Vi traff jo på både joggere og syklister, men det går fint å få Carmen inn på fot når vi møter noen. Ellers vet jeg ikke annen råd enn å la henne løpe ”fri”. Det blir for mye mas hvis jeg skal få henne til å løpe ved benet mitt, synes jeg. Men, jeg holder et våkent øye med henne og tillater IKKE at hun går inn i skogen., Hun har å holde seg på stien, foran eller bak meg. Og hun får ikke lov å være i jaktmodus.
Det siste fikk vi en liten utfordring på i dag. Jeg fikk nemlig øye på noe rart et stykke foran oss på stien. Det så ut som en rot med en merkelig fasong og lå helt stille, ca 70-100 meter fram. Jo mer vi nærma oss, jo rarere syntes jeg det var. Så jeg tok Camen i bånd før hun var blitt oppmerksom på ”rota” - som altså viste seg å være et ekorn! Den hadde selvsagt oppdaga oss, og ”frosset” - stod altså helt stille til vi var ganske så nær. Carmens alle urjakt nstinkter våkna til fulle av det svært så interessante byttet., da ekornet altså byksa inn i skogen.
På vei hjem møtte vi en ekvipasje vi har hilst på før - en dame med en kastrert kongepuddel. Både dama og hunden har tidligere vært svært så tålmodige med Carmens litt ufine og forskrekkede atferd i møte med andre hunder. Også denne gangen tok vi oss tid til at alle roa seg helt ned. Så slapp vi de to - og FOR en lykke. De passa ypperlig til å leke med hverandre. Første gangen noen hadde klart å løpe fra ham, fortalte eieren meg. De raste rundt og rundt oss og Carmen spratt med letthet fra ham innimellom buskene.
Flere ganger kalte jeg henne inn underveis i leken, og hun kom virkelig som ei kule på innkallingen. Også selv om han ble igjen inni skogen. På slutten møtte vi noen folk; da også kom Carmen løpende hjem, mens puddelen gikk bort til folka. Er kjempefornøyd med å ha så bra innkalling på henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar