Ikke så aktiv dag for hundene, men den tobente hadde en lang arbeidsdag i dag - med å beise hus hele dagen.
For første gang stengte jeg Lucy i buret sitt på dagen. Tok sjansen på det, siden det var så lite lyd i henne i går. Jeg venta et øyeblikk utenfor døra, og ganske riktig kom det et voff. Inn og fortelle at det ikke var lov, og da var det knepp tyst i timevis. Flinke Lucy, det!
Ellers kikka jeg litt på nettet i dag for å se på beskrivelse av Corgi. Her er hva jeg fant:
”Corgi var opprinnelig drivende gjeterhunder som drev storfe og sau med å bite det i hasene og bena. Welsh corgi cardigan er en robust, livlig, aktiv, utholden og oppmerksom hunderase som regnes som lojal, leken og rolig omkring barn. Som gjeterhunder flest trenger den rikelig med både psykiske og fysiske utfordringer for å trives maksimalt, men den tilpasser seg godt til de fleste typer boforhold (også mindre leiligheter). ”
At hun biter i bena har både Carmen og jeg fått merke. Når jeg går tur med begge to har hun en egen teknikk med å spenne ben på Carmen ved å ta tak i forbena hennes. Og er hun i pøbelhumør prøver hun seg på bena mine også. Av meg får hun selvsagt kontant beskjed om å slutte. Carmen, derimot, synes det er en morsom form for invitasjon til lek, og blir gjerne med på leken. Veldig kaotisk med fullt ”kobbel-snurr”, som dere sikkert kan tenke dere.
På slutten av dagen fikk Lucy gå ut og inn som hun ville, på forsiden av huset. Siden hun påtok seg jobben med å gjøre hullet i plenen enda større, ble hun begrensa til kun å være på terrassen og i gangen.
Det er jo grense for hvor mange flyttbare kompostgrinder jeg har, så det var et lite risikoprosjekt. Stikkord spann med beis og Corgi på samme område. Det gikk bemerkelsesverdig bra. Hun har jo ikke Carmens overdrevne fokus på meg og hva jeg driver med, så både kost og spann fikk være i fred.
Derimot meldte hun seg som vaktmester og måtte stadig si fra hvis hun hørte eller så naboen. Så, vi måtte ha noen diskusjoner der. Det ble en del ganger opp og ned av stigen, for å si det sånn…
For første gang stengte jeg Lucy i buret sitt på dagen. Tok sjansen på det, siden det var så lite lyd i henne i går. Jeg venta et øyeblikk utenfor døra, og ganske riktig kom det et voff. Inn og fortelle at det ikke var lov, og da var det knepp tyst i timevis. Flinke Lucy, det!
Ellers kikka jeg litt på nettet i dag for å se på beskrivelse av Corgi. Her er hva jeg fant:
”Corgi var opprinnelig drivende gjeterhunder som drev storfe og sau med å bite det i hasene og bena. Welsh corgi cardigan er en robust, livlig, aktiv, utholden og oppmerksom hunderase som regnes som lojal, leken og rolig omkring barn. Som gjeterhunder flest trenger den rikelig med både psykiske og fysiske utfordringer for å trives maksimalt, men den tilpasser seg godt til de fleste typer boforhold (også mindre leiligheter). ”
At hun biter i bena har både Carmen og jeg fått merke. Når jeg går tur med begge to har hun en egen teknikk med å spenne ben på Carmen ved å ta tak i forbena hennes. Og er hun i pøbelhumør prøver hun seg på bena mine også. Av meg får hun selvsagt kontant beskjed om å slutte. Carmen, derimot, synes det er en morsom form for invitasjon til lek, og blir gjerne med på leken. Veldig kaotisk med fullt ”kobbel-snurr”, som dere sikkert kan tenke dere.
På slutten av dagen fikk Lucy gå ut og inn som hun ville, på forsiden av huset. Siden hun påtok seg jobben med å gjøre hullet i plenen enda større, ble hun begrensa til kun å være på terrassen og i gangen.
Det er jo grense for hvor mange flyttbare kompostgrinder jeg har, så det var et lite risikoprosjekt. Stikkord spann med beis og Corgi på samme område. Det gikk bemerkelsesverdig bra. Hun har jo ikke Carmens overdrevne fokus på meg og hva jeg driver med, så både kost og spann fikk være i fred.
Derimot meldte hun seg som vaktmester og måtte stadig si fra hvis hun hørte eller så naboen. Så, vi måtte ha noen diskusjoner der. Det ble en del ganger opp og ned av stigen, for å si det sånn…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar