Gratulerer med 4-års dagen, Carmen! Nyt de siste par dagene som alene-hund, vi kan ikke lukke øynene for at livet blir annerledes nå. Men, du skal vite at uansett om det kommer valp i hus, så er du min fiiiineste lille, høyt elskede svartfrøken!
Ja, tenk at Carmen allerede er fire år! Helt utrolig hvor tiden har flydd. Også er hun jo helt intetanende om den forestående store endringen her i heimen, - med flokkforøkelse. Det skal bli spennende å se hvordan hun takler en liten valp….
Eller var det ikke mye fokus på ”bursdagsbarnet” i dag. Dagen begynte med den praktiske delen av jegerprøvekurset - hele gjengen møtte opp på skytebanen.
I motsetning til hva jeg tidligere hadde trodd, VAR det faktisk ikke alle som hadde prøvd å skyte før. På min gruppe var det kun én av fire som hadde prøvd, og det var visst også akkurat så vidt.
Vel, nå har jeg prøvd å skyte med både hagle og rifle for første gang i mitt liv. Det var omtrent som forventa, - litt skummelt. Men, jeg hadde ikke forventa at det var så gøy! Traff både lerduer og blink, og det var vel mer enn forventa.
Men, for å begynne med begynnelsen… Vi ble fordelt på tre grupper, og gruppa mi starta opp med hagleskyting på (jeg tror han kalte det) ”rett opp duer”. Det var altså lerduer som ble skutt ut når noen trykka på knappen, og de kom fykende rett opp framfor oss, og med retning mot noe store grantrær. Neida, det viste seg jo at jeg ikke var noe naturtalent. Instruktøren sa at det viktigste av alt var å slappe av, svikte i knærne og hoftene, og ikke spenne skuldra, men bruke hele kroppen til å ta i mot rekylen.
Tatt i betraktning hvordan både kroppen og skuldra kjentes ut dagen etter, kan jeg trygt si at jeg ikke slappa av…!
MEN, jeg traff leirduer, faktisk, selv om jeg selvsagt bomma også!
Neste post var mer hagleskyting, først på en lerdue fra en slags manuelt styrt utkastemaskin, - eller hva det nå heter…! Her var det vanskeligere å treffe for oss alle sammen. Var litt vanskeligere å beregne hvor lerdua gikk, samt at det var noe med terrenget som gjorde det vanskeligere å peke i riktig retning.
Siste øvelse med hagle var å skyte på en bevegelig blink, - en slags metall-tiur som ble heist ned på en trinsebane, som om den gikk inn for landing. I midten av metallfiguren var det satt inn et papirark - på det som var fuglens ”vitale deler”. Så var det å hente papirarket da, og se hvor mange hagl som var gått gjennom. Jeg traff faktisk så vidt tre ganger, og på den fjerde gangen var det hele 14 hagl gjennom papiret. Død tiur, altså!
Ifm lunsjpause fikk vi se flåing og tilbereding av rype, og smake på nygrilla rypebryst.
Etter lunsj gikk ferden for gruppa vår videre til rifleskyting, - dagens morsomste øvelse. Først fikk vi prøvd oss på å sitte i en såkalt skytestol. Da hadde vi et bord å hvile armene på, med sandsekker til å bygge opp, sånn at vi satt helt riktig. Så kunne vi også hvile den ene foten på en støtte. Jeg fikk prøve meg på en rifle med lyddemper.
Så gjaldt det å sikte i kikkertsiktet og få trådkorset midt i den tildelte blinken. Og det var jo SÅ lett å treffe! Alle mine skudd var rimelig i midten av blinken.
Men, så skulle vi sitte på en kasse (i terrenget finner man kanskje en stein eller stubbe, eller man har med seg en trebent stol). Oj, da - det var straks litt verre!! Plutselig fikk det betydning hvordan man pusta og hvor høy puls man hadde. Blinken der borte på 100 meters avstand ville jo IKKE så stille i siktet! Dermed tok det mye lenger tid å sikte seg inn.
Alle skjøt selvsagt dårligere på denne øvelsen, men du verden, fire av mine fem skudd var innenfor den svarte ringen, og den femte var i den første sirkelen utenfor.
Stående skyting, - nei, det prøvde vi oss ikke på. En kan jo bare forestille seg hvor vanskelig DET er!
Til slutt hadde vi litt om oppbevaring av våpen, kart, kompass og avstandsbedømmelse.
En skikkelig lærerik og trivelig dag!
Carmen fikk være med i bilen, og komme ut i fm pauser. Hun ble litt opprørt over en av ungdommene som så litt annerledes enn hun var vant til (Jeg må prøve å forklare Carmen at å reagere på afrohår KAN oppfattes som rasisme….!). Og dermed ble hun litt generelt oppskjørta. Men, hun var også kul og satt på teppet sitt ved siden av meg mens jeg spiste. Og var veldig fornøyd med å få tildelt litt grilla pølser som var til overs!
--------
Vel, etter at ”skogstrollet” var ferdig med denne ukedagen gikk ferden videre til 50-års lag med antrekk ”veldig pent”. Store kontraster, altså. En kjempetrivelig fest hvor det faktisk var masse hundefolk, og nye kontakter ble knytta.
Carmen fikk nok en gang være med i bilen, og kvelden ble ikke så veldig sen, både av hensyn til Carmen og av hensyn til sjåføren som skulle ut på lang ferd den påfølgende dagen…..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar