04.07 Forberede treningsopplegg

Heldigvis ble andre natt med Lucy i hus litt roligere enn første. En del bjeffing i fm å få lufta dem ved midnatt, men ingen bjeffing i natt.

Siden jeg visste det ville bli en slitsom kveld for Lucy, tok vi det med ro på dagen. De firbente fikk slappe av inne mens den tobente drev med huslige sysler. En del av tida var Carmen på kjøkkenet, mens Lucy fikk gå ut eller inn som hun ville.

Carmen er ganske overbærende med henne, men det blir herjing ut av det hvis de får lov å ta noe særlig kontakt med hverandre. Og inne er det for tiden mattefritt, siden Lucy ikke er 100% renslig enda. Og da blir gulvet skrekkelig glatt og farlig for dem å leke på. Dermed er løsningen streng justis på at de får holde seg fra hverandre.

Det går greit, stort sett. Men, Lucy har fått ha på seg ”slips” deler av tiden - altså et kobbel som henger på slep, og som jeg kan få tak i hvis det tar av. For øvrig er det langt mindre bjeffing inne enn det var.

Jeg prøvde meg på en liten tur i nabolaget med begge to - i retrieverkobbel. Og det har nok Lucy aldri hatt på seg før. En utfordring, selvsagt å få begge til å gå pent i bånd…

Vi dro av gårde på trening ved et tjern i dag, sammen med noen treningskompiser. 4 tobente og 8 firbente var vi. 3 Golden, 3 jaktlabber, 1 Cocker og 1 Corgy. Det var et stykke å gå fra parkeringsplassen, og jeg må innrømme at jeg slet med å få mine to til å gå sivilisert i flokken. Ganske kult å komme med DEN gjengen med bikkjer, vi vakte nok litt oppsikt. Og Lucy har vel neppe opplevd å være på tur med en så stor hundeflokk?!

Det var bare 4 av hundene som skulle trenes. Litt utfordring, siden de som ikke skulle trenes, bidro med en del lyd. Noen ble bundet opp et stykke unna der vi holdt på, men jeg tok med meg Lucy helt bort til tjernet. Hun var ikke fornøyd med å bli bundet til et tre, og det gav hun høylydt uttrykk for. Ikke så lett å få stoppa det, heller. Lite annet å gjøre enn å overse det, faktisk.

Vi trente altså vannmarkering i dag. Over tjernet og langs med tjernet. Carmen ble litt høy av å se Kari og Ida i aksjon. Men, selve markeringssituasjonen klarte hun bra. Helt stødig, venta på signal, så (nesten) ikke på hånda mi, hoppa uti og svømte rett på. Så lette hun en del på land på den ene markeringen. Jeg tok sjansen på å blåse nærsøk da hun kom til rette stedet, etter å ha løpt litt fram og tilbake. Vet ikke om hun hørte på fløyta eller om hun fikk den i nesa, men hun fant den i alle fall.

Vi har fortsatt litt å jobbe med på avleveringer og risting. Noen ganger funker det å gå rolig fra henne, rundt et tre. Andre ganger rister hun seg selv om jeg gjør det. Det safete er å gå helt ned til vannkanten og ta imot.

På slutten tenkte jeg at Lucy skulle få snuse på myrvannet hun også. Men, hun feilberegna nok grunnen og plopp, så forsvant dyret med hodet først, helt under vannet. Hun kom seg kjapt opp igjen, rista seg og var klar for nye eventyr. Ikke mye som setter den lille tøffingen ut av fatning, nei!

Så var det å gå tilbake til parkeringsplassen igjen. Carmen ble litt elektrisk av at Emma gikk i nærheten av oss. Lucy hadde betraktelig lavere tempo på vei ned enn på vei opp. Men, selv om tempoet på begge frøknene var litt høyt, så gikk de veldig fint ved siden av hverandre, ingen forsøk på å leke med hverandre eller noe sånt.

Hjemme igjen var det tid for mat, og nå spiste Lucy all maten sin, om enn betraktelig tregere enn Carmen. Så gav jeg Carmen et tyggeben, noe hun så absolutt skulle ha for seg selv. Lucy fikk kraftig beskjed om å holde seg på avstand. Dermed fikk de hvert sitt griseøre isteden.

Så var det kvelden for de to - de lå rett ut og snorksov. Måtte omtrent riste i Lucy for å få henne ut i hagen for kvelden. Vel ute i hagen ville hun bare legge seg ned og sove videre.