Jeg tok nok en gang turen opp i mitt nyfunnede skogsområde. Det ble en kombinasjon av tur og trening.
Etter at hundene hadde fått løpt litt bandt jeg Petra og lot henne se at jeg la ut et feltsøk. Så trente vi fot, fot og mer fot.
Gikk fram og tilbake på skogsveien og holdt øye med sinnsstemningen hennes - blant annet haleføringen. Det jeg ønska var altså at hun skulle roe seg ned og få mindre forventinger før hun fikk lov å gå på feltsøket.
Interessant å observere at det tok lenger tid for henne å finne roen enn når vi bare går av gårde UTEN at det har skjedd noe spennende først. Tanken på dummyene som lå der ute på feltet gjorde at hun var ganske så på. Ikke minst når vi bevega oss mot søket.
Men, etter hvert lugna hun seg og til slutt fikk hun altså lov å søke. Hun var kjempeflink på feltsøket. Gav seg ikke, lette og lette, skikkelig nøye. Ikke bare springing rundt, sånn som Carmen har gjort mye av. Petra er rett og slett et større søkstalent enn det Carmen er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar