Dagen jeg hadde grua meg til lenge - røntgen av hofter og albuer på Follo Dyreklinikk. Ikke så rart, siden røntgen-opplevelsen med Betty var en grusom historie. Så stygge hofter at selv utrente jeg så på lang avstand at noe var vesentlig galt.Vel, Carmen derimot, er jo helt annerledes enn Betty på så mange måter, også helsemessig. Så, for å gjøre en lang historie kort - kunne verken veterinærene på klinikken eller jeg se noe galt på bildene av henne. Siden hoftebilder er forholdsvis enkle å tolke, slapper jeg ganske av ift. dem. Der kan det ikke være snakk om annet enn A eller B, så vidt jeg kan skjønne.
Albuer er verre å bedømme, så der slapper jeg ikke av før jeg ser resultatet fra NKK.
Ellers syntes ikke Carmen det var helt greit å være på veterinærklinikken. Det ble litt mange som søkte kontakt med henne, satte seg på huk osv. Hun liker jo bedre å bli oversett enn å være sentrum for oppmerksomheten. Jeg får bare fortsette å trene på dette med at hun skal være trygg i sånne omgivelser. For øvrig var vekta i dag 22 kg.
Hjemme igjen og fortsatt groggy etter dop og oppvåkningssprøyte, ble den lille prinsessen pleiet etter alle kunstens regler. Oppi biabedden, på saueskinnet og med teppe over seg sov hun fort i sin dypeste søvn. Foran vedovnene som ble fyrt opp. Varmt og godt skulle hun ha det. Etter en liten matpause fortsatte hun å sove…
Jeg er kjempeletta over at hoftene hennes ser bra ut. Men, tør ikke helt slippe gleden løs, før jeg vet at albuene er bra også. Forhåpentligvis har jeg en frisk unghund som jeg skal få mange, mange gode år og fine opplevelser sammen med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar