Når en våkner 04.00 av at valpen er i ferd med å spy og rekker å bli litt oppgitt over å bli vekket så tidlig på en fridag. Da blir en likevel glad når en
ser hva som kommer opp. En stor kongle! Som må ha ligget ca 12 timer i magen og på tross av to måltider ikke flytta seg ut i tarmene. En blir som sagt veldig glad over at denne ikke gikk videre. Da tror jeg nemlig vi hadde
kommet til å tilbringe helgen på en eller annen dyreklinikk.
Vel, selv om det farligste stedet Peder kan oppholde seg ser ut til å være skogen kan vi jo ikke la være å gå skogtur. Men, det er altså et sjansespill å være
valp som stapper i seg alt mulig....
Dagens skogtur gikk til utkanten av den største myra på Ås, og som vanlig var vi helt alene i området. Det er nyttig å være så godt kjent med diverse øde områder
i nærheten.
Heldigvis klaffa alt med tanke på en økt passivitetstrening på campingteppet - dvs valpen var nytissa, nybæsja, nylekt og nydrukket - OG det var passe temperatur.
Dessuten var den tobente ganske trøtt. Dermed ble det en liten powernap i skogen. Jeg vil altså at Peder skal sovne på teppet ved siden av meg - og det gjorde han idag. Når valpen har sovna kan en gå videre; - calmness
leads to reward.
Senere ble det sykkeltur med Carmen, og etterpå spredte jeg Peders middagsmat ut på et område i skogen mens han var i bilen. Så gikk jeg dit med ham og viste at
jeg var veldig interessert i området. Han har ikke lært seg noe søkssignal enda. og det kommer jeg til å vente med å lære ham til stoppsignalet sitter enda bedre. Men, i mellomtiden kan han jo få søksoppgaver på
godbiter.
Fortsatt er det dessverre kaldt. På sen ettermiddag/tidlig kveld har vi gjerne en periode hvor jeg sitter med terrassedøra oppe og ovnen på, med masse klær på
meg - og fryser. Mens valpen kan løpe ut og inn og leke og tisse ved behov. Håper intens på litt mer varme, så jeg kan sitte ute på terrassen mens Peder underholder seg selv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar