Tidlig økt i dag, og vi var på den såkalte Skytebanen. Og det ble en varm dag, i motsetning til i går som var overskyet (perfekt hundevær).Vi begynte med å trene to grupper sammen, både Agneta og Bengt sin. Vi stilte opp på linje og gikk fot med hundene, først uten, og så med kast. Et og annet knall ble det, men Carmen klarte seg fint.
Så stilte vi opp i en L og skulle gå fra, til slutt at alle hundene satt igjen uten fører. Vi trente innkalling én og én, og det gikk fint.
Deretter sitt og bli. Det ble litt for tøft for Carmen, med en Flat hann sittende tett opptil…. så hun kom fykende til meg. Tilbake og stå hos hunden, gjøre henne trygg i situasjonen. Og til slutt gikk jeg ifra et stykke, hvor jeg stadig vekk tok kontakt med henne og minnet om sitt og bli.
Så delte vi oss opp i våre to grupper, og vi på vår gruppe hadde en økt med nærsøk. Instruktøren la ut skjulte, og Carmen og jeg var først i ilden. Null problem. Hun skjønte lenge før vi kom til området, at her lå det noe. Jeg sendte henne rett ut, sidelengs, og også bakover. Når det gjaldt det siste, forklarte instruktøren at hun da satte hunden med ryggen mot området, og selv stod med hendene på ryggen, og bare blåste nærsøksignal.
Akkurat sånn har jeg aldri gjort med Carmen, men hun skjønte umiddelbart hva hun skulle gjøre.
Så hadde vi en økt med markeringer inne i skogen, hvor vi økte avstanden etter den første. Det var flere terrengskifter på vei inn, blant annet noen store steiner. Carmen markerte klokkerent og hadde også fine avleveringer.
For øvrig tipsa instruktøren meg om dette med bruk av tennisball til belønning. At det kanskje kunne være en idé ikke å belønne på den måten underveis i momenter, men vente til slutt, for ikke å forstyrre henne.
Deretter delte vi oss i to ”team”. Carmen og Whip stod på linje. Det ble kasta en markering ganske langt ut, som ingen skulle hente umiddelbart. Whip fikk sitte og vente mens Carmen ble sendt til nærsøksområdet. Deretter fikk Whip hente markeringen. Så bytta de.
Fremmadsending mot nærsøk - med stopp underveis - det var dagens positive overraskelse. Jeg har jo trent fremmadsending, nærsøk og stopp som tre separate momenter. Men aldri satt momentene sammen. Det er jo litt skummelt å starte opp med å sette sammen momentene…
Ja, det var den overraskelsen… Jeg sendte den lille hunden min ut og blåste stopp. Hun bråstoppa, tverrvendte og avventa ny kommando. Flinke Carmen, det! Så blåste jeg nærsøk og hun lette og fant.
Neste gang jeg sendte henne ut blåste jeg ikke stopp, men bare direkte nærsøk. Instruktøren var opptatt av å ”reparere linja”, som hun kalte det. Altså etter å ”avbrutt” en linje med en eller annen øvelse ”underveis”, er det viktig å gjøre en øvelse hvor hunden får fullføre linja.
Hm… Jeg er kjempefornøyd med at Carmen stoppa så bra på fløyte. Og hun søkte jo bakover fra meg, men det var ganske sikkert fordi området var introdusert i forkant. I en ”skarp” situasjon spørs det vel om jeg hadde fått henne til å søke vekk fra meg, på avstand…
Tenker nok at det finnes bedre øvelser for det å kombinere nærsøk og stoppsignal. Ha hjelp av en kaster og legge en skjult liten dummy på en linje mellom ekvipasjen og kasteren. Så kan en jo blåse stopp når hunden er på vei ut til markeringen, for så å blåse nærsøk. MEN, det er vel litt lenger fram i tid, lillefrøkna har ikke kommet så langt enda….
Instruktøren brukte følgende kroppsspråk som signal til hunden for å få den til å søke nærsøk bakover: hun stod med hendene på ryggen og blåste nærsøk. Det fungerte også bra med Carmen. Men, nok en gang - nærsøksområdet var jo introdusert på forhånd…
Etter lunsj satt vi litt og så på en annen gruppe. Men, det ble så skrekkelig varmt, at vi tok tidlig ”kvelden” og dro tilbake til hytta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar