Bildene er fra Vinnerprøva
Solskinn og varmt i dag, og langt færre på prøve. Vi hadde også et langt tidligere startnummer i dag, så vi var ferdig før lunsj.
Etter gårsdagen hadde jeg bestemt meg for å ta fram Dronning Kleopatra og varme opp ganske så ”strengt” på forhånd.
Nå viste det seg at det var litt praktisk problematisk å få det til, av en noe så banal grunn som at det var litt ulendt å gå rundt der vi hadde venteplassen. Det var masse kvist og kvast og litt utfordrende å gå i terrenget. Og akkurat når jeg syntes Carmen og jeg begynte å få draget på det, kom det en jentunge ”brasende” gjennom skogen, så Carmen knurra og spratt himmelhøyt og langt bortover.
Etterpå kasta hun lange blikk i retning jenta (som tilsynelatende enten bare vasa formålsløst rundt i skogen eller lette etter noe), og det var litt vanskelig å gjenfinne roen. Etterpå viste det seg gjennom hele prøva at Carmen var kjempeskvetten!
Det var én og én hund i dag, bortsett fra feltsøket hvor det var to om gangen. Først var det en enkeltmarkering på land. Mens hunden var på vei hjem ble det skutt mot en dirigering i motsatte retningen. Denne dirigeringen var litt kinkig. Hvis de skulle rett på måtte de nærmest løpe i en ”midtrabatt” av et kratt, så hundene valgte jo å gå på høyre eller venstre side av denne. På høyre side var det lett å miste dem i skogen, på venstre side var det lett å miste dem i vannet.
Videre var det en dobbeltmarkering - én på vann og én på land. Før de skulle gå i kobbel et stykke langs veien til det frie søket.
Jeg fikk samme dommer som vi hadde på dag 2 på Sunnmøre - en veldig trivelig og lugn fyr.
Vi skulle begynne med å gå fot bak skytteren, og han prata i vei og ville jo bare være hyggelig, mens jeg helst ville ”tviholde” på Dronning Kleopatra og ønska han kunne holde kjeft!
Ja, for all del, jeg skal ikke skylde på noen, jeg, altså. Men, marginene er så små både for Carmen og meg hva gjelder å finne og bevare roen.
Vi gikk altså fot bak skytteren i retning dommeren. Jeg prøvde å tenke på smykkene til Dronning Kleopatra, og hvor mye jeg forventa av tjenerne som skulle holde dem i orden. Og så kom vi fram til dommeren, og bildet av dronningen begynte å bli litt uklart… Men, akkurat denne første etappen gikk hun fint.
Enkeltmarkeringen fiksa hun glatt. Verre var det med dirigeringen, - hun dro ned mot vannet og jeg måtte stoppe og vinkle flere ganger. En fattig trøst at veldig mange av hundene strevde med denne oppgaven.
Så skulle vi gå fot et ganske langt stykke, med dommeren ”hakk i hæl”. Til alt overmål satt den samme jenta som hadde skremt Carmen i skogen langs stien vi skulle gå, og akkurat i det vi passerte henne tråkka dommeren på en kvist. Carmen tok et to-tre meters byks framover, med halen mellom bena, hun ble kjempeforskrekka!
På dobbeltmarkeringen gjorde hun et lite byks framover når jeg med kroppen prøvde å vise henne hvor kastet gikk. Ja, da, jeg VET det er faren når en sender uten håndsignal. Men, jeg insisterer på at stadga handler om noe annet enn ”sikkerhetslina” hånda!
Jeg sa fra til henne så hun holdt seg i skinnet og hjalp henne med å markere den på vann, som altså ble kasta sist. Da dommeren sa ”vær så god”, trodde han nok ikke jeg hørte ham, siden jeg bare stod der, så han gjentok det. Men, JEG venta jo på at Carmen skulle fokusere ordentlig på vannmarkeringen.
Og det gjorde jeg så bra at hun var direkte ut på den. På den på land lette hun bittelitt, men var raskt hjemme med den også.
Så langt hadde hun finfin viltbehandling, også fra vann, uten risting. Jeg fikk alle i hånd. Men, så kom vi til feltet, da, og der skjedde det meste. Carmen henta to kaniner, - begge la hun ned et par meter foran føttene mine. Kroppsspråket sa tydelig at dette syntes hun var for digert å bære på. Jeg tror hun trenger mer trening på dette med at hun skal bære stort vilt. Jeg har jo en diger 2,5 kg pelsdummy hjemme, så det er bare hjem og trene.
Så henta hun tre ender, kun én av dem uten noen feil. Den andre anda mista hun en gang underveis, kunne se ut som hun snubla. Og den tredje - når hun fant den spratt hun rett til værs med et veldig forskrekka kroppsspråk. Jeg tipper at det var spyfluer eller maur på viltet, og at det (altså i tillegg til at hun var blitt skremt tidligere) gjorde at hun ble redd for viltet.
Underveis hadde hun for øvrig et vilt hun ville rulle seg på. Jeg så det karakteristiske kroppsspråket og ropte ”Carmen, kom!”. Men, da kom hun hjem uten vilt og jeg måtte sende henne ut på nytt. I hvert fall klarte jeg å unngå at hun fikk gjennomført noen rulling. MEN, dette var vel den verste feilen i dag, eller i hvert fall sterkt medbringende til at hun fikk 0.
Sukk! Jeg som så gjerne skulle hatt med meg en førstepremie hjem fra Danmark! Skikkelig trist at vi ikke får det til! Det som er bra med helgen er at hun var knepp tyst absolutt hele tiden. Jeg tror egentlig ikke hun er stressa, men at hun blir fryktelig utrygg fordi hun ikke kjenner meg igjen når jeg blir så nervøs.
Jeg så jo tydelig i den første delen av dagens prøve, altså mens Kleopatra fortsatt var ”med”. Da gikk Carmen ikke bare fint fot, men da vi kom fram til dommeren og fikk forklart oppgaven satt hun avslappa ved bena mine. Det klarte hun jo ikke på noe tidspunkt i går. Alt begynner og slutter på et vis med fotgåendet.
Dommer-kritikken:
Fri ved fot: Kan forbedres
Ro på post: Noe uro på dobbeltmarkeringen
Skuddfasthet: OK
Markeringsevne: Enkel: Direkte, flott
Dobbel: Begge fugler bringes sikkert
Dirigerbarhet: Følger ikke anvisningen. Lykkes, men tilfeldig
Vannarbeid: Går villig i vann
Viltbehandling: Legger kanin, slipper and
Søk: Søker med god fart. Viser god nese, dekker området fint. Skal være med spontan ved vilt
Hovedinntrykk: Hund som arbeider i fin fart. Viltbehandling og samarbeidet på dirigering skal forbedres.
Siden ferja først gikk kl 20 på kvelden, ble jeg værende i prøveområdet noen timer og fikk sett hunder både i Åpen og i Vinnerklasse.
I 16-tida begav jeg meg mot Frederikshavn. Det ble tid for litt mat både til Carmen og meg før det var tid for å stille opp i ferjekø. Og på ferja, - ja der ble det litt grubling over hva som skjedde i helgen.
Det KAN virke som det å være litt streng med henne i forkant av at vi går inn gjør at hun går bedre fot, har mer ro rundt foten, men får dårligere avlevering. Hvis jeg ikke er så streng går foten dårligere, men viltbehandlingen bedre. Eller om dette er tilfeldige observasjoner???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar