Nok et bilde fra da prinsessen var liten.
Vi var kun 5 av 9 fra kullet som hadde møtt opp i dag, men du verden så fint vi hadde det! Selv om været ikke akkurat viste seg fra sin beste side; - vel, det regna bare litt. Ikke verre enn at det gikk fint å trene uten å bli våte.
Vi starta som vanlig med tannvisning. Carmen klarer å sitte stille mens jeg håndhilser. Og hun er tilgjenglig for å bli hilst på, men klarer ikke å stå/sitte stille når det kommer en bort til henne.
Så trente vi på å gå på linje i skogen. Det er det faktisk første gang jeg har gjort med Carmen, - altså i skogen. Hun klarte seg veldig fint, og gikk stort sett løs. Gikk fint fot, ingen knallforsøk da dummes ble kasta. Den enste utfordringen var at hun gjerne ville gnage litt på strå vi måtte gå gjennom. Hun er jo knapt vant med å jakttrene i skogen, så det er litt nytt med disse plantene etter vinteren…
Anita hadde lagt opp en merka løype så vi fikk trene fot i terrenget, én og én ekvipasje skulle gå løypa. Jeg gikk med Carmen løs, og det gikk faktisk helt suverent. Hun ser ut til å skjønne ganske bra at det er det venstre benet mitt hun skal holde øye med, også når jeg går i bratte oppover eller nedoverbakker. At hun ikke får lov å hoppe ned eller opp skrenter, men må gå sammen med meg.
På slutten før lunsjen gikk Anita inn i skogen og skjøt noen skudd. Vi ble bare stående og prate i en sirkel. Så kom hun nærmere og nærmere og skjøt. Alle hundene klarte seg kjempefint!
Etter lunsj tok vi en runde med utsending. Diskusjonen gikk på om hunden skjønte kommandoen eller ikke. Og om hunden kunne ha en tendens til å ”fryse” i sitten, og ikke ville bevege seg ut/bakover. Jeg har ikke sett noen sånne tendenser hos Carmen, så jeg følte ikke jeg hadde behov for å kaste og kommandere ut umiddelbart, for å få inn ordet. Så, jeg trente sånn som jeg har gjort på torsdagskurset, ved å legge ut dummy og få henne til å snu seg riktige veien. Det gikk fint å sette henne 5 meter fra meg og kommandere henne.
MEN; avleveringene har ikke blitt bra etter løpetida, så det får jeg ta en ny runde med fokus på. Hun har tendens til å ville springe forbi, sånn som hun gjorde tidligere.
Vi trente også stoppsignal. Det var vanskelig for meg bare å si ”fri” til Carmen og få henne til å løpe inn i skogen. Hun lukte lunta med én gang og holdt seg ved bena mine. Så jeg gikk ut i skogen og gravde litt i bakken. Gjorde området interessant. Og da fikk vi til en ordentlig øvelse. Hun stoppa fint og raste ut etter tennisballen. Og hun ble ganske elektrisk av øvelsen - viste at påknappen er like under skinnet på henne.
Etter litt avsluttente nærsøksøvelse sammen med Anita satte jeg nesa hjemover mot Norge. Nok en fantastisk Sverige-tur!
Vi var kun 5 av 9 fra kullet som hadde møtt opp i dag, men du verden så fint vi hadde det! Selv om været ikke akkurat viste seg fra sin beste side; - vel, det regna bare litt. Ikke verre enn at det gikk fint å trene uten å bli våte.
Vi starta som vanlig med tannvisning. Carmen klarer å sitte stille mens jeg håndhilser. Og hun er tilgjenglig for å bli hilst på, men klarer ikke å stå/sitte stille når det kommer en bort til henne.
Så trente vi på å gå på linje i skogen. Det er det faktisk første gang jeg har gjort med Carmen, - altså i skogen. Hun klarte seg veldig fint, og gikk stort sett løs. Gikk fint fot, ingen knallforsøk da dummes ble kasta. Den enste utfordringen var at hun gjerne ville gnage litt på strå vi måtte gå gjennom. Hun er jo knapt vant med å jakttrene i skogen, så det er litt nytt med disse plantene etter vinteren…
Anita hadde lagt opp en merka løype så vi fikk trene fot i terrenget, én og én ekvipasje skulle gå løypa. Jeg gikk med Carmen løs, og det gikk faktisk helt suverent. Hun ser ut til å skjønne ganske bra at det er det venstre benet mitt hun skal holde øye med, også når jeg går i bratte oppover eller nedoverbakker. At hun ikke får lov å hoppe ned eller opp skrenter, men må gå sammen med meg.
På slutten før lunsjen gikk Anita inn i skogen og skjøt noen skudd. Vi ble bare stående og prate i en sirkel. Så kom hun nærmere og nærmere og skjøt. Alle hundene klarte seg kjempefint!
Etter lunsj tok vi en runde med utsending. Diskusjonen gikk på om hunden skjønte kommandoen eller ikke. Og om hunden kunne ha en tendens til å ”fryse” i sitten, og ikke ville bevege seg ut/bakover. Jeg har ikke sett noen sånne tendenser hos Carmen, så jeg følte ikke jeg hadde behov for å kaste og kommandere ut umiddelbart, for å få inn ordet. Så, jeg trente sånn som jeg har gjort på torsdagskurset, ved å legge ut dummy og få henne til å snu seg riktige veien. Det gikk fint å sette henne 5 meter fra meg og kommandere henne.
MEN; avleveringene har ikke blitt bra etter løpetida, så det får jeg ta en ny runde med fokus på. Hun har tendens til å ville springe forbi, sånn som hun gjorde tidligere.
Vi trente også stoppsignal. Det var vanskelig for meg bare å si ”fri” til Carmen og få henne til å løpe inn i skogen. Hun lukte lunta med én gang og holdt seg ved bena mine. Så jeg gikk ut i skogen og gravde litt i bakken. Gjorde området interessant. Og da fikk vi til en ordentlig øvelse. Hun stoppa fint og raste ut etter tennisballen. Og hun ble ganske elektrisk av øvelsen - viste at påknappen er like under skinnet på henne.
Etter litt avsluttente nærsøksøvelse sammen med Anita satte jeg nesa hjemover mot Norge. Nok en fantastisk Sverige-tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar