29.08 Jordetrening med gjengen

Lykken er et nyslått jorde en vakker solrik augustkveld.

Kveldens tema var markeringer og dirigeringer på linje, To ekvipasjer i jobb og to gikk på sidene og skjøt med startpistol og kasta tennisballer på den ene siden og skjøt med launcher på den andre siden.

Carmen viste hvor god markør hun er. Men, jeg fikk også slite litt med at hun tar noen skritt framover i en heftig situasjon. Selv om hun ikke knaller, så er det selvsagt ikke ønskelig at hun avanserer.

For øvrig var det fascinerende å se at hun faktisk ble hetere av tennisballkaster enn launcher..

28.08 Jaktcup Post 5 - ”Andejakt” - 16 poeng

Vi hadde jaktcup på Jeløya i dag, og siden det bare var tisper med i konkurransen, fikk løpske Carmen være med ut av bilen fra begynnelsen av.

Dommerne har stor frihet til å legge opp denne posten for elitehundene, noe de også gjorde på en fantastisk flott måte i dag. Vi gikk fot i en time, og fikk hente fire markeringer hver oss. Det ble skutt med både launcher og startpistol, og det ble ganske ”høy” stemning blant enkelte på linja… Dvs hundene var tyste og fine, men noen peste og skalv (ikke Carmen) og noen gikk litt for langt fram (Carmen!).

Suveren trening, rett og slett. Jeg reflekterte over at Carmen og jeg har kommet et langt stykke videre fra fjorårets fiaskopost på jaktcupen. Da lagde hun mye lyd og var så urolig at jeg ble kjempestressa. Så stressa at jeg ikke huska om markeringen hadde gått på høyre eller på venstre side av myra.

Men, sånn var det altså ikke i dag. Jeg var faktisk ikke stressa i det hele tatt. Og lille hunden min oppførte seg fint. Hun var selvsagt på, og jeg sliter med at hun tar et par-tre skritt når det skytes med launcher. Men, hun var tyst og fin, med unntak av litt uro da vi ble stående veldig lenge og vente på at makkerhunden forsvant bak et gjerde og føreren måtte ut i terrenget og få tak i den.

Ellers hadde Carmen en underlig episode da hun rulla seg i noe vi tror var rådyrmøkk ute på jordet. Hun er nok ganske så surrete i hodet av hormoner om dagen. Men, istedenfor å bli fortvila måtte jeg jo le litt av det. Hun er tross alt bare et dyr, - et veldig hormonelt dyr nå om dagen.

Det var for øvrig bra markeringstrening for oss tobente også.

27.08 Apporteringsforberedende valpekurs kveld 2

Dagens tema for kurset var blodspor, hvor to stk fra blodsporkomiteen hadde ansvar for opplegget. Jeg hadde altså ”fri”, og kunne bare sitte på stolsekken og prate med de som venta på tur til å gå spor.

Alle de 10 valpene fikk prøvd seg på hvert sitt spor, og de var skikkelig flinke i følge instruktørene. Og jammen var vi heldige med været også, selv om vi kanskje kunne ønsket oss litt mindre knott.

Gleder meg til resten av kurset - med fine valper og hyggelige eiere.


 

26.08 Carmen - vinner av åpen klasse WT i Vestfold

Bildene av Carmen og meg er tatt av fotografen i  avd Vestfold.

Heldigvis fikk Carmen være med på avdeling Vestfolds uoffisielle Working Test i dag, på tross av løpetid. Hun fikk gå etter hannhundene på postene.

Dagen starta i 05-tida - det gjaldt jo å rekke første ferje over fjorden for å være framme i tide. Må innrømme at det var dystert å stå opp til lyden av plaskende regnvær, men du verden - været endra seg fort til det bedre. En riktig vakker sensommerdag ble det - varmt og godt i sola.

Begynnerklassen gikk før lunsj og åpen/elite etter lunsj. Jeg var spent på Carmens innsats - hun er jo rimelig svimete av løpskheten sin om dagen - ekstremt opptatt av lukter, spesielt tisseflekker.

Men, du verden - svartfrøkna slo til og konsentrerte seg da det gjaldt!

Post 1 - dirigering og markering - 18 poeng
Vi stod på kanten av jordet, og nedenfor en bratt bakke ble det ble skutt mot en dirigering. Så snudde vi oss 90 grader og det ble skutt og kasta en markering i noe buskas. Dirigeringen skulle inn først.

Carmen løp snorrett i riktig retning og fant kjapt apporten på nærsøk. Da hun skulle hente markeringen gikk det forferdet opp for meg at jeg ikke husket hvor den var. MEN, heldigvis markerer Carmen mye bedre enn meg, og jeg hadde vett nok til ikke å gripe inn. Hun søkte litt, men rundet fint inn apporten, og nok en fin avlevering.

Post 2 - dobbeltmarkering på hver sin side av jordet - 18 poeng
Carmen ble sendt på den siste først og henta den perfekt. På den andre måtte jeg styre litt før hun fant den.

Post 3 - Dobbeltmarkering på linje - 19 poeng
Her skulle vi gå walk up et stykke, så ble det kasta en markering langt ute, med skjult nedslag. Vi gikk litt videre fot i retning dummyen. Nytt skudd og kast til et buskas. Den sist kasta skulle inn først. Carmen markerte suverent og var rett ut til apporten. Så sendte jeg henne på nummer to med et ekstra ”gå” i det hun passerte det første nedslagsområde. Vel ute, fikk hun lete selv.

Dommeren sa at det var dagens beste på denne posten.

Post 4 - dirigering og markering - 14 poeng
Det ble skutt inn i noe buskas litt til høyre og framfor oss. Så kom det skudd og kast et godt stykke framfor oss. Markeringen skulle inn først. Her var jeg ikke flink nok til å få henne til å fokusere ut på kastet, og jeg tror rett og slett ikke hun så den, bare hørte. Dermed ble det litt styring for å få henne til å gå langt nok ut.

På dirigeringen var det få tegn som skulle til for at hun skulle finne.

Etter litt utregning var det klart for finale. Carmen gikk videre til finalen i åpen, og det gjorde også tre andre hunder. Men, seks av de 10 hundene i klassen hadde altså nulla på en post og gikk ikke videre.

Finalepost - markering - 17 poeng
Begynnerklassehundene var først ute, og den markeringen de fikk var selvsagt kortere enn den åpen klasse hundene fikk. OG det lagde masse fert der ute, både av dummyer og av hundene som løp rundt. Noe som gjorde det litt mer komplisert for åpen klasse hundene som kom etterpå, og fikk en markering enda lenger ut i terrenget.

Carmen måtte søke litt, - jeg valgte å la henne søke selvstendig. Mente nemlig å observere at hun søkte effektivt og holdt seg i riktig område.

Så var det premieutdeling. Og tenk, - lille Carmen ble plasser øverst på pallen, med samme poengsum som hunden som ble plasser som nummer to - 86/100 poeng. Og vi fikk en stor fôrsekk i premie!

Du verden, - det var virkelig uventa å vinne klassen! Kjempefornøyd med team Carmen-Sarita! Vi er virkelig inne i en bra flyt for tiden, hvor relasjonen vår fungerer perfekt! Stor kontrast til bare for noen uker siden.



 

25.08 Observatør på BK Næra

I dag var jo planen at Carmen skulle ha starta i AK på Sokna (og fått sin andre førstepremie!) - men med tisper kan en jo ikke alltid følge planene. Siden Carmen fikk løpetid tidligere i uka, var det bare å melde avbud.

MEN, heldigvis finnes det alternative hyggelige ting å gjøre. Jeg ble rett og slett med som observatør når de to Ås-treningskompisene skulle debutere med sine retrievere i BK på Næra.

Prøva gikk på myr/skog ved vannkanten og begynte med at hunden fikk se det ble lagt ut en dummy ved et tre. Så fulgte fem markeringer - med ilagt noe fot-forflytning. Først et kast på vann, så i siv, så i vannkanten og deretter to på land.

Neste øvelse var feltsøk. Og helt til slutt en dirigering på den de hadde sett blitt lagt ut.

Labradoren Wilma imponerte med å gå fantastisk fint fot og forholde seg tyst og rolig, selv da hagla klikka og ekvipasjen ble stående lenge og vente på et kast. Hun jobba veldig bra og selvstendig på kastene, men mista dessverre den dummyen som falt i sivet. På feltsøket var Wilma helt rå, - og søkte effektivt. Dessverre ble dirigeringen for vanskelig - det så ut som hun huska det kastet i sivet som hun ikke hadde funnet, - og dermed ble ”dratt” ned mot vannet. Det holdt til en fin andrepremie i dag.

Golden Humla imponerte med å være helt i hånd prøva gjennom. Markerte bra og var veldig styrbar. På feltet trengte hun litt støtte, men var superflink til å samarbeide. På dirigeringen stoppa hun helt suverent! Og tenk - fineste Humla fikk en førstepremie på debuten og ble prøvas beste hund!

Veldig hyggelig å være på tur sammen med damene, og jammen fortsatte vi det sosiale på kvelden. Måtte jo feire dagens fine resultater!

23.08 Forberedelser til helgen

Med et par venninner, som også er treningskompiser like i nærheten er det lett å få i stand treninger. Med jaktprøvedebut like rundt hjørnet for dem og kommende konkurranser for meg, var vi enige om at det var vel anvendt tid å bruke kvelden til å sitte på stolsekken i skogen og legge/kaste tøyposer for hverandre.

Jammen ble det noen skudd med startpistolen også - veldig nyttig for de meget jaktmotiverte firbente.

Carmen fikk hovedsakelig trene på at det var lagt ut en skjult dirigering, og at det ble kasta i forholdsvis spiss vinkel fra dirigeringen. Hun har blitt veldig flink til å forstå på mitt utsendingssignal at det ikke er markeringen hun skal hente med noe annet som finnes ”der ute”. Veldig styrbar har hun også blitt i løpet av det siste halvåret. Noe jeg er veldig glad for!

Veldig bra trening å gå fot bak en som skjøt med startpistol også. Takk for flott trening, damer - dette skal vi ha det mye moro med framover!!

22.08 Nyslått eng

Åh! Ikke verst å kunne møte gode treningskompiser på en nyslått eng, med motiverte hunder og launcher, - og med en som ønsket å gå å kaste i skogkanten!

Dermed gikk to på linje, én gikk som sagt i skogkanten og kasta og én gikk litt foran linja og skjøt med launcer. Kasteren i skogkanten sendte ikke enge hund, mens vi rullerte på hvem som gikk foran linja og skjøt med launcher.

Kjenner at jeg begynner å bli veldig trygg på å skyte med launcheren, selv om det selvsagt er bra rekyl når en bruker gule skudd. Handler jo om teknikk, rett og slett.

I tillegg til markeringer, la vi igjen dummyer ved et og annet referansepunkt etter som vi bevega oss over enga. Hundene fikk altså prøvd seg med å markere i flere retninger, hente dirigeringer, eller være passive til tomskudd.

Carmen var faktisk helt tyst, men veldig ”på”. Utfordringen er at hun gjerne vil ta et par skritt forover når det skytes med launcher. Ja, for så vidt om det kastes etter skudd også. Altså når hun blir litt het.

Og hvis jeg korrigerer kan det komme lyd. Selvsagt øker også stresset om det blir mange slike typer kast/skudd uten at hun får hente.

Helt til slutt tok vi noen enkle øvelser med vilt. Og DA kom det et lite pip fra Carmen. For øvrig hadde hun litt ymse avleveringer i dag. Hun tulla litt med æresrunder med dummyer. Hvis jeg husker riktig avleverte hun launcher- eggene bra. Og viltet leverte hun også helt perfekt.

Ja, jeg står ved det jeg har sagt mange ganger før. Dårlige avleveringer sier noe om et eller annet ved relasjonen som ikke er fullstendig godt nok. Uten at jeg kan sette ord på akkurat hva som ikke var 100 % i dag.

21.08 Jaktcup i Oslo - Minne

Cupen var avlyst i Østfold i dag, og det ble Oslo-tur på meg. Passa bra, siden Eva skulle gå kvalifiseringsprøve med sin Wilma. Dessuten skulle Wilma - og Humla (ført av meg) være med i Blåbær på cupen. Eva og jeg hadde altså to ”oppgaver” hver i løpet av kvelden, - og ønska oss fire bra resultater!

Min første oppgave i kveld var altså å føre lånehunden Humla på en minne-oppgave. Først ble det kasta en apport i høyt gress som hun skulle hente. Dette ble faktisk vanskelig for Humla, og hun klarte ikke å holde seg i området og lete. Det var flere av hundene som strevde med det høye gresset.

Siden jeg ikke hadde lyst til å prøve å styre henne, lot jeg henne lete en stund før jeg kalte hjem. Det ble kasta en ny apport på samme sted.Så skulle vi gå fot til et annet område ca 90 grader ift det første kastet. Denne apporten landa på stien i skogen, og var lett synlig. Men, Humla tok nok med seg følelsen av usikkerhet fra forrige oppgave og så ut som hun trodde hun skulle søke etter noe, - og lette inni buskene. Jeg fikk blåst på henne, med nærsøk og hun fant dummyen.

Nok en gang vakkert fot. Og tilbake til stedet der de to første markeringene var blitt kasta. Humle løp villig ut, stoppa fantastisk på signal, nærsøkte og fant.
Det ble 7 poeng i dag, til en veldig lydig hund!

Carmen skulle jo gå i eliteklassen og her var også oppgaven minne. Det ble kasta en dobbeltmarkering, hvor hun skulle hente den siste først. Den tobente var ikke god nok på å markere, så det ble vanskelig å hjelpe henne da det viste seg at heller ikke Carmen hadde markert nummer to så godt. Hun fant til slutt. Og den først kasta gikk veldig greit. 14 poeng fikk vi.

Det viste seg at lille Wilma faktisk fikk 18 poeng og altså vant trekløverets individuelle konkurranse i kveld. Dessuten bestod Wilma kvalifiseringsprøven og er nå klar for jaktprøvestart.

For øvrig var det veldig hyggelig å være på Bogstad. Mange folk som kom bort og gratulerte meg med helgens førstepremie.

20.08 Apporteringsforberedende valpekurs kveld 1

 

Tid for høstens valpekurs. Veldig moro at når vi setter opp apporteringsforberedende valpekurs, og får SÅ mange påmeldte! Faktisk var kurset fulltegna før sommeren, og tydeligvis et populært tilbud på Stikka. Med enda litt mer interesse nå på høsten er vi altså oppe i 11 deltagere (7 Flatter, 3 Labradorer og en Chess) og en observatør (Golden) - fordelt på to instruktører.

Og dagens illustrasjonsfoto - ja, det er altså skrytebilde, siden jeg nå er offisielt godkjent av NKK som trinn 1 instruktør. Veldig greit å ha papirene på plass før kurset vårt starta.

Første kursdag hadde vi kun teori, og hadde satt opp tre timer til dette. Jeg hadde jobba ganske mange timer i løpet av sommeren med å lage en power point presentasjon, og var spent på om jeg skulle klare å holde på folks oppmerksomhet en hel kveld. Hvor mye ville de ha å spørre om? Hadde jeg laget for mye? For lite?

Vi begynte med en presentasjonsrunde og folk fikk si litt om hva slags forventninger de hadde til kurset, og hva de ønsket å få ut av det. Noen er jegere og ønsker å kunne ta med hunden på jakt. Andre ønsker seg en artig aktivitet sammen med hunden sin. Så har vi også folk som sikter mot konkurranse. En fin blanding, altså.

Etter presentasjonsrunden gikk vi gjennom kursprogrammet for disse ni kveldene vi skal holde på. Og fortsatte med å være litt innom hundens kroppsspråk, belønning og ikke minst roller og relasjon.

Jeg leste opp Birgittas blogginnlegg om relasjonen mellom eier og hund - ”fot er en relasjon, - ikke en posisjon”. Så fikk de med seg en utskrift av dette blogginnlegget hjem.

Avslutningsvis brukte jeg litt tid på å fortelle om hva slags jaktaktiviteter vi har i avdeling Østfold og ellers i landet.

Hadde en følelse av at vi hadde brukt passe mye tid og hatt passe med pauser. Monica organiserte kaker og kaffe, så servering fikk de også.

19.08 AK Kongssvinger - ENDELIG førstepremie!

Så var altså dagen for prøven kommet. Carmen og jeg skulle gå i fjerde par sammen med Wenche og Ronja.

Jeg fulgte Heidis ord og varma opp en times tid i skogen. Carmen fikk gjøre noen enkle øvelser med dirigering, markering og minne. Og hun fikk gå fot, og fikk masse, masse skryt.

Da vi kom inn på prøven tenkte jeg på Åses råd om å ta en én og én oppgave. Det funka suverent. Siden jeg nærmest kom rett fra trening, så ble det ikke så stor overgang verken for Carmen og meg, - vi bare fortsatte ”treningen”, liksom. Ikke noe drama.

Også klarte jeg å konsentrere meg om én oppgave av gangen. Først skulle vi gå fot fram til feltet. Så skulle Carmen være passiv mens makkeren henta. Så skulle Carmen hente og anda skulle avleveres.

På vei hjem med anda mista Carmen den på bakken. Da kjente jeg at roen forsvant et øyeblikk, men hun plukka den raskt opp igjen. Og dommeren poengterte etterpå at hun virkelig hadde mista den, - det var ikke snakk om noe nedlegg. Den ble levert vakkert i hånd.

Hundene skulle hente to hver, men Carmen fant ikke sitt andre vilt, selv om hun søkte bra. Jeg fikk til slutt beskjed om å kalle hjem. Dommereleven oppfordra meg til ikke å ”ta med meg” dette videre. De hadde nemlig ett søk til på slutten av prøva, sa han, så de vurderte de to søkene samla. Veldig bra at han sa akkurat det!

Så var neste oppgave fot bort til kanten av vannet. Det gikk også fint. Framme stilte vi oss på anvist plass og makkerhunden fikk en dobbeltmarkering på vann. For meg var oppgaven at Carmen skulle sitte pent passiv ved fot.

Da begge apportene var hentet av makkeren skulle Carmen sendes på en dirigering over vann (det var skutt på forhånd, men skytteren sikta ikke akkurat i riktig retning, så det fikk vi ikke noen retningshjelp av). Jeg hadde stor frihet ift hvor jeg stilte meg, og valgte å gå ganske så nærme vannkanten. Pekte utover i anvist retning, venta på at Carmen skulle fokusere og sendte henne med et ”over”. La på et ”over” til mens hun var underveis og også et par ”bra”.

Hun svømte nærmest snorrett til riktig sted. Jeg lot henne søke litt, før jeg stoppa henne. Og da var hun veldig søt når hun stoppa. Hun liksom så spørrende på meg et lite sekund, som om hun sa - ”ja, hvis du virkelig vil at jeg skal stoppe her, så klart at jeg gjør det”. Da jeg ba henne nærsøke bare bøyde hun seg fram og plukke opp anda, som lå rett foran henne. ”Bad handling” kan man kanskje kalle det å stoppe hunden PÅ viltet, men jeg visste jo ikke akkurat hvor det lå, bare hvilket område.

Hun svømte raskt over og avleverte vakkert i hånd før hun rista seg.

Så fikk altså Carmen en dobbeltmarkering på vann. Den første gikk kjapt. På den neste lette hun litt. Jeg hadde is i magen der jeg så hvordan hun begynte å svømme litt for langt mot høyre - og altså i retning der hun hadde henta dirigeringen. Jeg stod der med fløyta i munnen og skuldrene oppunder øra og holdt pusten. Heldigvis fikk hun ferten av anda og svinge mot venstre.

Jeg pusta så høylydt ut at de som stod bak meg hørte det.

Vår neste oppgave var fremmadsending på en kanin som lå ute på myra. Der var jeg flink til å være oppmerksom på skytteren som sikta i riktig retning, og jeg fikk Carmen til å fokusere utover. Hun løp ikke langt nok ut i riktig retning, så jeg måtte stoppe og vinkle. Men, hun adlød signalene mine fint og fant kaninen. En liten nøling før hun plukka den opp - noe som skyldtes at den var full av fluer. Da jeg fikk den i hånd var den skikkelig varm - av sola.

Til slutt hadde vi altså det andre feltsøket. Her lette Carmen fint og effektivt gjennom det hele og fant tre stk.

Også kunne jeg altså senke skuldrene og trekke pusten; - Carmen og jeg hadde gått den beste prøva ever.

　
Carmen var noe urolig rundt føttene i passivitet, skulle riste seg om igjen og om igjen, ble litt fokusert på vilt som lå på bakken og fluer i lufta. MEN, hun var uendelig mer rolig enn hun har vært noen gang tidligere. Prøva gjennom hadde hun kjempefine avleveringer.

Og jeg var så fornøyd med henne at jeg rett og slett ikke kunne la være å skryte av henne underveis. Tror hun virkelig merka at jeg var fornøyd. Og sånne perfekte avleveringer taler sitt tydelige språk - et perfekt team!

På oppsummeringen rett etter prøva sa dommer Ann Turid noe om bra premiering, men så er det jo den sedvanlige spenningen med å vente på premieutdelingen. Jeg hadde jo en følelse av at det hadde gått veldig bra, om ikke helt perfekt. Og var kjempespent da tiden var kommet til at dommerne skulle leste opp resultatene.

Det var jo to dommere. Først leste Ann Turid opp sine nuller, så leste Arnulf opp sine. Ann Turids tredjepremier, og Arnulfs tredjepremier. Men, så fortsatte Arnulf med sine andrepremier, - noe jeg bare oppfatta som en slags ”variasjon”. jeg skjønte ikke med det samme at det faktisk betydde at Ann Turid ikke hadde noen andrepremier - og at det igjen betydde at jeg hadde fått en førstepremie!!

Tror hun sa noe sånt som at det ser ut som det er en som er så spent at hun nesten detter av stolsekken og ba meg fram. CARMEN OG JEG HADDE FÅTT EN FØRSTEPREMIE!! Tror jeg var dagens gladeste. Jeg bare gråt så snørr og tårer rant, rett og slett. Helt overlykkelig, var jeg.

Gleden blir jo desto større når en har måtte jobbe så mye for dette som jeg har! Det som slo meg var at det egentlig var utrolig enkelt å få en førstepremie. At jeg fikk se det jeg har visst i et år - at hunden er kjempegod! Men, at jeg tidligere har klart å ødelegge for henne, blitt så nervøs at hun ikke har kjent meg igjen.

Også så veldig hyggelig med alle som så hjertelig gratulerte meg og virkelig unte meg dette!

Ja, smilet mitt gikk nesten helt rundt! Kjøreturen hjem føltes helt uvirkelig! Så utrolig godt at vi fikk det til. Det betyr at vi kan gjøre det igjen!!

Tusen takk til fantastiske oppdrettere Anita og Jörgen for en super hund. Og takk til de flinke instruktørene på Meneo. Øyvind som har hatt så mye å lære bort i løpet av det siste halvåret. Og Heidi og Åse for veldig gode tips som jeg fikk bruk for i dag.

Jeg er så glad, så glad….!!