Skikkelig moro å ha med Carmen på fellestrening - hun skikker seg så bra. Veldig opptatt av meg. Samtidig full av fart. Ikke spesielt interessert i de andre hundene, men ikke redd for dem heller. Tyst og avbalansert. Ikke noe tusling på innkalling, nei - full fart, glad og fornøyd hjem.Godt å se at hun har både respekt for og tillit til meg - at jeg har klart å behandle henne rettferdig.
Vi delte oss i to grupper, og min gruppe stilte oss i en firkant i skogen og kasta for hverandre. Det var litt utfordrende for Carmen, siden jeg kasta for en hund som trengte mye påvirkning for å få vekket interessen. Dermed ble det litt sterkt for Carmen. Jeg tok henne litt i bånd når jeg kasta, men for det meste var hun løs.
Carmen fikk prøvd seg på et par-tre dobbeltmarkeringer i dag. Det gikk overraskende bra, faktisk. Det vanskeligste var en enkelmarkering i nedoverbakke, slik at den forsvant ”over kanten” og hun ikke kunne se nedslaget.
Den ene dobbeltmarkeringen var for øvrig litt vanskelig, fordi de falt så tett, og jeg ville bestemme hvilken hun skulle ta først. Et typisk eksempel på at det er krevende å legge opp den perfekte progresjonen i hundetreningen. I den nevnte situasjonen ble jeg veldig imponert over at hun var så styrbar. Ganske lett å sikte henne inn mot det rette nedslaget. Også mulig å kalle henne inn når hun dro til feil sted.
Ellers observerte jeg at avleveringene hadde en tendens til å bli mer ”rufsete” med tennisball enn med dummy. Så jeg gikk over til å bruke bare dummies med Carmen.
Så ble det jo mye fot, da, på vei inn og ut av skogen og underveis. Nyttig øvelse en aldri blir ferdig med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar