lørdag 11. august 2012

07.08 Svarte, lille hunden min






Svarte, lille hunden min,
du er så veldig god og fin
Men óg mitt nådeløse speil,
som speiler alle mine feil
- sarte, lille hunden min
 
 
Som hunder flest du lever nå,
i går du ikke tenker på
For fremtid null bekymring har,
grubler ei over det som var
- supre, lille hunden min
 
 
Erfaring gjør at jeg tåler lite stress,
noe som igjen gir deg sterkt press
Vi er litt redde begge to,
og trenger øve mere ro
- skvetne, lille hunden min

Jeg på nytt må lære meg
la være med å engste seg
Med min bagasje: ikke lett,
Det er så tungt, rett og slett!
- søte, lille hunden min


Alt dette har en konklusjon:
vi må få en bedre relasjon
Med deg trygg og meg trygg, gjensidig respekt,
blir vårt team helt perfekt!
- suverene lille hunden min


Dette diktet ble til etter helgen i Danmark og mange tunge tanker om det å føre hund. I tunge stunder kan det hjelpe litt å ta fram poesien og bruke egen kreativitet, har jeg erfart.

------

Ellers ble det litt hundetrening i dag også - med kollegaen min med unghund. Vi tok en tur til et nærliggende skogsområde og trente først litt markeringer med Wilma. Vitra inn et område og kasta til samme sted hver gang. Føreren var kjempeflink til å vente ut at Wilma fjerna blikket fra meg som kasta og til nedslagsområdet. Bortsett fra en liten tendens til å ville lete videre med apport i munnen hadde fine Wilma kjempefine avleveringer.

Hun fikk også prøvd seg på fremmadsending til kanindummy på 2,5 kg. Denne la jeg ut helt først, før vi tok en halvtime på sekken. Jeg tror ikke det var NOE tidspunkt i løpet av denne halvtimen hvor unghunden ikke tenkte på det jeg hadde lagt ut. Anlegg til å bli en skikkelig rå jakthund!

Og når ”kaninen” skulle hentes var hun mye flinkere enn Carmen. Tok umiddelbart helt riktig grep midt på og slapp den så godt som ikke underveis, i hvert fall ikke før hun var helt framme hos eieren.
Med Carmen strevde jeg mer med kaninen. Hun er liksom ikke lur nok til å ta det første grepet midt på, men tar gjerne på siden, - noe som gjør at dummyen henger og slenger og blir nesten umulig å få med seg, hun tråkker på den, mister den osv.

Vi trente også markering gjennom buskas hvor vi stod på linje og jeg kasta dummyer rett fram. Der var begge hundene veldig flinke.

En fin kveld både sosialt og treningsmessig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar