søndag 28. april 2013

27.04 Søstrene er 11 uker














I natt skifta Petra og jeg soveplass til ”hunderommet”/kontoret. Dette rommet var litt mer utfordring å ”valpesikre”, så derfor starta vi på kjøkkenet.

Om det var nye omgivelser eller om det bare var tilfeldig vet jeg ikke, men det var mye uro i natt. Også et par dammer, blant annet i (det åpne) hundeburet.

Tenker tilbake på den første valpen jeg hadde, - min tibetanske terrier Potso. Jeg hadde erfaring med kattunger, og husker at jeg tenkte at den tibben måtte ha tungt for det som tissa inne. Det gjorde jo våre kattunger aldri. De hadde kattekasse inne, som vi gradvis flytta lenger og lenger ut mot gangen, så ut på trappa (det var jo sommer og åpne dører), og så ned på bakken. Etter hvert valgte de selv å gjøre fra seg utenfor kassa.

MEN, denne tibbevalpen tissa altså inne! Så skjønte jeg jo at det var helt vanlig for hundevalper. Kattunger er nok rett og slett mer ”renslige” av natur. Med Carmen ble jeg nok ”bortskjemt” siden hun så kjapt ble husren. Hun var rask med å gå til døra når hun måtte ut. Hvis valpen tisser mye inne kan det bli en ond sirkel. Som med all annen erfaring, - jo flere ganger valpen opplever å tisse inne, jo mer sannsynlig er det at den gjentar det. Så er det vel forskjell på hvor ubehagelig de synes at det er med urin på soveplassen, altså hvor renslige de er fra start. Carmen var nok en ”fin frøken” helt fra jeg fikk henne, og ville ikke finne på å tisse i bur eller på annen soveplass. Petra er ikke fullt så fin på det.

Vi fikk besøk noen timer fra morgenen av, - av Petras søster Taiga. Greit å kunne hjelpe hverandre med valpepass.

Nye dimensjoner, utfordringer og erfaringer å ha to valper sammen. Hvor mye skal de f eks få lov å herje med hverandre...? Der setter jeg begrensninger, de får ikke lov å være voldsomme sånn at noen skriker eller det er knurring og bjeffing. Også gjør jeg forskjell på ute og inne. Prøver å få lekestunder ute i hagen og ro-stunder inne. Faktisk funka det veldig fint å formidle at nå får dere ligge rolig og slappe av. Evt tok jeg den ene på fanget mens den andre fant roen på gulvet. For så å sette ”fanghunden” ned på gulvet og passe på at den ikke forstyrret sin sovende søster.

Petra er jo mer glad i å sitte på fanget enn Taiga er, så det var gjerne Petra som satt på fanget mens Taiga roa seg på gulvet et sted. Så la jeg Petra forsiktig og bestemt ned på matta ved terrassedøra. Hun skjønte at jeg ønska hun skulle holde seg der.

Ellers fikk de begge to lunsjen sin ute i hagen i dag. Og jeg inntok min middag stående og gående. Det har blitt noen sånne ikke-sittende måltider i det siste. I det hele tatt er det valpens behov som kommer først og mine sist for tiden. Jammen glad jeg valgte å ta ut tre ferieuker i fm dette valpekjøpet. Utrolig godt å ha fri, at det ikke gjøre noe når jeg står opp. At jeg også kan stå friere til å bruke noe av dagen til Carmen.

Etter at eieren hadde hentet Taiga tok jeg med sykkelen og putta hundene i bilen. Ferden gikk til en skyggefull parkeringsplass hvor først Carmen fikk vente i bilen mens jeg tok en liten skogtur med Petra. Bra for henne å få prøve seg på å forsere små bekker, trestammer ++. Også trener vi innkalling.



Jeg har så vidt begynt med litt nærsøkstrening på godbiter også, for å få inn søkssignalet. Petra ser ut til å være svært intens i sitt søk.

Så var det Petras tur til å sove i bilen mens jeg ble borte en tre kvarters tid på 1 mils sykkeltur med Carmen. Godt for svartfrøkna å få lange ut.

Jeg kjørte hjem og parkerte i skyggen. Carmen fikk være i heimen mens Petra og jeg tok en tur på stubbåkeren. Jeg bar henne for det meste fram og tilbake, men hadde også strekninger hvor jeg prøvde på at hun fikk gå løs med lina si på slep eller i bånd med sele. Hun følger meg ikke like naturlig som det Carmen gjorde på tilsvarende alder. I tillegg er hun jo 2-3 kg lettere enn det Carmen var, og det kan se ut som hun i større grad føler hun hemmes av sele og line. Hvis jeg tar på henne kobbel, setter hun seg gjerne ned og lar meg bare gå videre. Tar jeg av kobbel, løper hun mer.




Etter denne lille aktiviseringsøkten med Petra fikk hun ligge i bilen i skyggen mens jeg tok med meg Carmen ut på apporteringstrening på jordet. Det ble en del fot og noen lange fremmadsendinger med forstyrrelse.

En bra dag, med mye aktivisering av begge hundene, og dette i tillegg til å ha vært ”barnevakt” noen timer.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar