I dag hadde jeg en utfordring når jeg skulle dra på jobben. Èn gjestehund som jeg ikke har lyst til å la være alene hjemme, - vet ikke helt om hun kan komme til å lage lyd som naboene ikke setter pris på. Én med diaré, og én med en eksem på foten som hun ikke kan få slikke på.
For å begynne med diaré-hunden Carmen. Greia er altså at i fm Danmarksturen har jeg prøvd å ”fase inn” tørrfor igjen. Det blir for komplisert å fore med ferskfor på turen. Hadde vi enda skulle ha bilen i gang hele tiden og dra rett til ett overnattingssted og bo der. Men, vi skal jo befinne oss timevis på en ferje uten strøm til fryseboks. Og så skal vi på dag 2 dra fra overnattingsstedet, ”innom” en jaktprøve for så å kjøre videre sørover til et nytt overnattingssted. Med andre ord blir det ikke mulig å opprettholde den såkalte kjølekjeden.
Dermed har jeg altså prøvd med en gradvis overgang til tørrforet. Men, det var tydeligvis ikke gradvis nok. Så, i dag tidlig var Carmen skikkelig løs i magen. Jeg prøvde meg med diettfor og tok sjansen på å la henne være alene hjemme, men fulgte nøye med på webkameraet.
Petra har fått eksem på foten der de barberte henne for å ta blodprøve i går. Også var jeg jo litt stressa og travel i går. Så, da jeg skulle gå fra Petra alene hjemme og gå tur med de andre, hadde jeg helt glemt å ta av henne bandasjen. Dermed hadde hun nok slikka på bandasjen for å få den av - og dermed slikka på den bare hudflekken. Huden er derfor litt irritert.
Gjestehunden og Petra fikk altså være med på jobb. Og ble lagt på hvert sitt sted på kontoret mitt, hhv bundet i et hjørne og innesperra av kompostgrinder. De oppførte seg helt eksemplarisk og var tyste.
Så var det Carmen, da. Vanligvis er det jo omtrent som å se på ”Hurtigruta minutt for minutt” å se på henne på webkamera. Det skjer med andre ord ingenting. Hun ligger pal og sover på ett sted hele dagen. Men, ikke i dag. Da hun begynte å vandre rundt og pipe skjønte jeg at det hasta. Så, det var bare å kaste seg i bilen og kjøre hjem i full fart. Stakkars Carmen var helt sprekkeferdig og styrta ut i hagen. Fullstendig sprutbæsj!
Dermed fikk hun bli med på jobb og ligge i bilen og bli lufta flere ganger.
Ettermiddagsturen starta med spenning. Jeg parkerte bilen der jeg pleier, ved en låve, tok alle tre i bånd og gikk optimistisk mot det store jordet, som hadde så mye snø at det går an å gå der tross at det er høstsådd. I det vi rundet svingen bykset et digert dyr av gårde nedover jordet. Og så ett til, og enda ett. Tre elger - ku med to fjorårskalver travet elegant etter hverandre. En kan trygt si at det ble liv i leieren hos de firbente. Veldig glad jeg hadde dem i bånd.
Jeg fikk tjora dem til en stolpe og gikk litt ut på jordet for å ta bilde av elgene og for å prøve å få de til å trekke seg litt unna. Kalvene travet ned til skogkanten, men mamma elg ble bare stående der ute og se på meg. Lenge.
Til slutt måtte jeg kapitulere og gå med alle hundene i bånd forbi elgene og mot den andre kanten av jordet. Litt med hjertet i halsen. Men, elgene brydde seg lite om oss og tusla rundt i skogkanten.
Da jeg hadde kommet på betryggende avstand slapp jeg hundene og de fikk rase rundt i snøen. Helt til jeg oppdaga at Petras fot hadde begynt å blø av den litt harde snøen. Æsj!
Det ble i kobbel hjemover jordet. Og det var ikke så dumt. Elgene stod nemlig fortsatt på samme stedet i skogkanten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar