Da jeg kom hjem fra jobben i dag var det noe som ikke stemte i det hele tatt! Carmen lå stille i stolen sin og ville ikke komme ned. Og hun lå oppi sitt eget oppkast.
Fikk etter hvert overtalt henne til å komme ned, og da så det ut som hun klarte det med nød og neppe. Hun pesa og bare tusla sakte rundt omkring. Ville verken ha vann eller mat. Og hun hadde 40 i temperatur! Prøvde å ta en liten tur rundt i nabolaget og da kom hun sakte og småsjanglende bak meg. Da jeg kjente over henne fant jeg en vond og hard hevelse i juret hennes.
Huff - sånn kan man ikke ha det. Så ”mor” tok hunden i bilen og fór av gårde til klinikken med henne. Carmen hadde altså fått akutt jurbetennelse. Et litt underlig tidspunkt, ca 3 måneder etter løpetid. Hun har jo hatt innbilt drektighet, med stort jur, men det hadde gått tilbake. Kanskje valpebesøket her satte i gang hormonkjøret hos henne igjen?
På klinikken oppførte hun seg for øvrig bemerkelsesverdig greit. Hun var selvsagt ganske satt ut av feberen. Veterinæren klarte å klemme ut skikkelig puss fra den betente kjertelen.
Hun fikk sprøyter med antibiotika og med smertestillende, og jeg dro hjem igjen. En times tid etter behandlingen ville faktisk Carmen ha mat. Feberen sank, så temperaturen gikk ned i 38 grader. Ellers lå hun bare og sov og sov på kvelden. Det hadde nok tatt på skikkelig å gå hjemme her med feber mens jeg var på jobb.
Jeg skulle jo forsøke å melke henne. Dermed ble spisestuebordet midlertidig undersøkelsesbord. Men få ut noe av kjertelen; - det var vanskelig, det! Fikk jo vaska og massert med varmt grønnsåpevann, så kjertelen ble i alle fall mindre hard og hoven.
Jammen fikk prinsessen sove på rommet mitt i natt også - synes jeg måtte ha henne i nærheten, så jeg fikk fulgt med på at hun ikke ble dårligere igjen.
Fikk etter hvert overtalt henne til å komme ned, og da så det ut som hun klarte det med nød og neppe. Hun pesa og bare tusla sakte rundt omkring. Ville verken ha vann eller mat. Og hun hadde 40 i temperatur! Prøvde å ta en liten tur rundt i nabolaget og da kom hun sakte og småsjanglende bak meg. Da jeg kjente over henne fant jeg en vond og hard hevelse i juret hennes.
Huff - sånn kan man ikke ha det. Så ”mor” tok hunden i bilen og fór av gårde til klinikken med henne. Carmen hadde altså fått akutt jurbetennelse. Et litt underlig tidspunkt, ca 3 måneder etter løpetid. Hun har jo hatt innbilt drektighet, med stort jur, men det hadde gått tilbake. Kanskje valpebesøket her satte i gang hormonkjøret hos henne igjen?
På klinikken oppførte hun seg for øvrig bemerkelsesverdig greit. Hun var selvsagt ganske satt ut av feberen. Veterinæren klarte å klemme ut skikkelig puss fra den betente kjertelen.
Hun fikk sprøyter med antibiotika og med smertestillende, og jeg dro hjem igjen. En times tid etter behandlingen ville faktisk Carmen ha mat. Feberen sank, så temperaturen gikk ned i 38 grader. Ellers lå hun bare og sov og sov på kvelden. Det hadde nok tatt på skikkelig å gå hjemme her med feber mens jeg var på jobb.
Jeg skulle jo forsøke å melke henne. Dermed ble spisestuebordet midlertidig undersøkelsesbord. Men få ut noe av kjertelen; - det var vanskelig, det! Fikk jo vaska og massert med varmt grønnsåpevann, så kjertelen ble i alle fall mindre hard og hoven.
Jammen fikk prinsessen sove på rommet mitt i natt også - synes jeg måtte ha henne i nærheten, så jeg fikk fulgt med på at hun ikke ble dårligere igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar