Sesongen starta i dag; - altså avdelingens ordinære fellestreninger. Vi starta med å introdusere jakttrening for deltagerne på valpekurset; - som altså også går på tirsdager.
Det var SÅ deilig å være ordentlig ute i skogen fri for snø. Herlig å gå i lyng istedenfor å vasse i det hvite elendet.
Etter demonstrasjonen for valpene delte vi oss litt opp, og en treningskompis og jeg kasta for hverandre. Carmen fikk enkeltmarkeringer ute i lyngen, på ganske kort avstand. Jeg syntes hun markerte bra, selv om hun tok blikk-kontakt med meg før hun løp ut. Hent ei lyng er jo en helt ny opplevelse for henne. Dirigering til samme sted gikk også helt suverent.
Ellers fikk jeg trent MASSE fot i skogsterreng i dag, og det er kjempenyttig. Jeg synes hun har blitt veldig mye flinkere de siste ukene til å følge venstrebenet mitt. Og nå som snøen er borte er det enklere å unngå at hun snuser.
På slutten av treningen fikk jeg for øvrig demonstrert hvor fantastisk god Carmen er på sitt og bli. Jeg hadde satt igjen ryggsekken min 50-60 meter unna der vi etter hvert hadde stamplass. De andre ble stående og prate, så jeg kommanderte Carmen sitt og bli og gikk for å hente ryggsekken. Det jeg ikke hadde regna med var at gjengen avslutta praten og kom gående i min retning. Og der satt lille Carmen igjen helt alene, tålmodig og venta. Helt til jeg ropte på henne. Flinke, lille prinsesse!
Det var SÅ deilig å være ordentlig ute i skogen fri for snø. Herlig å gå i lyng istedenfor å vasse i det hvite elendet.
Etter demonstrasjonen for valpene delte vi oss litt opp, og en treningskompis og jeg kasta for hverandre. Carmen fikk enkeltmarkeringer ute i lyngen, på ganske kort avstand. Jeg syntes hun markerte bra, selv om hun tok blikk-kontakt med meg før hun løp ut. Hent ei lyng er jo en helt ny opplevelse for henne. Dirigering til samme sted gikk også helt suverent.
Ellers fikk jeg trent MASSE fot i skogsterreng i dag, og det er kjempenyttig. Jeg synes hun har blitt veldig mye flinkere de siste ukene til å følge venstrebenet mitt. Og nå som snøen er borte er det enklere å unngå at hun snuser.
På slutten av treningen fikk jeg for øvrig demonstrert hvor fantastisk god Carmen er på sitt og bli. Jeg hadde satt igjen ryggsekken min 50-60 meter unna der vi etter hvert hadde stamplass. De andre ble stående og prate, så jeg kommanderte Carmen sitt og bli og gikk for å hente ryggsekken. Det jeg ikke hadde regna med var at gjengen avslutta praten og kom gående i min retning. Og der satt lille Carmen igjen helt alene, tålmodig og venta. Helt til jeg ropte på henne. Flinke, lille prinsesse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar