18.04 Briller?

Noen som enkelt klarer å se forskjell på hunden til høyre for den gule, og den enda til høyre for den igjen? Ida er lengst til venstre - og hun ble sittende....

"Vilt"parade

Sofi, Carmen og Mio

Mio

Ida

Sofi

Hm - når en skriver blogg er det jo alltid et spørsmål om hvor mye jeg skal skrive - særlig om de gangene jeg driter meg ut. På den andre side, hvis noen som leser dette gleder seg over feil jeg gjør, så er det dem vel unt, for da kan de umulig ha mye å glede seg over!

Planen var å starte dagen med en joggetur. Være ute sånn ca 3 kvarter, tenkte jeg. Etter å ha løpt i skogen en drøy halvtime, begynte jeg å skjønne at jeg faktisk ikke ante hvor jeg var. Ikke hadde jeg sett et eneste veiskilt, heller. Jada, jeg VET jeg mangler stedsans, men til info synes selv de ”innfødte” her at det kan være vanskelig å finen fram i skogen.

Dessuten har jeg hatt lite mulighet til å bli kjent i skogen i nærområdet. Jeg har jo bare bodd her siden oktober, og mesteparten av tida har det vært vinter, skiløyper og umulig å komme seg inn i skogen.

Da jeg til slutt kom meg ut av skogen og ut på en asfaltvei fikk jeg øye på et gårdsbruk jeg dro kjensel på, og skjønte at jeg var en del km hjemmefra. Sånn kan det gå! Dermed ble turen på nærmere 2,5 timer isteden. Og vi gikk den siste 1,5 timen. Ble i hvert fall bra trim denne morgenen!

Så var det jakttrening hos Mona, denne søndagen også. Og da slo Winsevik til med dagens andre blemme. Vi begynte med litt jaktlydighet, blant annet sitt og bli på linja. 2 brune, 1 gul og 5 svarte Labradorer - og en Flat. Av labradorene var 3 stk jaktlabbtisper. Og ikke SÅ lett å se forskjell på dem på avstand.

Vel, nå må en jo forvente av en som trener hund at vedkommende faktisk kjenner igjen sin egen hund?!!? Vi trente altså sitt og bli på linja. Jeg syntes Carmen var SÅ flink som ble sittende selv om to andre svarte hunder raste rundt på jordet. Det eneste jeg syntes var litt rart var at ”Carmen” kikka uavbrutt på Kari og ikke på meg…! Etter hvert begynte folk å lure på hvorfor jeg skrøt av Ida og ikke fikk inn hunden min….

Forklaringen på feiltagelsen min var nok en glipp ift at jeg hadde med kamera, tok bilde av Ida og ikke fikk med meg at Carmen løp av gårde utenfor mitt ”fokusfelt”. Treningskompisene fikk seg en god latter, og jeg har fått beskjed om at dette kommer de ikke til å glemme…

Akkurat hva som skjedde forut for at hun stakk av gårde var nok en annen hund som løp i nærheten av henne. Hun synes jo fort det blir litt skummelt med andre hunder helt tett på.

Etter lydigheta trente vi nærsøk og markeringer, - og minne. Jeg prøvde meg med Carmen på et nærsøkområdet som var ”blindt” Det gikk kjempefint, faktisk! Ellers fikk jeg også prøvd at en annen sendte ut hunden sin i det Carmen var på vei hjem med dummy. Det takla hun veldig bra, heldigvis! Jeg har jo vært litt spent nettopp på sånne situasjoner, - og lurt hvordan hun ville reagere, som er såpass vek.

Hjemme igjen, gikk Carmen rett i sovemodus.