Nok en veldig fin dag på kurs. Det er skikkelig inspirerende å høre på både kursleder og de andre kursdeltagerne. Vi har spennende diskusjoner og engasjerende meningsutvekslinger.
Vi begynte med å ta opp instruktørens atferd og rolle. Videre om hva vi kan oppleve som lærerikt med å være instruktører og hva som kan bli utfordringer.
Så tok vi opp atferd, terskelverdier og motivasjon hos hunden. Og vi fikk utdelt hver våre temaer som vi skulle holde foredrag om for resten av gruppa. Jeg fikk tema terskelverdier og tenkte umiddelbart at det var et tørt og tungt tema. MEN, så fant jeg ut at temaet egna seg ypperlig til å beskrive de forskjellige treningsmetodene som vil være nødvendige for retrievere med både “for lite” og “for mye” jaktlyst.
Kort fortalt har retrievere med for lite jaktlyst høy terskelverdi for jakt. Det skal mye til før de “setter i gang” og ikke minst før de holder ut et søk. Dermed må en tenke på det i opplæring av en slik valp, og fylle på med mengdetrening.
De jaktavla med høy jaktlyst kan derimot ha den utfordringen at de har lav terskelverdi for å igangsette stresspip. Dermed må en i treningen av en valp passe seg for situasjoner med sterk påvirkning.
Vel, etter foredragene gikk vi ned i garasjen og hundene fikk testa ut hvordan de reagerte på en ukjent leke. Vi tok dem ut av bilen én og én. Og dette var ikke hva som helst slags leke, men en slags vibrerende ball. Altså en gummiball med pigger på, og med batteri i. Dermed vibrerte den og bevega seg litt bortover når den ble satt ned på gulvet i garasjehuset.
Hundene viste litt forskjellig reaksjon, varierende over tema nysgjerrighet/skepsis/frykt, - dvs de to Boxerne og de to Sheltiene gjorde det. Setteren var mer likegyldig og prøvde heller å markere på stolpene i garasjehuset. Schäferen er jo så lydig så han venta på lov til å ta leka, før han turte gjøre det. Og Staffen var rask med å gripe og gå til “mor”.
Jeg var veldig spent på Carmen. Var forberedt på alt fra at hun ville bli dritredd og reise bust til at hun ville gå til angrep og prøve å ta livet av leka. Men, den lille prinsessen løp resolutt bort til den vibrerende leka, tok den opp, viste den litt fram til de andre kursdeltagerne før hun kom til meg og avleverte. Og hun apporterte den villig igjen. Ikke snev av noe engstelse der i gården. Flinke Carmen!
Hjemme igjen i 18-tida etter en lang dag, altså. Men, kurset er veldig bra, nyttig og hyggelig å være med på. Veldig glad jeg fikk muligheten til dette!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar