Ja, jeg skrev jo litt om det i går også, men Petra er altså en aktiv valp. Hun er også mer ”rampete” enn det Carmen var, - noe jeg var forberedt på. Større mot, og dermed mindre redsel for å ”gjøre noe galt”.
Carmen turte jo aldri å sette tennene i verken fingrene mine eller noe inventar. Det tør Petra, og glad er jeg for det. Hun lar seg jo snakke til, og det motet hennes setter jeg faktisk pris på. MEN, det var selvsagt veldig behagelig med Carmen, da, som aldri turte å gjøre noe galt.
Petra er mer av en utbryterhund enn det Carmen var. De kompostgrindene jeg har satt opp i leiligheten ser hun på som noe som kan forseres, bare man prøver hardt nok. Ikke det at hun klatrer over dem, altså, selv om hun klatrer oppover dem. Men, hun klarer av og til å presse seg mellom en grind og veggen og komme seg fram dit hun vil.
Sånn oppførsel vil jeg selvsagt ikke at hun skal få løsning på, men utfordringen er at av og til skyldes klatringen hennes at hun faktisk må tisse. Så hvis jeg ignorer det, kan resultatet bli en dam på gulvet.
I natt ble det litt uro, siden den gule frøkna måtte på do i 04-tida. Og etter å ha vært ute var hun veldig klar for å herje. Kaste seg over fingrene mine, eller få tak i putevar eller pyjamasdeler for å tygge på dem.
På formiddagen var det storproduksjon av kjøttkaker på agendaen. Petra holdt meg med selskap på kjøkkenet, men syntes at den grinda som stengte veien til stua var noe ordenlig tull.
På ettermiddagen var det klart for nye opplevelser for Petra. Ferden gikk til bensinstasjonen ved jernbanelinja. Jeg hadde lyst til å introdusere Petra for litt mer motorstøy, både biler og også toget.
Begynte med å stå utenfor bilen, med den lille skogsstripa og ca 20 meter mellom oss og togskinnene. Når et tog passerte, reagerte hun ikke noe på det. Dermed begav vi oss på grusveien langs jernbanen, vi gikk også på en sti inn i skogen. Jeg prøvde å tilstrebe at hun gikk på min venstre side, og belønna med godbiter når hun var ved fot. Trente også innkalling. Og innimellom bar jeg henne.
Da toget kom ble Petra redd og la seg paddeflat i lyngen. Hun var litt ”lav” etterpå, men humøret steg når det kom en jogger som ville hilse på henne. Petra var faktisk innstilt på å bli med den joggeren videre.
Tilbake på bensinstasjonen holdt jeg meg der en stund, sånn at flere tog passerte. Satte meg på en benk med Petra i fanget. Hun roa seg som vanlig kjapt og sovna, men syntes fortsatt at togene som passerte var litt skumle.
Da blir det flere turer til den benken på bensinstasjonen. Da Carmen var liten reagerte hun faktisk ikke så mye på toget, skjønn det den som kan. Carmen var jo ellers redd for litt av hvert. Og per i dag leer hun ikke på et øyelokk når vi går/sykler langs jernbanelinja og toget raser forbi.
Tilbake i heimen hjalp Petra meg med litt arbeid i hagen. Jeg tok en runde og forsterket gjerdet og gjorde det enda mer valpesikkert ved å feste noen strips. Så brukte jeg avbiter for å klippe av de utstikkende endene av stripsene, og dette syntes Petra var utrolig spennende. Hun meldte seg til å gnage av endene, sånn at jeg skulle spare tid, men jeg sa nei takk til det.
Ellers har vinteren tapt i hagen min i dag - Petra gjorde kål på de siste to små isflakene som var igjen.
Før Petra kom i hus lurte jeg veldig på om Carmen kom til å oppdra henne. Egentlig forventa jeg ikke det, men i dag fikk jeg se eksempel på oppdragelse: Carmen med tyggeben, og Petra som prøver å komme fram til det. Petras forsøk 1: Carmen knurrer. Petras forsøk 2: Carmen gjør et lydløst skinnangrep - bykser fram. Petras forsøk 3: Carmen bjeffer og bykser fram. Ingen fler forsøk fra Petra...
Er kjempefornøyd med Carmen! For øvrig sparer jeg svartfrøkna for lille rampegullet deler av dagen, ved at de får være på hver sin side av kompostgrindstengsel i stua. Det er jo godt for Carmen å faktisk få sove i fred noen timer.
Ikke rart lille Gull sover tungt nå, etter en så begivenhetsfull dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar