Først noen tanker etter natta.
Statusrapport fra madrassen på kjøkkengulvet. Jeg må jo lure på hva jeg har gjort når den deilige senga mi er bytta bort med en madrass på kjøkkengulvet. Når den jeg sover sammen med vekker meg etter å ha drukket vann ved å stikke snuta inn i øyet mitt. For så å sette sylskarpe tenner i fingrene mine før hun legger seg på hodeputa med rumpa til og slipper en sur fis rett i nesa mi…
MEN, når rampegullet har sovna nærmest oppå hodet mitt sånn at den lille kroppen er tett innpå øret og jeg hører det lille hjertet slå, ja da tenker jeg at jeg har gjort helt rett.
En urolig natt ble det, frøkna måtte ut to ganger mellom midnatt og kl 06. Jeg mistenker faktisk at hun drikker mer vann enn hun behøver, fordi hun er sånt et matvrak. Selv om vannet skiftes ut flere ganger daglig, blir det jo alltids noen mikroskopiske forrester som flyter rundt, og det kan se ut som hun motiveres av å få tak i dem. Pluss at hun jo har ”maur i kroppen” og underholder seg selv ved å fyke rundt, og blant annet drikke.
Det spørs om jeg skal innføre litt ”vannrasjonering”. Minner meg om at min første labrador, Selma, faktisk ikke kunne ha vann tilgjengelig inne før hun var fire måneder - hun brukte nemlig vannskåla som badebasseng.
Carmen fortsetter sin oppdragelse av Petra. På morgenen i dag var lille gul veldig hektisk, hoppa og spratt mot ansiktet til Carmen. Og da tok Carmen nesegrep på henne, hvorpå den lille skrek og skvatt unna. Og viste litt mer ydmykhet etterpå - så lenge det varer.
Det var også en scene senere på dagen, når Carmen hadde tyggebenet sitt, hvor hun fleska til lille gul, så den lille skrek. Jeg heier på Carmen, - synes hun er kjempeflink til å oppdra!
Petra og jeg hadde et lite ”oppdrag” i dag, - vi skulle være med Eva og Taiga på dyrekurs med 4H, dvs - i grunn skulle vel Taiga og Petra bare sitte på fanget og være søte. Og barna skulle få hilse på dem.
Nok en gang slår det meg for en mentalt sterk valp hun er. Lokalet var jo fullt av mange titalls barn. Og de kom bort, klappet og strøk og prata med henne. Og lille Petra var like blid og entusiastisk som vanlig. Så ikke ut som det affiserte henne det aller minste.
Søstrene fikk boltre seg litt utendørs også. Veldig søte, med like seler på seg. Og, du verden så flinke de har blitt til å sitte og ta kontakt. Innkalling funker også bra - begge kommer styrtende.
Trygg på at Petra var både godt aktivisert og lufta, fikk hun vente i bilen mens jeg tok meg en halvtimes tur i skogen med Carmen. ENDELIG var det Carmens tur til å få litt oppmerksomhet. Litt fot og noen apporter ble det faktisk. Visst er det deilig med en voksen hund, som bare ”er” der den skal være.
Etter den lille økta med Carmen var det Petras tur til å få komme ut på bensinstasjonen. Faktisk et ypperlig sted for miljøtrening. Jeg tusla rundt med henne, blant annet i nærheten av køen av folk som skulle fylle luft på dekk på sine biler, og ikke minst motorsykler.
Vi trente kontakt, og lille Petra lot seg ikke forstyrre av suset fra luftfyllingen, eller motordur. Så satt vi litt på benken og hørte på togene passere.
Hjemme igjen slokna rampegullet ”helt av seg selv” i biabedden, faktisk. Kan tyde på at ettermiddagens opplevelser var slitsomme for henne.
En liten kveldstur med Petra ble det også. Hun hadde spesialtransport fram og tilbake til stubbjordet. I Hotslings-slyngen på vei bort og i ryggsekken på vei hjem. Ute på jordet var vi bare i noen få minutter, - ville bare hun skulle få erfare stubbjordet under føttene før de kommer i gang med pløyinga etter hvert (antar bøndene bare venter på at telen skal slippe, siden snø og is nå er borte).
På vei hjem fra jordet møtte vi noen småjenter som gav seg ende over hvor søt Petra var. Og Petra ville gjerne klatre opp i fanget på dem. Det er så DEILIG å ha en valp som oppfører seg sånn folk forventer av en valp; - sosial og kontaktsøkende.
Ser fram til mange gylne øyeblikk på stubbåker. Det første gylne øyeblikket hadde vi i kveld, - Petra og jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar