29.04 Sporkveld

I dag stod jeg opp for rett og slett og legge meg igjen - til en formiddagslur. Prøve å ta igjen litt søvnunderskudd…

Så gikk turen til veterinær/kiropraktor med lille Petra. Neida, ingen fare på ferde. Det var bare det at jeg var så uheldig å tråkke henne på tærne for et par dager siden, også ville jeg være helt sikker på at hun ikke hadde fått noen strekk i skuldera eller lignende. Selv har jeg jo klemt og kjent på henne, selvsagt, men uten å finne noe sted det gjør vondt.

Kollegaen min fant heller ikke noe feil med bevegelsesapparatet på lille Petra. Ellers var hun en fantastisk flink liten pasient, som stod så pent, så pent på bordet, bare hun fikk lov å slikke i seg litt tubeost.

Ferden gikk videre til skihytta i Moss, hvor kveldens valpekurs fant sted. Vi skulle få prøve oss på spor i kveld.

Det var jo mange ting med dette som var spennende. Det første jeg lurte på var hvordan Petra ville reagere på å bli bundet fast og forlatt. Det var jo sånn vi gjorde det, sånn at hunden skulle få interesse av den retningen vi gikk i. Jeg bant Petra og slepte en liten pølsebit i snor bortover bakken.

Dette var aller første gang jeg bant henne fast og gikk fra henne. Petra beholdt roen selv om jeg forsvant. En selvstendig liten frøken, som ikke lar seg vippe av pinnen så lett….

Så skulle vi gå spor, da. Det skjønte hun rett og slett ikke så mye av. Og det er jo ikke så rart, for den erfaringen hun har med søk, det er nærsøk. At jeg har strødd godbiter på bakken og blåst fløytesignal når hun har søkt. Så hun lette intenst ved bena mine, og satte seg foran meg og tok kontakt.

Jeg forflytta meg langs sporet, fikk henne til å følge etter. Og, du verden, når vi kom til sporslutt, da fikk en virkelig se søksintensitet. For, da hadde hun ferten av godbitene i nesa og søkte skikkelig iherdig.

For meg er jo ikke dette med spor noe som er viktig. Tvert imot tror jeg at den lille valpen min har såpass mye selvstendighet at jeg neppe skal bygge oppunder den ved å la henne søke spor i ung alder. Det får vi heller evt begynne med på et senere tidspunkt i livet hennes.

Foreløpig er hun jo heller ikke spesielt ”vanskelig” å ha i hus. Det er ikke sånn at jeg liksom MÅ finne på noe aktivisering til henne, for at hun ikke skal gå bananas.

Så, som sagt, - dette blir ikke noe vi kommer til å holde på med fremover. Nærsøk, derimot, - DET skal vi drive masse med!
Ja, Carmen, stakkar, hadde en kjedelig dag i dag. Sånn blir det jo noen ganger. Men, hun fikk være med ut og ligge i sekken sin når vi satt i ring på parkeringsplassen og oppsummerte sporene til de forskjellige kursdeltagerne.

Petra fikk ellers låne med seg hjem Sølvis genser i kveld, og fikk altså prøve den først på kurset. Sølvi er den lille blandingshunden til instruktør Vibeke. Og skulle du sett, genseren satt jo perfekt. Super farge var det også. Med genser på var lille Petra langt mer fornøyd med å være ute i det kalde været.

Petra syntes for øvrig det var helt konge å få sovne på fanget til Monica. Tror hun lå der nærmere en time. Bare sov. Og var nesten bevisstløs når jeg overtok henne, så jeg bare flytte henne over i bilen, hvor hun sov videre.