I dag syntes jeg at jeg hadde helt riktig rekkefølge på aktiviseringen til Petra. Først fikk hun løpe 1 mil ved siden av sykkelen (og Carmen fikk løpe sin egen mil ved siden av sykkelen).
Hjemme igjen ble det sceneskifte og jeg gikk av gårde på ”kjedelig-fot” runde med Petra, ilagt apportering.
Hun var ikke på langt nær så avslappa ved fot som jeg hadde håpa på - selv om hun altså hadde løpt en mil.. Men, hun hadde jo ikke løpt løs. Konklusjonen min på hennes noe hektiske sinnsstemning var at hun hadde mye innestengt energi siden hun ikke hadde fått løpt løs.
Og galskapen ”eksploderte” da vi kom ut på jordet - både i form av at hun stakk av gårde og ikke kom på innkalling, dårlig opptak og dårlig avlevering.
Så, jeg kobla på henne dobbelt (langt) kobbel og tok et par fremmadsendinger uten at hun fikk gjort noe feil, og så fikk hun massevis med skryt og så ganske fornøyd ut med seg selv.
Ellers gikk det også opp for meg at hun antagelig så meg ganske så dårlig ute på det etter hvert mørke jordet. Så, det var ikke så lett for henne og komme og avlevere i hånd når jeg stod der helt tyst.
I neste runde gikk alt så meget bedre, - jeg sørga for å snakke til henne da hun var på vei hjem, og fikk alle dummyer stempla i hånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar