Ut i skogen i dag også, eller rettere sagt var vi på jordet ved siden av Åse. Herlig trening, - og vi fikk testa de ungen hundene litt. Carmen var på en gruppe med diverse raser; - Golden, Flat og Toller.
Vi trente lange markeringer først. Jordet skrånte bratt nedover mot en liten bekk. På andre siden av bekken var litt buskas. Og der stod kasteren. Det vi så på samtlige var at de sprang motiverte i veg, forserte bekken, og så var det liksom helt slutt på problemløsningen…
Det så ut som Carmen tenkte ”Shit, hva hendte nå, - jeg skjønner ikke hvor jeg er hen, jeg. Falt det ikke noe her da??” Så måtte hun altså lete en stund, men hun holdt seg i området. Til slutt gav hun opp og kom hjem. Kasteren løftet litt på dummyen, ny runde og funn.
Vi fortsatte kvelden gjennom å sende til samme område. Og vi så at hundene ble mer og mer sikre. Og etter hvert bare jumpa de over bekken og braste inn i buskaset, for de visste jo at den lå der.
Vi fikk også trent dirigering til samme område. Det gikk kjempefint med Carmen. Hun var mye løs i dag også. Men, når de ikke var i jobb ville Åse at de skulle være i kobbel. Et signal til hunden om å slappe av, nå skal vi ikke jobbe.
Så trente vi på å fokusere på apportene og ikke på vår egen hund. Vi gikk i ring og hadde én dummy til sammen på oss fire som var på gruppe. De tre som ikke hadde dummyen måtte holde øye med den som hadde den og som etter hvert kasta (inn i sirkelen). Jeg så på Carmen at hun gikk bedre fot når jeg fokuserte på kasteren, og ikke på henne, for da gikk jeg sikkert mer avslappa.
Trente også litt på avleveringer. Åse anbefalte å fortelle Carmen hvor jeg ville ha dummyen. Bøye meg litt ned, gå bakover og holde fram hendene - og det fungerte veldig bra.
Dette var siste kvelden av kursets første del. Neste gang blir i midten av mai. Men før det skal jeg jo til Brårud igjen - med rekruttlaget!
Vi trente lange markeringer først. Jordet skrånte bratt nedover mot en liten bekk. På andre siden av bekken var litt buskas. Og der stod kasteren. Det vi så på samtlige var at de sprang motiverte i veg, forserte bekken, og så var det liksom helt slutt på problemløsningen…
Det så ut som Carmen tenkte ”Shit, hva hendte nå, - jeg skjønner ikke hvor jeg er hen, jeg. Falt det ikke noe her da??” Så måtte hun altså lete en stund, men hun holdt seg i området. Til slutt gav hun opp og kom hjem. Kasteren løftet litt på dummyen, ny runde og funn.
Vi fortsatte kvelden gjennom å sende til samme område. Og vi så at hundene ble mer og mer sikre. Og etter hvert bare jumpa de over bekken og braste inn i buskaset, for de visste jo at den lå der.
Vi fikk også trent dirigering til samme område. Det gikk kjempefint med Carmen. Hun var mye løs i dag også. Men, når de ikke var i jobb ville Åse at de skulle være i kobbel. Et signal til hunden om å slappe av, nå skal vi ikke jobbe.
Så trente vi på å fokusere på apportene og ikke på vår egen hund. Vi gikk i ring og hadde én dummy til sammen på oss fire som var på gruppe. De tre som ikke hadde dummyen måtte holde øye med den som hadde den og som etter hvert kasta (inn i sirkelen). Jeg så på Carmen at hun gikk bedre fot når jeg fokuserte på kasteren, og ikke på henne, for da gikk jeg sikkert mer avslappa.
Trente også litt på avleveringer. Åse anbefalte å fortelle Carmen hvor jeg ville ha dummyen. Bøye meg litt ned, gå bakover og holde fram hendene - og det fungerte veldig bra.
Dette var siste kvelden av kursets første del. Neste gang blir i midten av mai. Men før det skal jeg jo til Brårud igjen - med rekruttlaget!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar