Dermed var i gang med kurset - endelig! Siden Carmen og jeg var på gruppe som starta til lunsj, hadde vi formiddagen fri. Jeg tok meg en tur og kikka på gruppa til den danske instruktøren Marianne, som trente på skytebanen.Hun snakka blant annet om dette med hvordan en skal reagere på en hund som stresser seg opp og en hund som varsler på folk som nærmer seg - ignorere, mente hun. Særlig ift det sistnevnte - fordi all oppmerksomhet kan bli en belønning for hunden, også kjeft….
Ellers var hun opptatt av farge på dummyer. Hun mente at hunden så oransje og rødt spesielt dårlig, så den fargen ville hun ikke bruke på markeringer og dirigeringer, bare på søk.
Etter lunsj starta kurset for Carmen - vi var på gruppe hos Agneta Strömswall. Sammen med 3 andre ekvipasjer; - en flat, en jaktgolden og en utstillingslabb. En fin liten gruppe, altså.
Hyggelige folk og hunder, og Carmen ble ikke redd for noen av dem, heldigvis.
Vi begynte med markeringer ut på et hogstfelt, med et par ”høydedrag”. Lagde oss tre områder hvor hundene først fikk hente hver sin. Deretter sendte vi på dirigeringer annenhver gang til hvert vårt område, og den fjerde hunden fikk hente en markering. Så rullerte vi.
For Carmen var denne øvelsen delvis suksess og delvis litt utfordring. Jeg synes hun har blitt flink til å markere, og særlig den ene markeringen i dag var fantastisk bra. Spikra dummyen i vanskelig terreng, og supereffektiv. På område nummer to fant hun noe som viste seg å bli dagens utfordring: BÆSJ!
Det var opptil flere slag der ute, elg, rådyr/sau og storfemøkk. Huff! Ugreit at hun er så interessert i det, og jeg håper det bare er en fase hun er i.
MEN, det som var fint på det andre området var at det gikk an å få henne forbi det fristende området. Altså, første gang jeg sendte måtte jeg kalle hjem fordi hun stoppa opp underveis og spist. Og da jeg sendte henne på nytt trykka jeg på med et ekstra ”gå” i det hun kom til fristelsen, og da var det som hun fikk et ekstra gir og spurta forbi.
Det samme skjedde på område tre, der jeg visste det lå noe møkk. Bra at det fungerer å gi henne beskjed når hun er der ute, på vei vekk fra meg. Jeg har jo hittil vært litt tilbakeholdende med å ta i bruk dette.
Så gikk turen videre til vannet. Vi stod på linje og det ble kasta to på vann og én på land. Så fikk de gå i tur og orden, og én av hundene skulle bare være passiv på hver omgang. Carmen var merkbart mer på enn hun hadde vært på land, men likevel konsentrert.
Først skulle hun hente den på land, og da måtte hun løpe foran rekka med tre ekvipasjer. Jeg var spent på om hun ville tørre det, men det gikk helt greit selv om hun på vei hjem tok en liten bue utenom Flaten.
Det virker som det er helt slutt på prinsessetaktene på det å gå ut i vann. Hun kaster seg uti med et stort plask.
Avleveringene fungerte strålende på land, men fra vann har jeg jo riste-problematikken. Jeg fikk en ekstra apport på slutten, og da gikk jeg veldig nærme vannet, så ble det suksess.
Deretter gikk vi til et nytt område og stilte oss opp i en firkant. Så kasta vi for hverandre. Dette området hadde også mye interessant møkk, og her fikk jeg gå inn å fortelle henne at sånn drittspising vil jeg ikke ha noe av. Ropte nei, løp ut etter henne og tok henne bestemt i kobbel og gikk tilbake til stamplass. Dette gjorde jeg et par ganger og tredje gangen løp hun rett til dummyen. MEN, da tok hun en liten æresrunde før avlevering.
Akkurat som hun er for myk til å skulle komme med noen ordentlig protest på møkk-forbudet, med at protesten kom ut i en ikke perfekt avlevering. Spennende å trene hund - det skjer noe hele tiden!
På slutten fikk vi trene markering over en liten pytt. Så la instruktøren ut en skjult mens hunden var på vei hjem. Og gjentok en skjult til. Dette fiksa Carmen helt strålende. Og jeg gikk så nærme vannet at jeg fikk bra avleveringer.
Som så ofte før snakka vi om dette med å bruke signal eller ikke på markering. Instruktøren ville ikke bruke håndsignal. Det hun derimot gjorde selv, fortalte hun, var å sette fram høyrefoten som et ritual for hunden og til å hjelpe til å styre i riktig retning.
Tilbake på hytta var Carmen stuptrøtt og inntok en slags bevisstløs tilstand i biabedden sin. Helt klart en slitsom dag for den lille prinsessehjernen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar