14.04 Valpetest

I dag gikk altså ferden til Flen og Petras oppdrettere.

Jeg ankom nærmere kl 18 på kvelden. Var så heldig å få se Petra og to av hennes søsken på valpetesten de tar på alle sine valper.

Vi brukte et undervisningsrom de har, som valpene aldri hadde vært i før. Jeg stod bak et forheng og observerte. Karina satte seg på gulvet, og satt passiv. Så slapp Håkan valpen inn i rommet og lukka døra. Hva gjorde så valpen? Vel, Petra oppdaga umiddelbart at det var en hun kjente og løp lykkelig, logrende bort i fanget til Karina. Veldig tilgjengelig, altså.

Neste post var måling av jaktkamplysten med en tennisball som ble trilla bortover gulvet. Dette var valpenes første møte med tennisball. Petra løp etter ballen og brukte litt tid for å klare å få tak i den med den lille munnen sin. Men, hun klarte det til slutt og løp bort til Karina med den.

Så målte de sosial kamplyst med en fille valpen fikk dra i. Den var liten hos Petra. Hun dro i filla, men i motsetning til de andre to som ble testa, gjorde hun ingen forsøk på å ”avlive” den.

Så testa de hvor mye mot de hadde ved å bruke lyd. Dette ved at Karina slapp en boks med stein i gulvet like ved valpen. Petra gikk direkte fram til boksen og kampet med den.

Så var det en ny runde med dragkamp med filla. Nå var Petra litt mer ivrig enn første gangen, men fortsatt liten sosial kamplyst.
Ellers utmerka Petra seg ift de to andre valpene ved å undersøke resten av rommet svært metodisk innimellom postene (mens Karina skrev på skjemaet). De kommenterte at det var sjelden de så valper med sånn søksintensitet.

Deretter fikk valpen slippe ut av rommet. En strekkmetalltrapp var utenfor. Dette var første gangen valpene tråkket på sånt underlag. Petra nølte bare et lite øyeblikk før hun fornøyd spankulerte over trappa. Ingen av de andre to var så trygge på denne posten. For øvrig løp Petra av gårde til et område ved hundegården hvor det lå noe metallavfall, blant annet noe som kunne minne om strekkmetall. Den spankulerte hun nysgjerrig rundt på. Du verden, snakk om sterke nerver!

Den siste posten var det såkalte ”dødsgrepet”. Håkan la valpen på rygg på armen og hold den andre hånda over strupen. Han forklarte at det var tre mulige reaksjoner fra valpen, hvorav de to første var greie, mens den siste uønsket. Enten kunne valpen bli helt slapp og gi seg totalt over, den kunne gjøre litt motstand eller den kunne få panikk og klamre sg fast. Petra slappa for det meste av, men logra med halen og hadde litt motstand.

Håkan kommenterte at dette var en fantastisk fin valp, men at det var kjempeviktig å ta det veldig med ro. Trene passivitet og ta allting veldig sakte og pent, for ikke å få stress. For, arbeidslyst er det masse av!

Ved middagen prata vi selvsagt hund.