23.05 Peder på privattime og bytur

Vi tok en tur til coachen vår idag og fikk en del treningstips. Veldig bra å få evaluert hva jeg driver med av en dyktig hundetrener og få justert kursen litt.

Mye av det vi drev med og snakka om idag handler om RO. Forbedringspotensiale der, altså. Selv om jeg er veldig opptatt av dette, har det nok sneket seg inn noen uvaner.

Bakpartskontroll på boksen

Jeg må få opp forståelsen hans på hans egne bevegelser, ikke bare lokka ham rundt med hånda. Kanskje bruke omvendt lokking en liten periode, men så fjerne venstrehånda som “target”. Han må finne riktig posisjon inntil meg uavhengig av hånd. Og når han gjør det kan jeg belønne med venstre hånd litt til siden, så han kommer enda tettere på.

Belønne ro, gå saktere selv, være nøye med kun å belønne riktig posisjon

Avslutning på innkalling/håndtarget

Jeg kan utnytte anledningen ifm innkalling til å belønne at han kommer helt nært, altså så nært at jeg i framtiden kan ta imot en dummy. Det betyr at han må sette snuta i hånda mi helt inntil meg. Etter “avlevering” skal han sitte lugnt og fint foran meg før han får godbit.

Avlevering

Samme tankegang ifm en reell avlevering. Jeg må jo innrømme at det nok har vært hopp og sprett og uro etter avlevering så langt. Ro kan jeg forlange enten jeg sitter på huk eller står oppreist. Øvelsen er jo ikke slutt ved avlevering.

Hold fast

I den grad jeg skal trene dette - kun når han naturlig bærer rundt på lekene sine.

Fot

Her tenker jeg at det er greit å gjøre som jeg allerede gjør - med “ruslefot”. HVIS jeg skal gi godbit gjelder det også her å belønne en rolig sinnsstemning.

Mottrykk

Jeg kan begynne å trene med mottrykk framover ifm at jeg kaster godbit. Trykke ham framover og skryte når han trykker tilbake og fikserer blikket på godbiten. Så gi han lov til å ta godbiten. Og jeg må huske på å skryte av ham når han trykker - både sidelengs og tilbake.

---

Videre gikk turen til Sarpsborg sentrum og tur sammen med faren min. Dette var faktisk Peders første ordentlige bytur. Han tok det meste med stor ro. En gågate med masse folk og uteliv, andre hunder, duer, statuer, barnevogner ++ Sitte på en benk mens jeg og Pappa spiste is. En tur i kirkeparken, biltrafikk og korpsmusikk hørte også med til opplevelsene.

Undertegnede som er vant til å bo på landet hadde et litt sjokkarta møte med et par av de tobente i gågata. Først en hundeeier med en miniatyrhund som tok sikte rett på oss, sa hei og åpenbart hadde til hensikt at hunden hennes skulle hilse på valpen min. Jeg måtte rett og slett si - Det er fint hvis du kan fjerne hunden din for jeg vil IKKE at den skal hilse på valpen min.

Den neste var en dame som nærmest stupte ned på Peder og ville klappe ham, og dessuten ikke overholdt sosial avstand :-O Jeg bråstoppa og sa - Det er fint hvis du spør om lov først. Kan jeg få hilse, sa damen da. Nei, sa jeg, vi trener og da skal han ikke hilse på noen.

Vel hjemme igjen var det ikke mye futt igjen i lillegutt.