Jeg fikk et spørsmål på FB om den nydelige valpen min ødela sko og andre ting. Og da svarte jeg som sant er at noe sånt får aldri valpen lov å oppleve. Jeg sørger for at det er umulig for Petra å ødelegge ting. Stikkord: Følge med hele tiden, samt stenge av heimen med kompostgrinder. Siden hunder lærer av erfaring, er det om å gjøre å hindre at de får erfaring på atferd vi ikke vil de skal ha MEN, Petra har absolutt potensial til å ødelegge - det har nesten alle labradorer. Så, det er helt klart et stykke arbeid å forhindre at hun får minnesbilder av makulering av ting…
Carmen viste aldri sånne tendenser som valp, men hun er jo helt spesielt myk og forsiktig. Petra er nok helt normal hva ødeleggelsestrang angår. Jeg ser jo hvordan hun kan kaste seg over et hundeteppe og prøve å riste det. Noe jeg selvsagt ikke lar henne få lov til. Hun er også interessert i knotter på skuffer på kjøkkenet, ledninger, tøfler, ja i det hele tatt alt som måtte ”stikke seg ut”.
Så, det gjelder altså å følge med. Og kompostgrindene er gull verdt. Jeg synes det er bedre å gjerde tingene mine inne enn å stenge valpen inne i bur. Tenker at hun skal få venne seg til å ligge i bur med døra åpen i en periode før hun skal oppleve å bli innestengt. Ikke minst fordi hun må så ofte på do, er det greit at vi ikke skal få en konflikt med at hun er desperat tissatrengt inne i buret og ”tvinges” til å tisse der.
På formiddagen stod middagsproduksjon på agendaen og Petra gikk helt av seg selv inn i buret på kjøkkenet og sov lenge, tross ale skramlelyder. Faktisk i nesten to timer, - herlig!
På ettermiddagen gikk ferden til skogen med Petra mens Carmen venta i bilen i skyggen. Jeg hadde tenkt at jeg skulle trene ro med Petra. Dette med ro er viktig å få inn i alle settinger og miljøer jeg vil hun skal takle på sikt. Og skogen er jo absolutt et sted vi kommer til å oppholde oss mye.
På vei inn i skogen traska jeg sakte av sted og tilpassa tempoet til henne. Prøvde å få til å gjemme meg, men det var ikke så lett, siden hun fulgte meg tett. Jeg fikk det til én gang, men da så det ut til at hun fikk litt panikk og løp i full fart i motsatt retning. Innkalling med fløyta og hun kom som en kule.
Så fant vi oss et sted i solen og jeg satte meg med ryggen mot et tre og tok Petra i fanget. Hun sovna omtrent med det samme, og falt i skikkelig dyp søvn. SOM hun sov! Etter tre kvarter vekket jeg henne, siden jeg begynte å bli rimelig støl i ben og armer.
Du verden som den hunden har av-knapp! Ser også at hun blir flinkere og flinkere inne til å finne seg et sted og legge seg og slappe av. Det er mindre av at hun fyker omkring enn det var i begynnelsen.
På kvelden tok hun seg jammen en tur inn i buret til Carmen og la seg der også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar