I motsetning til veldig mange andre epilepsi-hundeeiere er jeg i den ”heldige” situasjon at det ser ut som det er én eneste helt spesiell trigger til Petras anfall, - nemlig måltidet. Jeg har jo vært innom teorier rundt blodsukker, har gjennomført et forskifte til råfór (inkludert omkalfatring av bod med jobb av elektriker, innkjøp av fryser…) og nå har det gått noen uker på nytt for før anfallet i går, 5 uker etter det forrige.
Og konklusjonen er vel at det ikke er type fór (jeg er uansett fornøyd med at jeg har skifta til råfór, både fordi jeg tror det er bra for hundene og fordi det er billigere).
På bakgrunn av at hun strever og stresser med å få tak i den siste matbiten ble dagens frokost servert på flat tallerken, i motsetning til en dyp hundeskål. Og det funka mye bedre. Hun hadde ikke noe stress-reaksjoner med å få spist.
Artig å filme det og legge ut på FB, for folk engasjerer seg virkelig i Petra og hennes ve og vel. Mange forslag på hvordan gjøre det med foring.
Jeg tenker at det er viktig at både konsistensen på foret og utforminga av skåla er sånn at hun stresser og strever minst mulig med å få i seg maten. Det aller beste hadde vært suppe-konsistens, sånn at hun bare kunne ha drukket måltidet, men da får hun i seg så mye væske at hun blir tissetrengt mens hun er alene hjemme, og det er jo ikke så praktisk.
Så, nå blir målet å lage i stand en for-vann-blanding som har så lite vann som mulig, men likevel en så jevn konsistens som mulig.
For øvrig hadde jeg vårens første sykkeltur i dag - herlig! Som bildet viser er nå sykkelrunden vår barmark!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar