Carmen har altså hatt sin første løpetid og runda året. Har hun blitt voksen? Nei, det har hun jo ikke, men hun har blitt voksnere. Og hun har forandra seg litt etter løpetida, synes jeg. Hun har begynt å sparke bakut etter å ha gjort fra seg. Det gjorde hun jo ikke tidligere.Jeg synes vel også at hun generelt har blitt litt mindre elektrisk. Og hun blir stadig tryggere på sine omgivelser, enten det er snakk om barn eller hunder.
På ettermiddagen hadde Carmen og jeg premiere - på joggetur. Hun har jo aldri vært med på noe sånt og for den tobente var det MINST 2 år siden sist. Formen til den tobente? Ja, den kan man jo tenke seg etter 2 år. Den firbente? Hun var knapt andpusten etter 4 km.
Carmen syntes umiddelbart at dette var noe rare greier og tok noen skikkelig kenguruhopp. Men ganske fort skjønte hun ”greia” og løp så lett på foten ved siden av meg. Det nytta jo ikke å holde ”her”-regimet, så jeg ble nødt til å la henne løpe ”fri”. Men, hun holdt seg jo like i nærheten likevel, bare litt lenger fram enn når vi går.
Det er bare SÅ fantastisk at den jævla snøen er borte! Joggesko, fuglesang, myke skogsveier, grønt og passe varmt. Herlig! Dette skal vi gjøre mer av. Foreløpig er jo formen min en garanti for at Carmen ikke blir overanstrengt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar