Vi tok en tur til UMB (altså den tidligere landbrukshøyskolen) i dag. Veldig greit å gi valpen erfaring med husdyr i tidlig alder, og da er det jo ypperlig med UMB like i nærheten. Der har de både hest, ku, geit, sau og gris på beite.
I dag tok vi for oss geiter og hester. Geitene var de greieste å få hilst på, siden de gikk i et særdeles godt inngjerda beite, hvor de ikke hadde mulighet til å få noen kroppsdeler på utsiden av gjerdet. Ikke strømgjerde, og det er jo en stor fordel når hunden skal lære seg å treffe andre dyr. Petra var uredd og høflig i sin tilnærming til geitene.
Hestene var det litt verre å komme innpå, siden de gikk på andre siden av et kombinert planke- og strømgjerde. De er jo naturlig nok tilbakeholdende med å komme helt bort til gjerdet, og det er selvsagt et poeng at valpen ikke får strøm. Så, her stod jeg bare ved siden av med Petra på armen, så fikk hun i hvert fall se og lukte.
Ellers fikk hun tusle litt rundt bena mine og lufte seg på noen gressområder, før vi snudde nesa sørover og ferden gikk mot hytta på Grimsen.
Der møtte vi faren min, og dette var altså hans første møte med Petra. Kontrasten var stor til første gang han møtte Carmen. Carmen syntes nemlig at faren min var kjempeskummel. Men, ikke Petra, - hun syntes både han og alt annet der ute på hytta var veldig interessant, og gikk rundt og undersøkte.
Etter å ha fått med litt ved og noen kompostgrinder jeg hadde satt igjen der ute, dro vi av gårde til tredje post på programmet denne dagen. Det var nemlig teoridag på valpekurset - på Jeløya Dyreklinikk der instruktør Vibeke jobber.
Jeg var litt spent på hvordan denne kvelden skulle bli, siden programmet skulle vare fra 18-21.30, og Carmen og Petra skulle ligge i bilen hele kvelden. Det gikk faktisk helt suverent. Jeg var ute med Petra tre ganger i fm pauser, Hver gang jeg henta henne i bilen virka hun kul og rolig.
Så ble hun litt gira etter å ha vært ute, og prøvde seg med noen hopp og sprett mot ansiktet til Carmen når jeg slapp henne inn i buret igjen. Noe Carmen ikke satte pris på, så hun knurra bestemt til henne. Hvorpå lille Petra kjapt tok hintet og la seg rolig ned. Det er så flott å ha fine Carmen med på laget i oppdragelsen av den lille. Setter om mulig enda større pris på den voksne, herlige hunden min etter å ha fått valp i hus.
Det som blir litt spennende når Petra etter hvert skal være med i bil på mine halve arbeidsdager i en del uker framover, er hvor greit hun synes det er å være alene i bilburet en hel formiddag. Sammen med Carmen er det tydeligvis helt greit. Hvorfor jeg ikke vil ha med Carmen? Ja, det har jeg jo vært inne på før. Vil ikke risikere at Petra skal observere Carmen bjeffe på folk som passerer bilen.
Ellers ble det litt snakk om dette med folk som vil hilse på valpen på kurset i kveld. Hm, der fikk jeg noe å tenke på. Med Carmen, som var så redd for fremmede, hadde jeg ingen restriksjoner på det med hilsing på folk. Jeg var bare lykkelig når hun ønsket kontakt med fremmede. MEN, jeg må minne meg selv på at lille Petra er en helt annen type hund. Hun trenger ikke samme mengdetreningen på å hilse på fremmede.
Det gjelder vel faktisk heller å begrense det litt, - unngå å få en hund som er oversosial. Så kan det jo være utfordrende ikke å fremstå som uhøflig ovenfor folk en møter på sin vei. Et tips kan være å bli ”veldig opptatt” med valpen sin, gå til side, og ikke ta øyekontakt med folk som nærmer seg og tydelig har lyst til å hilse på valpen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar