05.07 Endelig ordentlig bilbur!

Her i forrige uke fikk jeg endelig et ordentlig bilbur, spesialtilpassa bilen. Fant ut at jeg like gjerne kunne kjøpe et dobbeltbur, og være forberedt på framtida. Det blir jo en hund til etter hvert… Og ofte reiser en sammen med noen med hund. Skilleveggen er til å ta ut, så så lenge Carmen er alenehund (og etter at Corgy-gjesten har reist) kan hun få ha veldig stor plass.

Så litt drittprat….

Å få gjort fra seg er ikke bare bare - for Grevinnen, altså Lucy. Du verden, så sær! Jeg er jo vant til Carmen som bruker to minutter i hagen . Og når Carmen og jeg går tur er det ikke for at hun skal få gjort fra seg, men for at vi faktisk skal gå fra A til B, uten snusing og dobesøk.

På morgenen ble det jo greie på ting til slutt, men på ettermiddagen måtte jeg kapitulere til slutt. Etter 4 turer i varierende terreng mellom kl 15 og kl 19 hadde det fortsatt ikke skjedd noe.

Dagen i dag var for øvrig starten på prosjekt beise residensen. Lucy var veldig innstilt på å hjelpe til, men jeg måtte takke nei til de tilbudene hun hadde. Jeg trengte ikke hjelp til å passe på at naboene ikke prata for høyt - helt unødvendig å bjeffe på dem av den grunn. Heller ikke trengte jeg hjelp til å teste hvor godt ”dekkplasten” satt fast i terrassen min eller hvordan maskeringstapen smakte.

Da jeg skulle i gang med selve beisningen satte jeg opp kompostgrinder, så hun ikke kom til den delen av terrassen jeg befant meg på. Jeg så for meg katastrofer av type Corgy i beisspann. - Og et forklaringsproblem ovenfor eierne på ny farge på hunden deres.

Det fungerte fint at Carmen lå på rommet sitt og Lucy fikk gå ut og inn som hun ville.

På ettermiddagen tok vi oss en tur til senteret og de fine store plenene og jordene der. Siden jeg erfarte i går at det ikke var så lett å ha med Lucy ut på trening uten at hun ble frustrert, var tanken i dag å ta de ut av bilen annenhver gang. Det går jo fint når bilen står i skyggen.

Først var det Lucys tur. Vi gikk og vi gikk, men det ble som sagt ikke noe greie på noe do-besøk. Så fikk hun prøve seg på et par Agility-hinder; - mønet og vipphuska. Vet ikke om hun har prøvd noe sånt før. Hun er jo så mentalt stabil og lite redd for ting, så det gikk fint å lokke henne over med en godbit.

Carmen og jeg trente dirigering i dag. Først begynte vi med å lage et område ved noen telefonstolper i enden av en ”gate” mellom to åkre. Gikk ut sammen med henne og sendte. Økte avstanden, kommanderte sitt og bli, og la ut, og økte avstanden enda mer. Til slutt la jeg igjen to stk og økte avstanden enda mer, og enda mer. Det gikk fint, hun bytta ikke.

Deretter trente vi klokka. Hun gikk fint rett fram.

Carmen i bilen og Lucy ut. Nytt forsøk på lufting. Så gikk Lucy og jeg tilbake til telefonstolpene og la ut 2 dummyer. Lucy i bilen og Carmen ut. Jeg var spent på om hun huska området. På første forsøket skjønte jeg at jeg hadde starta litt for langt unna, siden hun skjena inn i åkeren. Gikk litt nærmere og da funka det fint. Økte avstanden, og det gikk også bra.