Dagens bilde er også fra da Carmen var 3 måneder.Jeg er jo ikke vant med at Carmen er pøbel, så stor var min overraskelse på ettermiddagens treningsøkt. Mulig hun synes det har blitt VEL kjedelig de siste par ukene, og jeg skal innrømme at treningsaktiviteten ikke har vært så høy. Jeg prøver å forklare henne at hun bare må leve med det, så lenge huset trengte å beises og Hemsedal er like rundt hjørnet…
Vel, jeg la opp treningen på den store fotballbanen i skogkanten i dag. Klokka, tenkte jeg - fint på kort gress. Men, du verden, den lille prinsessen knalla, spant av gårde i feil retning, spratt rundt i sirkler uten å komme hjem, kom ikke på innkalling osv. Helt uvanlig for Carmen alt sammen.
Jeg prøvde å høres streng ut, men lo litt inni meg. Det er noe med det å ha en så forsiktig hund som Carmen. Da kan det innimellom være greit å se at det også bor litt ”galskap” i hunden, og at hun tør å finne på pøbelstreker.
Vel, jeg fikk samla henne etter hvert, og vi gikk en del fot for å roe henne ned.
Så kasta jeg noen markeringer for henne inn i skogen, for å få terrengskifte-trening. På en av markeringene lette hun iherdig på feil sted. Til slutt kom hun gledestrålende fornøyd hjem - med noe, og det var ikke en dummy. Det var et ødelagt armbåndsur! Hun virka veldig fornøyd med funnet selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar