Temaet på kurset i dag var vilt; - due, nøtteskrike, brunnakke-and og kanin.
Vi starta med å stå på linje og det ble kasta markeringer med due og nøtteskrike ut i enga. Hundene hadde litt varierende spontanitet. Carmen var superflink med due. Hun var også helt spontan på nøtteskrike, men slapp den rett foran meg, med et kroppsspråk som fortalte at hun syntes den var litt ekkel.
Øyvind understreka at det var viktig å gå litt tilbake i trening når en tok fram vilt. Altså ikke forvente samme nivået på hunden som den har på dummy. For å få en nølende hund til å plukke og holde er det mye bedre å motivere/springe fra enn å kjefte å tvinge den til å apportere.
Da Carmen fikk sitt andre forsøk på nøtteskrike var jeg mer i forkant og flytta meg unna - og da fikk jeg den i hånd.
Så hadde vi en runde på det med å lære hunden å bli en god markør. Det ble satt ut et grep (i mangel av en gjerdestolpe?) ute i enga. Én og én gikk ut i enga med hunden fot. Ut til grepet og la ut viltet. Fot tilbake, og sendte hunden som på en markering når den fokuserte på riktig sted. En kan utvikle dette ved å lage mange områder med én apport på hvert sted. Lære hunden å fokusere.
Videre gikk vi ut i enga ved gjerdet og stod på linje. Én gikk med hunden fot bort til et bjørkekratt i kanten av enga og la ut kanin. Parallelt med dette kasta Øyvind fugl over gjerdet, slik at hunden måtte hoppe over og hoppe tilbake med viltet. Så det ble apportering samtidig i to retninger. Litt utfordrende for hunden som skulle hente markeringen å ikke bli forstyrra av fremmadsendingen på kaninen.
På Carmens første forsøk fokuserte hun åpenbart for mye på dirigeringen og fulgte ikke ordentlig med på kastet. I neste runde gikk det bedre.
Da hun skulle hente kaninen la hun den ned en gang på veien hjem på første forsøket. Andre gangen gikk det fint.
Vi satte hundene igjen på linja og flytta oss lenger unna gjerdet. Så skulle vi kalle hjem én og én. Carmen var flink og ble sittende igjen til slutt.
Så gjentok vi altså samme øvelsene, men med lengre avstand til gjerdet.
Øyvind understreka at på lange hold var det sjeldnere at hunden tulla med opptaket. Da er jo ikke føreren i nærheten og hunden må i større grad ”klare seg selv”. Da får de det såpass travelt med å komme hjem, at de gjerne plukker opp viltet uten å ”tenke seg om”.
Vi avslutta med et feltsøk ute i enga, - noe som viste seg å være litt vanskelig for hundene. De var nok litt slitne etter mye vilttrening. Hundene ble satt igjen på linje og vi gikk og tråkka over området, sånn at de ikke fikk fulgt spor.
Carmen hadde altfor mye spring i bena til å søke effektivt. Setter også det på kontoen for sliten, siden hun i det siste har vært mye bedre på å søke felt effektivt enn tidligere.
Nok en flott kursdag var over og sliten og fornøyd både hund og eier kunne vende nesa hjemover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar