Jeg er generelt forsiktig med Peder - mtp å ikke gi ham for heftige opplevelser for tidlig. Prøver å være flink til å planlegge godt de potensielt heftige sakene
som kan dukke opp. Men, ikke alt lar seg planlegge og noen ganger klarer en å kløne det til selv.
Idag skulle han bare få oppleve et myrvann og ta seg et bad hvis han ville. Plutselig fikk han øye på noe blått i vannkanten og løp interessert bort - en død
nøtteskrike, viste det seg. Dermed ble det plutselig apportering av vilt på programmet. Heldigvis kom han fint og avleverte, og fikk den derfor igjen et par ganger.
Siden jeg hadde planlagt at Carmen skulle få noen vannapporter etterpå prøvde jeg å “snike ut” en dummy på en liten øy et par meter ut i vannet, altså uten
at Peder skulle oppdage det. Lyden av nedslaget gjorde Peder interessert, men ikke mer enn at han fint ble med meg videre. MEN, den tobente hadde jo glemt å tenke på vinden og at vi måtte gå samme vei tilbake. Så, da
vi nærma oss fikk lille valpen vind av dummyen og la resolutt på svøm den lille biten over til øya. Søkte intens, plukka opp dummyen i et fint grep, og tok et “tigersprang” tilbake i et forsøk på å hoppe 2 meter.
Landa i vannkanten - og kom og avleverte, sånn ca samtidig med at han rista seg.
På ettermiddagen fikk Peder kose seg med sin yndlingshobby - bruke labbene til å få ut nok vann av den lille badebalja til at han klarer å velte den, og så apportere
den.
For øvrig var vi en tur på Krukkegården idag og fikk tak i en etterligning av en japansk lykt, laget av betong. Denne har jeg plassert i tissebingen. Tanken er
at den skal bli en “tisse-statue” som Peder kan tisse på når han begynner å løfte på benet. Vil jo ikke at han skal tisse på hekker, blomster og busker i hagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar