31.07 Hemsedal dag 6

I dag var det tid for den tradisjonelle working testen, som pleier å være siste dag her i Hemsedal. I år hadde vi fire poster ved de to tjernene. Jeg valgte å starte i BK; - vi har ikke noe høyere opp å gjøre foreløpig.

Agnetas post - 18 poeng
Dette var en enkeltmarkering ute på hogstfeltet etter å ha gått en liten bit fot. Det eneste som var å trekke for var at jeg brukte litt tid til å få henne til å sitte før jeg var klar. Hun løp rett ut og rett hjem.

Karins post - 19 poeng
Dette var en enkel dirigeringsøvelse. Det ble lagt ut en dummy som hunden så. Så skulle vi gå en liten runde fot før vi sendte. Carmen ble trukket ett poeng fordi hun ”dansa” litt fot. Det var nemlig så mye maur på stien, så hun måtte riste ett og ett ben… Det gikk helt greit å sende henne og blåse nærsøk.

Tronds post - 10 poeng
Her var det to enkeltmarkeringer. Først en på land - i hogstfeltet, så en på blankt vann.

Den på land fikk hun rett og slett ikke inn. Stamplass var rett bak en stor kvisthaug, og som så mange andre valgte hun å løpe utenom den. Og da hadde hun mista dummyen av syne, men fant til gjengjeld litt sauemøkk. Gamle synder kommer gjerne tilbake når hun er litt sliten…

Den på blankt vann gikk suverent. Men, jeg hjalp henne, satte meg på huk og ropte på henne. Åpenbart fikk jeg ikke noe trekk for det. Hun rista seg for øvrig, men uten å slippe dummyen.

Mariannes post - 20 poeng
Dette var en lang enkeltmarkering på hogstfelt. Carmen løp ganske så rett på og avleverte vakkert, så da ble det jo full pott!

Den lille prinsessen var dyktig sliten i dag. Hun var helt rolig og tyst, og for det meste konsentrert om oppgavene. Det var bare den lille runden med sauemøkk hun i grunn gjorde av feil. Ellers var hun veldig flink.

Oppsummering av kurset
Jeg sitter igjen med mange inntrykk og mye å tenke på i treningen framover. Ikke minst diskusjoner både på hytta og i teltet, med refleksjoner over dagens opplevelser er jo noe som hører med på et sånt kurs. I tillegg til det instruktøren har formidlet og det vi har gått igjennom i gruppene.

Jeg er jo såpass fersk i dette at det fortsatt er en utfordring å få koordinert armer og bein, tenke på hundens posisjon, tegn, signaler og tydelighet.

Fot er selvsagt noe en aldri blir ferdig med, og ikke minst å få det til å fungere i litt vanskelig terreng. Komme dit at hunden naturlig følger venstrebenet og sikter seg inn riktig enten en beveger seg sidelengs eller bakover. Bli flink til å lese terrenget og sørge for å stille seg sånn, både ved markeringer og ved utsending, at en hjelper hunden med å lykkes. Utfordrende å få til dette med raske fram-og-tilbake-forflytninger på linje.

Dirigeringssignalet begynner å bli ganske automatisert, og så sant hun fra før sitter i riktig posisjon, synes jeg dette begynner å funke bra. Det går også fint å støtte henne på vei ut. Markeringssignalet sliter jeg nok litt mer med. Det er det med å ha et ritual, bruke tegn, men uten at hun tar blikkontakt før hun går. Her trenger vi å jobbe mer med ritualet.

Jeg er veldig fornøyd med Carmens ro under kurset. Ikke det at hun pleier å pipe, men en vet jo aldri med en så ung hund, hva som kan komme fram med mange dagers kurs på rad. Hun har vært superkul! Jeg er også veldig fornøyd med at jeg så en så dramatisk bedring ift dette med å spise møkk. Tror jeg har klart å formidle at det er forbudt, selv om hun som sagt hadde et lite ”tilbakefall” i dag.

Både Carmen og jeg er ganske slitne etter en uke med kurs, og det skal bli godt med noen feriedager med ro og avslapping. Før august er i gang med både kurs og jaktprøver.

30.07 Hemsedal dag 5

Siste kursdag i dag. Vi var på myra og klarte oss akkurat uten regnvær, men med truende mørke skyer.

Også denne dagen var vi sammen med en annen gruppe og gikk på linje. Mye fram og tilbake, vendinger, stopp, uten at det skjedde noe. Så en runde med at førerne fikk hente og til slutt at hundene fikk hente. Instruktørene understreka at det som regel var vending mot venstre som ble riktig for at hunden skal få maksimal sikt mot der det skjer.

Vi etablerte et område ”bak” oss. Så bevega vi oss framover, og hunder som var rolige fikk hente. Vi snudde oss og sendte bakover.

Jeg synes Carmen fungerte fint på linja. Hun ble ikke trykka og lav, og hun ble heller ikke het. På et tidspunkt knalla nabohunden på Carmens markering. Da var jeg veldig fornøyd med at hun lot seg sende ut på nytt og fant dummyen.

Ellers var jeg veldig bevisst på forgående i dag. Har nemlig reflektert over at hun går bedre fot i lett terreng og kommet fram til at det er jeg som skaper litt kaos rundt bena når jeg selv må bevege meg i vanskelig terreng. Det var det med motorikken til den tobente, da…. Dermed blir agendaen å stresse ned selv, selv om det er vanskelig å fote seg.

Vi fikk trent på raske vendinger, siden det av og til ble kasta bak linja. Da er jo poenget å få snudd seg fort rundt, at hunden følger med venstrebenet og har sikt til å markere. Men ikke blir så høy at den knaller.

Carmen var for øvrig mindre opptatt av insekter i dag enn hun var forrige dagen på myra. Bra! Dessuten var hun også denne dagen helt tyst og lugn, noe jeg virkelig setter stort pris på.

Vi droppa å se på noen annen gruppe etter lunsj, men dro tilbake til fred og ro på hytta.

29.07 Hemsedal dag 4

Vi starta på området mellom det største og det minste tjernet i dag - og hadde kaster med oss som kasta på det lille. Først en enkeltmarkering på det lille. Så en enkeltmarkering på det store. Så dobbeltmarkering på de to kjente områdene og sende.

Carmen knalla én gang, men lot seg fint kalle tilbake umiddelbart.

Så var det hogstfeltet; - vi stod på linje. Så ble det kasta to markeringer, den siste hunden i rekka forflytta seg til plass nr 1 og sendte på den sist kasta. Så skulle hunden på plass nr 2 sende på den først kasta. Så flytta vi oss ett hakk bortover.

Dette ble jo en test på hvor godt vi tobente markerte. Og en test på hundenes minne. For Carmen ble dette litt vanskelig. For vanskelig oppgave? Hun trenger kanskje rett og slett å øve mer minne.

Kan jo tenke på som trening framover å trene markering på et område og legge igjen dummy til dagen etter - og gå tilbake og sende blindt.

Så fikk vi prøve oss på en dirigering der det nettopp hadde falt en markering - oppå haugen på hogstfeltet. Instruktøren fyrte av et skudd. Og på den tredje frammansendingen ble det ikke skutt. Denne oppgaven klarte Carmen suverent.

Deretter forlytta vi oss bort i skogen - til odden mellom de to store tjernene. Vi begynte med enkeltmarkeringer og det ble lagt igjen noen dummyer på det kjente området.

Så etablering av et nærsøksområde med tennisballer. Carmen holdt seg fint i det lille området.

Instruktøren kasta etter dette en markering på øya som hunden fikk hente og en på blankt vann som hunden fikk hente. Så ble det kasta en på øya, en på blankt vann, og hunden skulle gjøre nærsøket før den fikk hente vannmarkeringene; - den på blankt vann først.

Carmen hadde faktisk litt av de gamle prinsessefaktene i dag, med å nøle litt før hun gikk uti, men bare litt. Prøvde litt forskjellige framgangsmåter på avlevering fra vann i dag. Men, fortsatt har jeg ikke helt funnet nøkkelen til å unngå risting. Tror rett og slett at ”hold fast” ikke er godt nok befesta, så det er vel bare å ta fram vannslangen i hagen og forlange at hun skal holde fast selv om hun er våt.

Den avsluttende øvelsen var å sende på de dummyene som var lagt ut før vannmarkeringen. Dette klarte Carmen med glans!

Ellers var dagens gode nyhet atskillig mindre drittfokus. Jeg tok henne nemlig en runde før treninga og gikk bevisst til de største og ferskeste rukene jeg fant. Og fikk fortalt henne ettertrykkelig at det er helt forbudt å spise bæsj. Dette gjorde nok inntrykk. Jeg så at hun vek unna dritt vi passerte underveis, i hvert fall når hun gitt fot. Og på en av utsendingene på hogstfeltet så jeg også at hun tok en stor bue utenom noe dritt som lå rett foran henne.

28.07 Hemsedal fridag

”Litt” sen kveld for de tobente i går, så det ble litt sen start på dagen… Men FOR en dag det ble! Noen av oss dro av gårde på fjelltur; - 11 bikkjer og 9 mennesker på tur i 5 timer. 7 Labradorer, 3 Flat og 1 Golden Delvis gikk hundene i bånd, og delvis fikk de gå fritt.

Det er så deilig med disse retrieverne at de går så godt sammen. Ingen som bråkte med hverandre, for det meste bare fred og fordragelighet! Fint å se at Carmen ikke har noe problemer med fremmede hunder. Jeg trodde jo en stund hun var redd fremmede hunder, men har skjønt at det bare er en negativ opplevelse ift. én spesiell hund hun har.

Underveis på turen fant bikkjene diverse interessante dammer og pytter å bade i, og de var et syn der de boltra seg i vannet o g lekte med hverandre.

Etter lunsjpause på en topp gikk ferden ned igjen. Og på kvelden hadde vi temmelig slitne hunder alle sammen!

27.07 Hemsedal dag 2

Tidlig økt i dag, og vi var på den såkalte Skytebanen. Og det ble en varm dag, i motsetning til i går som var overskyet (perfekt hundevær).

Vi begynte med å trene to grupper sammen, både Agneta og Bengt sin. Vi stilte opp på linje og gikk fot med hundene, først uten, og så med kast. Et og annet knall ble det, men Carmen klarte seg fint.

Så stilte vi opp i en L og skulle gå fra, til slutt at alle hundene satt igjen uten fører. Vi trente innkalling én og én, og det gikk fint.

Deretter sitt og bli. Det ble litt for tøft for Carmen, med en Flat hann sittende tett opptil…. så hun kom fykende til meg. Tilbake og stå hos hunden, gjøre henne trygg i situasjonen. Og til slutt gikk jeg ifra et stykke, hvor jeg stadig vekk tok kontakt med henne og minnet om sitt og bli.

Så delte vi oss opp i våre to grupper, og vi på vår gruppe hadde en økt med nærsøk. Instruktøren la ut skjulte, og Carmen og jeg var først i ilden. Null problem. Hun skjønte lenge før vi kom til området, at her lå det noe. Jeg sendte henne rett ut, sidelengs, og også bakover. Når det gjaldt det siste, forklarte instruktøren at hun da satte hunden med ryggen mot området, og selv stod med hendene på ryggen, og bare blåste nærsøksignal.

Akkurat sånn har jeg aldri gjort med Carmen, men hun skjønte umiddelbart hva hun skulle gjøre.

Så hadde vi en økt med markeringer inne i skogen, hvor vi økte avstanden etter den første. Det var flere terrengskifter på vei inn, blant annet noen store steiner. Carmen markerte klokkerent og hadde også fine avleveringer.

For øvrig tipsa instruktøren meg om dette med bruk av tennisball til belønning. At det kanskje kunne være en idé ikke å belønne på den måten underveis i momenter, men vente til slutt, for ikke å forstyrre henne.

Deretter delte vi oss i to ”team”. Carmen og Whip stod på linje. Det ble kasta en markering ganske langt ut, som ingen skulle hente umiddelbart. Whip fikk sitte og vente mens Carmen ble sendt til nærsøksområdet. Deretter fikk Whip hente markeringen. Så bytta de.

Fremmadsending mot nærsøk - med stopp underveis - det var dagens positive overraskelse. Jeg har jo trent fremmadsending, nærsøk og stopp som tre separate momenter. Men aldri satt momentene sammen. Det er jo litt skummelt å starte opp med å sette sammen momentene…

Ja, det var den overraskelsen… Jeg sendte den lille hunden min ut og blåste stopp. Hun bråstoppa, tverrvendte og avventa ny kommando. Flinke Carmen, det! Så blåste jeg nærsøk og hun lette og fant.

Neste gang jeg sendte henne ut blåste jeg ikke stopp, men bare direkte nærsøk. Instruktøren var opptatt av å ”reparere linja”, som hun kalte det. Altså etter å ”avbrutt” en linje med en eller annen øvelse ”underveis”, er det viktig å gjøre en øvelse hvor hunden får fullføre linja.

Hm… Jeg er kjempefornøyd med at Carmen stoppa så bra på fløyte. Og hun søkte jo bakover fra meg, men det var ganske sikkert fordi området var introdusert i forkant. I en ”skarp” situasjon spørs det vel om jeg hadde fått henne til å søke vekk fra meg, på avstand…

Tenker nok at det finnes bedre øvelser for det å kombinere nærsøk og stoppsignal. Ha hjelp av en kaster og legge en skjult liten dummy på en linje mellom ekvipasjen og kasteren. Så kan en jo blåse stopp når hunden er på vei ut til markeringen, for så å blåse nærsøk. MEN, det er vel litt lenger fram i tid, lillefrøkna har ikke kommet så langt enda….

Instruktøren brukte følgende kroppsspråk som signal til hunden for å få den til å søke nærsøk bakover: hun stod med hendene på ryggen og blåste nærsøk. Det fungerte også bra med Carmen. Men, nok en gang - nærsøksområdet var jo introdusert på forhånd…


Etter lunsj satt vi litt og så på en annen gruppe. Men, det ble så skrekkelig varmt, at vi tok tidlig ”kvelden” og dro tilbake til hytta.

26.07 Hemsedal dag 1

Dermed var i gang med kurset - endelig! Siden Carmen og jeg var på gruppe som starta til lunsj, hadde vi formiddagen fri. Jeg tok meg en tur og kikka på gruppa til den danske instruktøren Marianne, som trente på skytebanen.

Hun snakka blant annet om dette med hvordan en skal reagere på en hund som stresser seg opp og en hund som varsler på folk som nærmer seg - ignorere, mente hun. Særlig ift det sistnevnte - fordi all oppmerksomhet kan bli en belønning for hunden, også kjeft….

Ellers var hun opptatt av farge på dummyer. Hun mente at hunden så oransje og rødt spesielt dårlig, så den fargen ville hun ikke bruke på markeringer og dirigeringer, bare på søk.

Etter lunsj starta kurset for Carmen - vi var på gruppe hos Agneta Strömswall. Sammen med 3 andre ekvipasjer; - en flat, en jaktgolden og en utstillingslabb. En fin liten gruppe, altså.

Hyggelige folk og hunder, og Carmen ble ikke redd for noen av dem, heldigvis.

Vi begynte med markeringer ut på et hogstfelt, med et par ”høydedrag”. Lagde oss tre områder hvor hundene først fikk hente hver sin. Deretter sendte vi på dirigeringer annenhver gang til hvert vårt område, og den fjerde hunden fikk hente en markering. Så rullerte vi.

For Carmen var denne øvelsen delvis suksess og delvis litt utfordring. Jeg synes hun har blitt flink til å markere, og særlig den ene markeringen i dag var fantastisk bra. Spikra dummyen i vanskelig terreng, og supereffektiv. På område nummer to fant hun noe som viste seg å bli dagens utfordring: BÆSJ!

Det var opptil flere slag der ute, elg, rådyr/sau og storfemøkk. Huff! Ugreit at hun er så interessert i det, og jeg håper det bare er en fase hun er i.

MEN, det som var fint på det andre området var at det gikk an å få henne forbi det fristende området. Altså, første gang jeg sendte måtte jeg kalle hjem fordi hun stoppa opp underveis og spist. Og da jeg sendte henne på nytt trykka jeg på med et ekstra ”gå” i det hun kom til fristelsen, og da var det som hun fikk et ekstra gir og spurta forbi.

Det samme skjedde på område tre, der jeg visste det lå noe møkk. Bra at det fungerer å gi henne beskjed når hun er der ute, på vei vekk fra meg. Jeg har jo hittil vært litt tilbakeholdende med å ta i bruk dette.

Så gikk turen videre til vannet. Vi stod på linje og det ble kasta to på vann og én på land. Så fikk de gå i tur og orden, og én av hundene skulle bare være passiv på hver omgang. Carmen var merkbart mer på enn hun hadde vært på land, men likevel konsentrert.

Først skulle hun hente den på land, og da måtte hun løpe foran rekka med tre ekvipasjer. Jeg var spent på om hun ville tørre det, men det gikk helt greit selv om hun på vei hjem tok en liten bue utenom Flaten.

Det virker som det er helt slutt på prinsessetaktene på det å gå ut i vann. Hun kaster seg uti med et stort plask.

Avleveringene fungerte strålende på land, men fra vann har jeg jo riste-problematikken. Jeg fikk en ekstra apport på slutten, og da gikk jeg veldig nærme vannet, så ble det suksess.

Deretter gikk vi til et nytt område og stilte oss opp i en firkant. Så kasta vi for hverandre. Dette området hadde også mye interessant møkk, og her fikk jeg gå inn å fortelle henne at sånn drittspising vil jeg ikke ha noe av. Ropte nei, løp ut etter henne og tok henne bestemt i kobbel og gikk tilbake til stamplass. Dette gjorde jeg et par ganger og tredje gangen løp hun rett til dummyen. MEN, da tok hun en liten æresrunde før avlevering.

Akkurat som hun er for myk til å skulle komme med noen ordentlig protest på møkk-forbudet, med at protesten kom ut i en ikke perfekt avlevering. Spennende å trene hund - det skjer noe hele tiden!

På slutten fikk vi trene markering over en liten pytt. Så la instruktøren ut en skjult mens hunden var på vei hjem. Og gjentok en skjult til. Dette fiksa Carmen helt strålende. Og jeg gikk så nærme vannet at jeg fikk bra avleveringer.

Som så ofte før snakka vi om dette med å bruke signal eller ikke på markering. Instruktøren ville ikke bruke håndsignal. Det hun derimot gjorde selv, fortalte hun, var å sette fram høyrefoten som et ritual for hunden og til å hjelpe til å styre i riktig retning.

Tilbake på hytta var Carmen stuptrøtt og inntok en slags bevisstløs tilstand i biabedden sin. Helt klart en slitsom dag for den lille prinsessehjernen.

25.07 Endelig Hemsedal!

Én ting er å pakke bilen når en bare skal pakke sine egne greier, men når en skal ha med passasjer med hund er det jo spennende å se om alt får plass. Men, jammen fikk vi plass til alt sammen. Og det nye dobbeltburet mitt kom til sin rett, med en ekstra Flat som nabo til Carmen.

Supert å komme opp til Mølla sportell og treffe ”hele Retriever-Norge”. Og endelig, etter tre tidligere år som observatør på kurs i Hemsedal, var det min tur til å føre hund!

Synes nettopp jeg var her med Carmen som liten valp, også har det alt gått et år…!

24.07 Hoppe gjerde?

En liten forglemmelse etter husbeisingen - og grinda på forsiden av huset stod åpent. Vips, så var Carmen på utsiden av gjerdet.

”Mor” ropte innstendig… og det jeg først tolka som ulydighet, var faktisk bare et forsøk på å finne veien inn igjen. Det den lille prinsessen gjorde var å følge gjerdet på utsiden, inn i naboens hage, og til hun fant et sted med lite nok hekk og buskas til å hoppe over og inn i hagen min igjen!

Et elegant svev over 90 cm gjerde - dermed vet jeg det, hoppe over gjerdet kan hun gjøre hvis hun vil.

Carmen var egentlig påmeldt utstilling i dag, men jeg trakk henne. Fant ut for et par uker siden at hun ikke var klar for å bli håndtert av en fremmed dommer. Så vi får nok heller ha et langtidsperspektiv på å trene på akkurat dette. Å stå pent og se på en godbit og vifte med halen lærte hun på et par dager, - det er ikke vanskelig.

MEN, å finne seg i et fremmed menneske som skal kjenne over kroppen hennes er verre… Særlig hvis de kommer brått på, og det kan jo en dommer gjøre..

Vi dro likevel på utstillingen, for å få litt miljøtrening og treffe kjente.

23.07 Carmen pøbel

Dagens bilde er også fra da Carmen var 3 måneder.

Jeg er jo ikke vant med at Carmen er pøbel, så stor var min overraskelse på ettermiddagens treningsøkt. Mulig hun synes det har blitt VEL kjedelig de siste par ukene, og jeg skal innrømme at treningsaktiviteten ikke har vært så høy. Jeg prøver å forklare henne at hun bare må leve med det, så lenge huset trengte å beises og Hemsedal er like rundt hjørnet…

Vel, jeg la opp treningen på den store fotballbanen i skogkanten i dag. Klokka, tenkte jeg - fint på kort gress. Men, du verden, den lille prinsessen knalla, spant av gårde i feil retning, spratt rundt i sirkler uten å komme hjem, kom ikke på innkalling osv. Helt uvanlig for Carmen alt sammen.

Jeg prøvde å høres streng ut, men lo litt inni meg. Det er noe med det å ha en så forsiktig hund som Carmen. Da kan det innimellom være greit å se at det også bor litt ”galskap” i hunden, og at hun tør å finne på pøbelstreker.

Vel, jeg fikk samla henne etter hvert, og vi gikk en del fot for å roe henne ned.

Så kasta jeg noen markeringer for henne inn i skogen, for å få terrengskifte-trening. På en av markeringene lette hun iherdig på feil sted. Til slutt kom hun gledestrålende fornøyd hjem - med noe, og det var ikke en dummy. Det var et ødelagt armbåndsur! Hun virka veldig fornøyd med funnet selv.

22.07 Fremmadsending i kabelgate

Bildet er av Carmen for ett år siden...

Omsider kom det litt finvær igjen - så det går an å få avslutta beising av huset. Dermed ble det ingen lang treningsøkt med Carmen; vi satsa på kvalitet og ikke kvantitet i dag…

Først gå pent i bånd til kabelgata ”vår” - et ypperlig treningssted jeg har funnet i skogen like ved. Gå pent i bånd er ikke det samme som å gå fot. Jeg tenker at Carmen må gjerne gå i egne tanker, så lenge hun følger meg uten å stramme båndet. For å gjøre det litt enklere for både Carmen og meg, har jeg alltid det samme korte kobbelet når hun skal gå pent i bånd. Dermed vet vi begge hvor langt det rekker, og det skal som sagt ikke være stramt.

Vi har ”friska opp” kompetansen på det å gå pent i bånd i det siste, jeg synes det hadde sklidd litt ut. Carmen hadde visst fått den oppfatning at så lenge hun bare tok et baklengs kjempehopp med jevne mellomrom, var det helt greit å dra litt i kobbelet innimellom. Dermed måtte jeg forklare henne at det faktisk ikke var greit med ”rykk-og -napp” oppførsel i kobbel. Og hun er jo så enkel, den lille prinsessen, så en tydelig forklaring var alts som skulle til. Og nå er vi tilbake der vi vil være.

I kabelgata trente vi fremmadsending, med større og større avstand. På slutten la jeg igjen to, og det gikk fint uten at hun bytta.

21.07 Kastehjelp

På kvelden hadde jeg treningshjelp. Carmen og jeg var i familieselskap, blant annet med de tre tantebarna på 9, 7 og 6 år. De ville som vanlig veldig gjerne være med ut og lufte Carmen.

”Litt” utfordrende med 3 stk som så veldig gjerne ville holde i kobbelet. Og alle ville selvsagt gjerne hjelpe til å kaste. Så det fikk de gjøre på omgang. Og de som ikke kasta måtte holde seg bak meg og Carmen.

Vi fant et område med skikkelig høyt buskas og flytta oss litt rundt i terrenget. Carmen, som egentlig er litt redd barn, var rett og slett superkul. Hun søkte og lette, helt uaffisert av barn ute i feltet.

Det mest utrolige var da minstejenta på 6 satte i gang med noen skikkelig høyfrekvente skrekk-skrik, samtidig som hun løp rundt seg selv og fekta med armene fordi Carmen kom løpende rett mot henne i full fart. Og Carmen lette bare videre!

Ellers konstaterte jeg at Carmen ble flinkere og flinkere til å markere og søke ”smått” for hvert kast. Etter hvert var hun veldig kjapp med å finne den bittelille dummyen i det høye buskaset. Jeg tenker at dette må ha vært en veldig bra trening med tanke på å motvirke at hun søker stort på markeringer.

For øvrig hilste Carmen på en diger Rotweiler hann på morgenturen i dag. Han er på Carmens alder og virker snill og grei med andre hunder. Det som var moro var at Carmen ikke fantes redd. Hun var bare nysgjerrig på ham og ville lukte og bli kjent. Selvsagt gjorde hun noen sprett i kobbelets lengde, særlig hvis han prøvde å snuse på henne, men hun gikk ikke unna. Hun syntes tydeligvis at han var fin, og det var jo hyggelig.

20.07 Feltsøk - igjen!

Nytt forsøk på feltsøk i dag. Og denne gangen bant jeg henne lenger bort i skogen, så hun ikke kunne se at jeg la ut. Og var nøyere med fot-kommandoen da jeg bant henne løs. Hun tok ivrig overvær langt unna feltet og var veldig klar for oppgaven.

Nå får jeg vel etter hvert velge nye områder, og se om hun fortsatt forstår oppgaven. Samtidig tenker jeg at det sikkert ikke er lurt å gjøre for mye av denne søkstreningen - vil jo ikke ha det store søket på markeringene. Det er mye spring i bena på denne turbohunden….

På kvelden var vi sosiale igjen. Carmen var veldig kontaktsøkende ovenfor gjesten og brøt stadig inn i inntaket av ost og vin - og ville ha oppmerksomhet. Jeg tenker at det er greit at hun kan få ha en del frihet ift å hilse på andre mennesker. Ønsker jo at hun skal ha større trygghet, bruke kortere tid på å være skeptisk i møte med nye folk, og utvikle sine sosiale evner.

Gjesten syntes at Carmen var veldig sosial og kontaktsøkende. Bra!

19.07 Feltsøk

Dagens bilde er av IWT vinnerlaget fra Sverige.

Begynner å kjenne på at datoen for debut i BK nærmer seg… Og tenkte at jeg måtte prøve meg på et lite feltsøk i dag. Dro til samme sted som forrige uke og la ut de bittesmå dummyene. Lot henne se at jeg gikk ut i feltet, men uten å kaste noe eller lage lyd.

Carmen var supermotivert. Så motivert at hun stakk av gårde - altså knalla, så fort jeg bant henne løs fra treet. Hm… Vi måtte selvsagt ta en del runder med fot før hun fikk lov til å starte på feltsøket. Hun syntes tydeligvis at feltsøk var veldig morsomt!

Jeg er opptatt av dette med størrelse på dummyene. Det er en litt vanskelig balansegang. Jeg håper jo å få ned tempoet litt, få henne til å søke nøyere ved å bruke bittesmå apporter. MEN, hun får et mye dårligere grep på disse små enn de med normal størrelse. Mer sleivete, og tendens til tygging, akkurat som når hun apporterer tennisball.

På kvelden fikk vi for øvrig besøk. Bra for Carmen med folk som kommer i hus. Hun trenger jo stadig påfyll på det med sosial trening.

18.07 IWT Dag 2

Justlike Drottning Margerete - Carmens faster

Justlike Kronprins Frederik - Carmens farbror

Dagens bilder er av Carmens onkel og tante - fra Justlike; Justlike Drottning Margerete og Justlike Kronprins Frederik. De var på samme lag.

Bedre vær, men samtidig dårligere hundevær i dag. Sol, og mer bekymring for hunder i bil. Jeg var på stadige runder i dag, og flytta også på noen biler etter som sola bevega seg.

Jeg hadde blant annet 4 valper som måtte ut, og koste meg med oppdraget. Særlig gjorde det inntrykk når jeg skulle lufte en gjeng på 3 stk Flat fra samme kull. De var jo bare helt herlige! Ikke noe tull i det hele tatt. Gikk kjempefint å ta ut alle tre på én gang og lufte dem. Bra reklame for rasen!

Det ble også en del bæring av vann og tilbud om vann til de som satt i burene sine.

Heldigvis gikk det greit, ingen som led noen nød.

Ny konkurransedag i dag - altså ingen finale, men 5 nye poster. Og tenk - svenskene vant! Vinnerlaget bestod av følgende ekvipasjer:
Inga-Lena Djurberg - SE J(J)CH Searover Kit's Dike
Bengt Djurberg - SE J(J)CH Jobeshill Iago
Leif Liljeblad - SE J(J)CH Lockthorn Tiddle

Så var det ”bare” å rydde området for noen av oss i Hovedkomiteen, mens andre kjørte dommerne til middag/flyplass eller oppdaterte IWT-siden.

Den fullstendige oversikten over arrangementet, deltagere og poeng, samt masse fine bilder finnes her:

http://www.iwt2010.no/

Carmen og jeg er slitne begge to etter helgen. Det var godt å komme hjem til en avslappende kveld…..

17.07 IWT Dag 1

Heiagjeng

Ett av de fem norske lagene; Asbjørn, Grethe og Erling

Fie til Mette F

Sjakk til Berit G

Veldig bra hundevær i dag - dvs overskya og under 20 grader.

29 lag fra 6 land, hovedsakelig Norden, men også Tyskland og Sveits. 3 hunder på hvert lag og 5 poster de skulle gjennom i løpet av dagen. Merkeringer og dirigeringer, hovedsakelig på land.

Utrolig gøy å få være til stede på et sånt arrangement. Snakke med deltagere fra fjern og nær, heie på våre 5 norske lag. Se mange dyktige hunder og hundeførere.

Ellers hadde jeg i oppdrag å se etter en del av medhjelpernes hunder, at de hadde skygge og vann, og lufte dem. Heldigvis var jo været greit i dag, så vi hadde ikke noen problemer med for varme biler.

En lang konkurranse-dag var til slutt over, og et tysk lag leda etter dag 1.

Dermed var det å komme seg tilbake til hotellet, installere Carmen på rommet og delta på festmiddagen. Våre flinke fotografer hadde vært ute i felten hele dagen, tatt bilder og deretter satt sammen et lysbildeshow som rulla og gikk under middagen - til stor oppmerksomhet fra middagsgjestene. Bra jobba, Kari, Linn og Tormod!!

16.07 Hotell!

Tar med et bilde som illustrerer helgen - tatt av Kari, av Justlike Furious Ferret - på laget som endte på andre plass.

Dermed var vi i gang med siste innspurt til IWT. Og vi i hovedkomiteen skulle bo på hotell hele helgen. Carmen er jo ganske hotellvant, men hun har aldri opplevd før å bo på hotell sammen med SÅ mange andre hunder. Det krydde jo av retrievere - tilhørende både medhjelpere og deltagere på arrangementet.

En av medhjelperne hadde overhørt en av de andre hotellgjestene spekulere over om det muligens kunne vært årsmøtet for anorektiske labradorer. Eh.. Vedkommende som sa det kan umulig ha observert min hund spise, for å si det sånn. Men, tynne er de jo, mange av dem, selv om de har matlyst…

Vel, vi begynte for øvrig med å ta en gjennomgang på prøveområdet på Kalnes. Medhjelpere ble delt i team og fikk være med dommer og Steward på den posten de skulle hjelpe til på, og avklare oppgavene før det hele braker løs lørdag. Fotografene fikk tatt en runde rundt og planlagt hvordan de skulle legge opp fotograferingen. Medhjelperne fikk utdelt klær og vi avklarte morgendagens parkering.

Godt endelig å være i gang etter over et halvt år med planlegging!

15.07 Besøk - igjen!

Carmen og jeg er heldige som har et aktivt sosialt liv, og som kan ha besøk av hvem vi vil! Og i dag fikk vi besøk igjen. Og kunne nyte sommeren, reker og hvitvin på terrassen. Kveldens gjest skulle overnatte og hadde med seg en diger Berner Sennen tispe. Carmen syntes nok gjestehunden var lovelig diger og litt skummel. Særlig når Berneren også hadde høy haleføring og brummet litt.

MEN, det virker som hun takler bedre at hunder sier ifra og vil holde henne litt på avstand enn at det er overstadig lekne.

Så, Carmen gikk i fine buer utenom den store gjesten.

14.07 Melke labrador

Hadde vel ikke trodd det - at jeg skulle få daglige erfaringer med å melke labrador! Det går for øvrig riktig bra. Carmen er så flink, så! Hun ligger helt rolig og ser ut som hun synes det er godt å bli stelt med. Og jeg får ut litt ”guff” hver gang jeg melker henne.

På kvelden fikk Carmen og jeg besøk. Det var jo så deilig vær, så de tobente nøt sommeren ute i hagen med noe godt i glasset. Og Carmen syntes det var helt greit med besøk og slappa av på terrassen.

13.07 Akutt jurbetennelse

Da jeg kom hjem fra jobben i dag var det noe som ikke stemte i det hele tatt! Carmen lå stille i stolen sin og ville ikke komme ned. Og hun lå oppi sitt eget oppkast.

Fikk etter hvert overtalt henne til å komme ned, og da så det ut som hun klarte det med nød og neppe. Hun pesa og bare tusla sakte rundt omkring. Ville verken ha vann eller mat. Og hun hadde 40 i temperatur! Prøvde å ta en liten tur rundt i nabolaget og da kom hun sakte og småsjanglende bak meg. Da jeg kjente over henne fant jeg en vond og hard hevelse i juret hennes.

Huff - sånn kan man ikke ha det. Så ”mor” tok hunden i bilen og fór av gårde til klinikken med henne. Carmen hadde altså fått akutt jurbetennelse. Et litt underlig tidspunkt, ca 3 måneder etter løpetid. Hun har jo hatt innbilt drektighet, med stort jur, men det hadde gått tilbake. Kanskje valpebesøket her satte i gang hormonkjøret hos henne igjen?

På klinikken oppførte hun seg for øvrig bemerkelsesverdig greit. Hun var selvsagt ganske satt ut av feberen. Veterinæren klarte å klemme ut skikkelig puss fra den betente kjertelen.

Hun fikk sprøyter med antibiotika og med smertestillende, og jeg dro hjem igjen. En times tid etter behandlingen ville faktisk Carmen ha mat. Feberen sank, så temperaturen gikk ned i 38 grader. Ellers lå hun bare og sov og sov på kvelden. Det hadde nok tatt på skikkelig å gå hjemme her med feber mens jeg var på jobb.

Jeg skulle jo forsøke å melke henne. Dermed ble spisestuebordet midlertidig undersøkelsesbord. Men få ut noe av kjertelen; - det var vanskelig, det! Fikk jo vaska og massert med varmt grønnsåpevann, så kjertelen ble i alle fall mindre hard og hoven.

Jammen fikk prinsessen sove på rommet mitt i natt også - synes jeg måtte ha henne i nærheten, så jeg fikk fulgt med på at hun ikke ble dårligere igjen.

12.07 Et lite barn

Carmen fikk være med ut på hytta i dag - og besøke broren min med familie - blant annet minstemann på 21 måneder.

Jeg var spent på hvordan Carmen ville oppføre seg, og vi tok det gradvis og pent. Tok henne ut av bilen mens junior satt på armen til far. Så ble Carmen satt tilbake i bilen. Og til slutt fikk hun komme bort der vi satt og drakk kaffe.

I begynnelsen virka hun som en magnet på den lille gutten, som var nysgjerrig og litt redd på én gang. Etter hvert ble han litt mindre interessert, og da la Carmen seg ned og sov.

Alt i alt var jeg veldig fornøyd. Tror det rett og slett er sånn at det går kjempefint for henne å venne seg til ett og ett barn. Men, hun klarer ikke å generalisere til at alle barn er ufarlige og greie…

På kvelden kom det for øvrig et heidundrendes tordenvær - ikke opplevd maken siden jeg flytta til Ås. Det var så kraftig at jeg tok Carmen inn på soverommet, og hun fikk sove på gulvet der. Visste jo ikke om hun kunne komme til å reagere på det. Hun brydde seg ikke om drønnene i det hele tatt, heldigvis!