09.05 Calmness leads to reward

For meg er filosofien om “Calmenss leads to reward” viktig i hundetrening av en retriever. Vi krever ekstremt mye av en ferdig utlært hund i jakta - en ganske ekstrem veksling mellom aktivitet og passivitet. Som regel er de født med gode evner til aktivitet, mens passivitet er noe vi må bruke tid på å lære dem.

Når det gjelder HVORDAN vi skal lære dem dette, tenker jeg at det er lurt med konsekvens. Altså at konsekvensen av at de er rolige og avslappa er at de får noe de ønsker seg. Og det valpen ønsker seg er som regel mat eller aktivitet. Dermed prøver jeg å bruke en hver anledning til å gi ham belønning for passivitet.

Og Peder blir bedre og bedre på å slappe av.

Jeg har skrevet mye om dette med fóring tidligere. Han sovner ofte før han får mat. Kanskje våkner han igjen før jeg rekker å fore, men han er alltid veldig lugn når jeg setter ned skåla. Og, som jeg har nevnt tidligere - det at jeg går inn på kjøkkenet er rene sovemedisinen.

Så har jeg brukt litt mer tid på å finne fram til en bra måte å gjøre det på når vi skal ut av gangdøra. Jeg får ikke til noen veldig stor ro om morgenen når begge skal ut og må på do. Her forlanger jeg bare lydighet - at han sitter pent og lar være å bite hverken på Carmen eller skoene mine, så jeg får på meg yttertøy og sko.

MEN, når det er bare ham og meg og jeg er på vei ut på tur med ham går det an å bruke mer tid. Jeg har sørga for at det ikke er noe som er lett tilgjengelig å bite på, altså at gangen er veldig kjedelig. Og begynte med å bare stå der og se på mobilen. I starten var han masete og utålmodig. Da belønna jeg med å gå ut så fort han satte seg ned og var tyst. Deretter øka jeg kriteriene og venta på at han skulle legge seg ned. Når har vi kommet så langt at han har begynt å legge seg ned med hodet på forbena ganske raskt når vi kommer ut i gangen.

Han sovner ofte på fanget, og slipper selvsagt ikke ned hvis han spreller eller låter.

Så er det skogsro-treningen. Der prøver jeg å få til en økt hver dag. Og da jeg starta med dette gikk det ikke så bra. Masse protest, han til og med hylte noen ganger. Bet på fingre og klær og var alment veldig utålmodig. På skogturen idag gikk det to minutter fra jeg satte meg på teppet til han lå og slappa av med hodet i fanget mitt, uten å sove. Og etter enda to minutter sov han. Og når han sover vekker jeg ham forsiktig og vi går videre. Han får altså aktivitet i bytte for passivitet.

Bilburet er en liten nøtt hvis Carmen også er med, det er litt komplisert det der med å få én hund ut av bilen, dvs å få Carmen ut av bilen når Peder skal være igjen. Men, vi skal vel få orden på det også. Når det bare er han som er med er det en annen sak. I begynnelsen lagde han veldig mye bråk i bilburet, særlig når Carmen ikke var med. Også der kunne han hyle innimellom. Nå er han stort sett kul når vi kjører, i hvert fall hvis jeg har klart å time riktig ift hans behov for å tisse. Jeg har av og til brukt webkameraet i bilen til hjelp for å se hva som foregår bak i bilen. Prøver å bli sittende i førersetet til han er tyst og ligger og slapper av. Så er det jo sånn at han våkner til når jeg går ut av bilen og det blir en ny runde med å avvente ham etter at jeg har åpna burdøra og står ved bilen. Vi har sikkert litt arbeid igjen å gjøre her også, men det har i hvert fall gradvis blitt mer og mer ro.

Idag så jeg det samme som igår - Peder gikk selv inn på hunderommet og la seg og sovna på formiddagen - selv om både døra ut til hagen og døra til hunderommet var åpent. Dermed fikk jeg litt tid for meg selv så jeg kunne få unna litt husarbeid. Etter hvert fikk han komme ut og være observatør mens jeg holdt på med hagearbeid.

Jeg hadde et par timer i hagen før tur i skogen med ham og et par timer etter. Så nå har jeg fått planta åtte Hosta og tre Fagerfrøstjerner. Dessuten har jeg fått gjort klar 11 krukker og tre verandakasser med

 med lecakuler i strømper i bunnen og jord oppå Jeg synes akkurat dette med å fylle i jord og alt griseriet det blir ikke er den morsomste delen av å få ut blomstene. Greit å være ferdig med dette til jeg kan få kjøpt sommerblomstene som skal være i, dermed tar det vesentlig mindre tid å få blomstene i pottene når vi endelig kommer dit at det er trygge temperaturer.