Jeg tror jeg har fått en supervalp! I natt sov hun hele natta inne på det avstengte kjøkkenet sammen med meg. Hun syntes nok det var litt varmt på madrassen hos meg, så hun la seg rett på laminaten da vi la oss. Så flytta hun seg litt rundt mellom hundeteppet, madrassen og hodeputa mi.
Og hun er altså veldig trygg. I går hilste hun på et lite barn i nabolaget - med største selvfølge. Ikke er hun redd for hunder som bjeffer heller - det hender jo vi hører noen bjeff når vi er ute i hagen.
På klinikken i går tok jeg henne inn for å veie henne, og da satt det en boxer på venterommet. Han var veldig ivrig og ville fram til henne. Og hun ville faktisk bort til ham også. Jeg tok ikke sjansen på å slippe henne bort, men det er jo veldig deilig at hun er så uredd.
Jeg er i gang med å trene på ro. Har begynt å vente henne ut til hun sitter rolig i bilburet før jeg åpner døra. Prøver også å vente til hun er rolig før jeg slipper henne inn fra terrassen. Og selv om hun ofte sovner fort på fanget, så er det selvsagt situasjoner hvor hun er litt ”kålmark” og vil ned. Dette får hun ikke løsning på, men må finne seg i å bli der til hun har roa seg ned.
Foringssituasjonen har det vært litt vanskelig å få en bra trening ut av så langt, siden hun har vært litt dårlig på å spise, samtidig som hun er hysterisk sulten, bare det hun får smaker godt nok. Men, utpå dagen i dag kom vi i gang med det også. Sitte pent og ta øyekontakt får hun til. Så har vi litt igjen til jeg kan sette ned maten hennes uten at hun kommer styrtende.
”Baksiden av medaljen” med en så trygg valp er at hun nok har en større selvstendighet enn Carmen hadde som valp. Så, hun holder seg ikke like naturlig tett ved bena mine. Vi har så vidt starta med å trene innkalling, for det tenker jeg er desto viktigere å trene tidlig med en så trygg valp.
I dag begynte vi også med langline. Dvs en tynn hyssing på et par-tre meter i halsbåndet hennes. Tanken er at den bare henger på slep, og at hun blir så vant til den at hun ikke merker at den er der.
Vi tok steget ut i den ”store verden” på utsiden av heimen i dag - for å utforske nabolaget litt. Naboene med sin lille sønn var akkurat kommet hjem da Petra og jeg kom ut. Hun løp som et prosjektil ned på gangveien og inn på terrassen deres, inn døra og bort til gutten som stod i gangen. Hilste på de voksne og på gutten med stor entusiasme, hun ville i grunn ikke ut fra gangen deres.
Jeg bar henne litt videre og satte henne ned på den lille lekeplassen i nærheten. Og der trente vi altså innkalling på fløyte, uten noen menneskelige forstyrrelser, noe som funka utmerket. Så fikk hun godbit (dvs bitte små tørrfórkuler av et diettfór til bruk ved fordøyelsesbesvær) hver gang, selvsagt.
Jeg fortsatte å gå med henne løs ved bena mine, men med hyssingen på slep, - forbi barnehagen. Hun stod 10-1 5 meter unna og observerte barna på den andre av gjerdet, men kom løpende på innkalling.
På nytt bar jeg henne videre og bort til et skogholt. Tenkte jeg skulle se om jeg fikk anledning til å gjemme meg, men det gjorde jeg IKKE. Hun holdt seg nemlig såpass tett inntil bena mine, at det var umulig. Det var ikke mange meterne jeg gikk omkring, men utnytta anledningen til å gi henne erfaring på ulendt terreng.
Så satte jeg meg på en stein i sola (det var faktisk 12 grader i skyggen på ettermiddagen!) og tok henne i fanget. Hun sovna med det samme, sikkert mange inntrykk å fordøye fra den korte turen vår. Etter 10 minutter gikk jeg hjem igjen.
På kvelden fikk vi besøk av Petras søster Taiga mens eieren var på møte. Tjohoo, - da ble det liv i leieren, gitt! Mens Petra var den mest beskjedne når jeg så dem sammen hjemme hos Taiga i går, var det motsatt i dag. Her er det Petra som er stuevarm. Dvs i starten. Etter hvert var de vel like gærne begge to. Men etter en times tid med herjing både i hagen og inne, senket roen seg og de slokna i hvert sin hundeseng.
Carmen oppførte seg for øvrig helt uventa. Hun sa veldig kraftig i fra til den lille gjesten?! Carmen min som pleier å ha en engels tålmodighet med valper, og som er supersnill med Petra…. Jeg lurer på om hun fikk en slags tanke om å beskytte Petra eller noe sånt? Eller om det rett og slett bare ble too much med to små galninger som raste rundt. Uansett, - jeg holdt Carmen på sin side av grinda i stua, kanskje best for henne også.
Ellers har altså våren omsider kommet til hagen min, men det er fortsatt noen isrester igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar