18.08 Trening før jaktprøva og avslutning av ”Veien til EK”-kurset

Vi var så heldige at de tre instruktørene som har hatt ”veien til EK” kurset organiserte en ettermiddagstrening med tips innfor morgendagens prøve.

Vi møttes rett og slett i prøveområdet kl 14 og hadde en tre timers trening. Heidi, Åse og Øyvind hadde lagt opp hver sin post, så gikk vi i par og rullerte på postene.

Jeg gikk i par med Wenche, som en forberedelse til morgendagen, siden vi skal gå i par da.

På posten til Heidi var det en dobbeltmarkering, og hundene skulle hente hver sin. Hunden som først ble sendt skulle hente den først kasta. Carmen spurte om hjelp der ute, og jeg var så dum at jeg hjalp henne. Det har visst blitt mye dirigering og styring i det siste.

Men, neste gang vi kom til Heidis post var jeg mer klar i toppen og lot Carmen finne ut av det selv der ute, og da fant hun apporten ganske kjapt.

Hos Åse var det en dobbeltmarkering på linje, og hunden skulle hente den nærmeste først. Carmen og jeg var flinkest i første runde her. Jeg prøvde å vise henne med stemme og håndsignal at hun ikke skulle løpe så langt ut på den første utsendingen. Og hun tok den nærmeste uten hjelp. På nummer to trykka jeg til med et ”gå” da hun var på den første nedslagsplassen.

Akkurat det siste der glemte jeg i andre runde, og stod visst og sov litt. Dermed hang hun seg litt opp i området før jeg fikk henne videre ut.

Hos Øyvind var det lagt ut en dirigering. Begge stod på linje, det ble kasta en markering på den andre siden av myra. Hund nummer 1 skulle sende på dirigeringen og hund nummer 2 hente markeringen etterpå. Her kløna jeg når Carmen skulle hente markeringen (jeg måtte gå inn og styre) og hadde visst ikke selv markert godt nok. Andre gangen gikk det bedre.

Dirigeringsoppgaven overvinkla jeg på i første runde, så hun ikke skulle fristes bort i markeringsområdet. Øyvind mente hun var såpass god på retning, at jeg ikke hadde behøvd det. I andre runde prøvde jeg faktisk å sikte mer rett på, men da huska nok Carmen sin egen ”løype” fra den første runden og løp samme veien.

Etter treningen fikk jeg noen visdomsord med meg.

For det første å varme opp ”som normalt” før en prøve. Ikke gå Carmen ”helt ned” ved bare å gå fot og fot og fot. MEN, gjøre noen apporteringsoppgaver. Heidi sa at hvis en bare går fot med dem, kan de synes det er så kjedelig og trykkende at når de først slipper fri, så ”gir de fingeren” og finner på gale ting. Og det er jo akkurat det Carmen har gjort ved at hun har sluppet viltet; - noe som har kommet etter en oppvarming med mye ”trykkende” fot.
For det andre å tenke som en fotballspiller - én og én kamp - eller én og én apport i vårt tilfelle, da. Dele opp prøva i momenter. Ikke ta alle sorgene på forskudd, men konsentrere seg om en enkelt oppgave ad gangen. Ikke ta med seg skuffelse fra én oppgave til den neste. Nullstille. Tenke at denne apporten klarer jeg.

Dessuten være flink til å finne et ok sted å stille seg opp. Møte dommeren med et sikkert kroppsspråk og stille seg opp uten å vente på å få anvist plass, og flytte seg usikkert omkring. Selvsikkerhet smitter selvsagt over på hunden.

På kvelden dro hele gjengen til et hotell på Kongsvinger hvor vi hadde en bedre middag og noe godt å drikke. Noen få korte taler ble det også, før altså de fleste av oss overnatte på hotellet.

En fantastisk hyggelig avslutning på et særdeles bra kurs.