22.04 Nye opplevelser

I natt var undertegnede rett og slett så trøtt at jeg overhørte valpens romstering i 02-tida, og resultat ble en dam på gulvet. Men, så sov det gule nøstet resten av natta, blant annet inni buret (med burdøra åpen).

Jeg har startet med å trene på at Petra skal klare å holde seg i hundesenga selv om jeg går rundt og pusler med ting i heimen. Med Carmen var det veldig fort gjort og hun ble kjapt en valp som lå rolig i biabedden selv om jeg gikk rundt.

For det første er det selvsagt praktisk ikke å ha en liten valp i føttene samme hvor en snur seg. Dessuten er det med på å bygge ro og passivitet, tenker jeg. Valpen lærer seg å kunne sove videre, og ikke sprette opp hver gang det er det minste tegn til aktivitet.

Petra, - ja hun har mer maur i kroppen enn det Carmen hadde. Dessuten er hun på langt nær så forsiktig som Carmen var. Så, det trengs repetisjoner.

Jeg gjør det sånn at jeg setter henne ned i hundesenga og tar noen skritt unna. Selvsagt kommer hun da byksende etter meg. Løfter opp valpen og setter henne ned i hundesenga igjen, holder henne litt bestemt og skryter av henne når hun sitter i ro. Jeg telte ikke antall ganger hun kom byksende ut når vi holdt på på formiddagen, men det var mange. Etter hvert syntes det tydelig på kroppsspråket hennes at hun ante det ikke var ønskelig at hun kom fykende, hun ble litt ”lavere”.

Skryt fikk hun selvsagt når hun ble værende i senga. Og til slutt løste jeg ut med å rope på henne og gi henne masse kos. Eller jeg sa ”fri” til henne. Det skjønner hun selvsagt ikke enda, men det kommer etter hvert.

Ellers har Petra blitt merkbart bedre på selv å finne roen. Hun går gjerne opp i biabedden til Carmen og legger seg inntil henne. Og fine Carmen aksepterer det, og blir liggende, så lenge den lille gule ikke plager henne. Skikkelig søtt å observere! Eller Petra legger seg alene i hundesenga eller på teppet ved terrassedøra.

Et par dammer ble det på formiddagen i dag også. Det er vanskelig å kombinere å få gjort noe i heimen med å ha nok fokus på når hun må ut og tisse. Også tror jeg det at hun er så aktiv gjør at hun fort MÅ tisse.

Etter lunsj gikk turen til Mona og dyra hennes. Der fikk Carmen være med å se på de artige endene. Hun syntes de var litt skumle. Kaninungen, som for anledningen satt i bur, var ikke så skummel.

 

 

På kvelden var det tid for valpekurs. Siden det var bitende kaldt og siden Petra fortsatt er veldig ung, var hun bare ordentlig med deler av tiden. Så fikk hun sitte på armen innefor jakka mi, og der sovna hun jammen. Hun fikk også sove i bilburet mens jeg fulgte med på kurset.

Det vi trente på den lille stunden hun var med, var først dette med ro ved føttene. Det har vi i grunn ikke trent på før i kveld Hun er jo så flink til å roe seg på fanget og i armene mine, at det var ingen overraskelse at hun var veldig flink til å sitte avslappa ved bena mine.

Så trente vi litt kontakt ved at jeg ”ploppa” godbiter til henne, - altså spytta dem ut når hun tok øyekontakt. Jeg prøvde jo dette med det samme hun kom i hus, - da gikk det ikke så bra. Hun bare kastet et kort blikk på meg, før hun intenst lette på bakken. Så, i uka som har gått har jeg trent kontakt ved å gi henne godbit fra hånda når hun har tatt øyekontakt. Så, nå har hun altså ”fått tak i ” det med øyekontakt. Og da gikk det fint å gå over til å spytte godbiter.

Litt om hva som har blitt gjennomgått på kurset så langt. Jeg har jo vært innom det med ro og kontakt. Det jeg beskriver her har jeg altså ikke prøvd med Petra enda, men det er det følgende vi har vært innom:

En annen kontaktøvelse er å holde ut hånda med godbiten og ikke la hunden ta den før den tar øyekontakt. Her skal altså hunden sitte/stå mot oss og kikke opp på ansiktet og ikke ned på hånda for å få godbiten. Så er det kontakt med forstyrrelser. Kursleder Alf gikk rundt og “mista” nøkkelknipper, slepte en dummy i snor, klapra med matskål osv. Og valpen skulle altså like herlig beholde blikk-kontakt og få belønning når den gjorde det.

Så har vi lært å sette ord på øvelsen, f. eks ”følg med”Begynnelsen til sitt og bli - altså belønne at hunden setter seg av seg selv med at den får gå fram til en matskål og ta godbiten.

Nei-kommando med en fristende pølsebit som lå på en koffert på bakken. Én og én hund. Vi skulle da gi et rykk i kobbelet i det hunden skulle til å ta pølsa. Masse belønning etterpå.
Så har vi jobba med sitt - mest bli sittende. Dette ved å bruke en skål og legge godbiten i, gå rundt og rundt hunden, flytte oss lenger vekk og nærmere, og gjenta sitt. For til slutt å si versågod.

Instruktørene har kommet med et innspill angående HVOR nøye vi skulle være. Om vi evt. skal bryte kontakten bare hunden flytter på et ben, eller vi tillater litt bevegelse. Det må jo den enkelte bestemme. Vi har fått høre at vi skal ha mest vekt på bli sittende, og ikke trene nedsittet så ofte. Dette fordi vi ikke ønsker en hund som spretter opp igjen med det samme den har satt seg på kommando.

Angående dette med “legg deg”, så begynte de andre så vidt på dette på kurset i kveld. Utnytte at hunden legger seg ned av seg selv og sette på kommando når den er i rolig situasjon. Eller få fram atferden ved hjelp av godbit.

Gå pent i bånd starta de så vidt med i kveld. Bruke matskål med godbit som fristelse og snu retning hvis valpen dro i båndet. Hensikten var å lære dem ikke å dra i båndet. Så kan en i grunn ha varierende lengde på båndet, så lenge hunden har lært at det er forbudt å trekke. Behøver vel kanskje ingen kommando på denne “øvelsen”, var konklusjonen.

---

Ja, foreløpig har jeg jo ikke satt noen ord på noe av det Petra gjør, men skal nok begynne med det nå, når hun sitter pent og venter, og når hun legger seg ned.