18.05 Fot-trening

Jeg har vel egentlig aldri tidligere helt fått til det der med fot-trening.... Carmen var så redd for alt da hun var liten at hun helt av seg selv holdt seg tett ved meg, og jeg trente ikke fot. Hun bare var der helt av seg selv. Også angra jeg jo på det da hun vokste til, at jeg ikke hadde begynt å trene tidligere.

Med Petra prøvde jeg virkelig, men hun var “hakke gal” som liten valp. Og det var som å prøve å longere en villhest. Hun kasta seg fram i alle retninger, og jeg var redd hun skulle skade nakken alvorlig. Jeg husker at jeg bar henne mye som valp, for det var nesten umulig å komme seg framover ellers.

Tora var kjempeflink på posisjonstrening, men jeg oppdaga litt for sent at det var mye stress involvert i belønning med godbiter. Dessuten beherska hun ikke å gå fot før jeg begynte med annen trening, så hun var altfor full av forventning til apportering.

Vel, med Peder har jeg store ambisjoner om at han skal bli god på å gå fot. Og jeg har tro på å begynne tidlig, fordi jeg tenker at det er mindre som skal til for å få det til når en begynner tidlig. Det betyr selvsagt ikke at vi holder på lenge, men vi tar flere pass med noen minutter av gangen, - med såkalt traskefot. Altså å gå og gå, uten forventning, uten kommandering, og med lugn og ro.

Det gjelder å begynne på litt enkelt underlag, og asfalt er vel det enkleste. MEN, jeg har funnet ut at strekningen mellom leiligheten og bilen ikke nødvendigvis er enkel selv om det er asfalt - fordi det er så mye annet som skjer. F eks nabohunder som bjeffer.

Idag dro jeg til en liten asfaltplass i nærheten - med en åpen grusplass etter et bygg som er revet på den ene siden og en stor plen på den andre siden. Ingen folk der, og altså ingen forstyrrelse. Jeg sørger for at han er lugn og kul, og ikke tar øyekontakt med meg før vi begynner å gå. Tar noen vendinger til høyre og venstre. Prøver litt forskjellig tempo, men ikke noe sakte mars, det er for vanskelig foreløpig. Kan prate litt lugnt med ham, men ingen godbiter.

Har på kobbel og vanlig halsbånd. Etterhvert som han begynner å bli god på det, kan jeg gå over til retrieverbånd, har jeg tenkt. Vil at det skal være så behagelig som mulig å ha på seg, nå i starten, i tilfelle han plutselig stopper opp eller spretter framover.

Vi gjentok et par økter med traskefot før og etter dagens tur i skogen - altså på den fine og myke skogsveien. Det som var litt artig var at da jeg gikk på stien i skogen begynte han, mer enn før, og søke opp foten og gikk ganske lange strekninger på eget initiativ, altså uten kobbel, fint fot.

Så, det ser ut som det begynner å skje noe. Vi trener jo også på andre “momenter” med foten - f eks at han skal finne plassen ved foten min når han kommer løpende til meg ute, bakpartskontroll med omvendt potteskjuler og også ro ved fot..