vi da kunne observere var at selv om disse hundene kjenner hverandre godt og aldri er ufine med hverandre, så syntes de likevel det var litt ubehagelig å søke for nærme hverandre. Så de holdt seg litt utenfor området, faktisk. I hvert fall i begynnelsen. Men, så kunne vi se at de etter hvert begynte å søke mer nøye og inni området der dummyen var. Dette understreker jo bare at det er viktig i forkant av denne lagkonkurransen (hvor vi vet vi får søk på begrensa tid) at hundene virkelig får trening på det med å søke samtidig.

Helt til slutt fikk jeg prøvd ut en liten øvelse med ”nærsøk bakover” med Carmen. Og denne gangen var de lagt ut helt skjult, pluss at jeg passa på at hun hadde motvind. En av de andre kasta en tennisball til hver side for henne, bare noen meter unna. Oj, så vanskelig det ble for henne å forstå signalet mitt da. Hun satt virkelig lenge og lurte, men skjønte det til slutt. Konklusjonen er vel at jeg bør fortsette litt med at jeg legger ut så hun ser det, og får befesta dette nye signalet.

Kunne konstatere at alle tre hundene var temmelig slutt i hodet etter fire timer i skogen, og kjørte hjem med en trøtt og fornøyd hund.