Carmen i Jerven-sekken; bilder tatt av Marita
Mio
Ida
DuvaNok en dag med fellestrening; - denne gangen var vi på Nesodden. Livet på sitt beste, det - hyggelige treningskompiser og flotte hunder!
Vi tilpassa treninga til nivået på de enkelte hundene og hjalp hverandre med forskjellige øvelser. For Carmens del fikk hun stå en del på linja og se på at andre jobba. Hun fikk også gått en del fot, til dels løs, over de delvis snødekte jordene.
Så fikk vi prøvd oss på markeringer med terrengskifte i dag også. For første gang ble Carmen forstyrra av noe rådyrbæsj da hun var på vei hjem med dummyen. Og det går jo ikke an; - så det gav jeg henne beskjed om, at sånn vil vi ikke ha det. Forhåpentligvis er det en kortvarig (hormonell?) fase hun er i.
Ellers må jeg jobbe med egen koordinasjon og tålmodighet når jeg sender henne. Hun skal pent vente på både armsignal og kommando; - ikke gå bare på armen min. Ingen vits i å jukse her! Også skal hun jo helst holde blikket på dummyen og ikke ta øyekontakt med meg etter at kastet har gått. Også på dirigering vil jeg jo at hun skal skue utover i riktig retning. Akkurat dette med å holde blikket utover gikk bra etter hvert. Jeg tok sjansen på å tøye strikken litt og lot henne sitte noen sekunder og vente før jeg kommanderte henne.
Siden hun tydeligvis var sliten etter i går, fikk hun også ligge mye i Jerven sekken sin og slappe av mens andre holdt på. Og jeg kunne gå fra henne og ta bilder, hun ble fint liggende i sekken sin. For første gang gikk jeg også fra henne og kasta for kompisene mens hun ble liggende på plassen sin. Fine, lille Carmen, det!
På slutten fikk Carmen prøvd seg på nærsøk på miniatyr-dummies hun ikke hadde sett blitt lagt ut. Jeg tok henne med ut i området og satte henne sitt og bli. For sikker hets skyld gikk jeg litt rundt henne og gjemte en tennisball først. Gikk 4-5 meter unna og blåste henne i søk. Hun søkte iherdig og fant først tennisballen. Og kom fint hjem med den.
Deretter sendte jeg henne ut og blåste nærsøk når hun kom fram til området. Hun søkte fint og kom gledestrålende hjem med - en pinne! Masse skryt for det, selvsagt. Antagelig lå den like ved en dummy og det var pinnen hun fikk tak i. Lille, søte hunden min!
Sendte henne en tredje gang og hun fant en dummy. Og da gav jeg meg, mens suksessen var på topp.
Dette har vært en suveren påske, med mye hundetrening og fine dager!
Vi tilpassa treninga til nivået på de enkelte hundene og hjalp hverandre med forskjellige øvelser. For Carmens del fikk hun stå en del på linja og se på at andre jobba. Hun fikk også gått en del fot, til dels løs, over de delvis snødekte jordene.
Så fikk vi prøvd oss på markeringer med terrengskifte i dag også. For første gang ble Carmen forstyrra av noe rådyrbæsj da hun var på vei hjem med dummyen. Og det går jo ikke an; - så det gav jeg henne beskjed om, at sånn vil vi ikke ha det. Forhåpentligvis er det en kortvarig (hormonell?) fase hun er i.
Ellers må jeg jobbe med egen koordinasjon og tålmodighet når jeg sender henne. Hun skal pent vente på både armsignal og kommando; - ikke gå bare på armen min. Ingen vits i å jukse her! Også skal hun jo helst holde blikket på dummyen og ikke ta øyekontakt med meg etter at kastet har gått. Også på dirigering vil jeg jo at hun skal skue utover i riktig retning. Akkurat dette med å holde blikket utover gikk bra etter hvert. Jeg tok sjansen på å tøye strikken litt og lot henne sitte noen sekunder og vente før jeg kommanderte henne.
Siden hun tydeligvis var sliten etter i går, fikk hun også ligge mye i Jerven sekken sin og slappe av mens andre holdt på. Og jeg kunne gå fra henne og ta bilder, hun ble fint liggende i sekken sin. For første gang gikk jeg også fra henne og kasta for kompisene mens hun ble liggende på plassen sin. Fine, lille Carmen, det!
På slutten fikk Carmen prøvd seg på nærsøk på miniatyr-dummies hun ikke hadde sett blitt lagt ut. Jeg tok henne med ut i området og satte henne sitt og bli. For sikker hets skyld gikk jeg litt rundt henne og gjemte en tennisball først. Gikk 4-5 meter unna og blåste henne i søk. Hun søkte iherdig og fant først tennisballen. Og kom fint hjem med den.
Deretter sendte jeg henne ut og blåste nærsøk når hun kom fram til området. Hun søkte fint og kom gledestrålende hjem med - en pinne! Masse skryt for det, selvsagt. Antagelig lå den like ved en dummy og det var pinnen hun fikk tak i. Lille, søte hunden min!
Sendte henne en tredje gang og hun fant en dummy. Og da gav jeg meg, mens suksessen var på topp.
Dette har vært en suveren påske, med mye hundetrening og fine dager!
Wow, for et flott bilde av Mio!!
SvarSlett