Robbie
Iver
Litt snodig å komme fykende rett fra kurs, og ”overta” hunden som Kari hadde passa i 2 dager, for så å konkurrere i cupen… Men, som vanlig oppførte den lille hunden min seg helt eksemplarisk, både i ventesituasjonen og i konkurranse.
Vi tråkka til med 20 poeng i dag og vant klassen vår. Gjett om jeg er fornøyd!! For å sitere en kommentar jeg fikk av en Rogalending på FaceBook - Alt ordner seg for de kjekke!
Ellers var det mange bra resultater i Åpen klasse i dag. Og i Elite var det Fie som gikk av med seieren - gratulerer!
Etter cupen var det bare å returnere til kurset i Oslo. Og siden jeg fortsatt var på det vrange hotellet, måtte jeg ta en liten kjøretur til Tonsenhagen med Carmen for å plassere henne hos ei venninne for natta. Et litt spennende prosjekt, siden Carmen aldri hadde vært der før, og knapt hilst på Springerspaniel Lorang på 3 år.
De to hundene var et SYN. Lorang prøvde så godt han kunne å sjarmere Carmen i senk. Han slikka henne inni øra og i panna. Og Carmen lot ham holde på. Men, da han prøvde å ri på henne sa hun meget bestemt ifra, at det ville hun ikke ha noe av. Hun knurra på en måte jeg aldri har hørt før. Ikke usikker, men tvert imot bestemt.
Carmen fikk altså overnatte på et fremmed sted. Det hadde gått aldeles utmerket.
Litt snodig å komme fykende rett fra kurs, og ”overta” hunden som Kari hadde passa i 2 dager, for så å konkurrere i cupen… Men, som vanlig oppførte den lille hunden min seg helt eksemplarisk, både i ventesituasjonen og i konkurranse.
Vi tråkka til med 20 poeng i dag og vant klassen vår. Gjett om jeg er fornøyd!! For å sitere en kommentar jeg fikk av en Rogalending på FaceBook - Alt ordner seg for de kjekke!
Ellers var det mange bra resultater i Åpen klasse i dag. Og i Elite var det Fie som gikk av med seieren - gratulerer!
Etter cupen var det bare å returnere til kurset i Oslo. Og siden jeg fortsatt var på det vrange hotellet, måtte jeg ta en liten kjøretur til Tonsenhagen med Carmen for å plassere henne hos ei venninne for natta. Et litt spennende prosjekt, siden Carmen aldri hadde vært der før, og knapt hilst på Springerspaniel Lorang på 3 år.
De to hundene var et SYN. Lorang prøvde så godt han kunne å sjarmere Carmen i senk. Han slikka henne inni øra og i panna. Og Carmen lot ham holde på. Men, da han prøvde å ri på henne sa hun meget bestemt ifra, at det ville hun ikke ha noe av. Hun knurra på en måte jeg aldri har hørt før. Ikke usikker, men tvert imot bestemt.
Carmen fikk altså overnatte på et fremmed sted. Det hadde gått aldeles utmerket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar