Clutch
Sofi
Mio
ConnieFor tredje gang siden sist søndag fikk Carmen være med Kari og flokken på skitur. I dag ble det visst over 1 mil, og dessuten var det med flere skiløpere og flere hunder.
I følge Kari er veslefrøkna litt redd både ski og staver, men løpe det kan hun!
I direkte fortsettelse av løpeturen fikk Carmen være med på jakttrening. Suverent med den flotte Østfold-gjengen, - flott å være en del av den! Rene påskestemningen i dag, med sol og noen få minusgrader.
Vi var 7 ekvipasjer og en kaster (takk, Marita), og fikk prøvd oss på minnesmarkeringer og markeringer. Spesielt var det gøy å sende tilbake ”over bakker og berg” i terrenget. Som noen ganger før, fikk jeg se at Carmen klarer å konsentrere seg bedre om hun får litt bestemt beskjed. Hun var nemlig litt ”svimete” i en utsending. Jeg kalte hjem, så henne litt dypt inn i øynene og sendte på nytt. Og da klarte hun oppgaven så lett som bare det.
Ellers var hun nok trøtt etter skituren, og prøvde å krølle seg sammen da jeg la dekkenet hennes på bakken. Veldig fredelig, rolig og tyst, var hun. Ikke så mye som et bittelite stressmolekyl å se i dag. Ikke at hun pleier å være stressa heller, altså, men det er alltid godt å observere at hun har en avknapp!
Takk for suveren trening til de som var med. Sånne dager gjør det mulig å overleve vinteren!
I følge Kari er veslefrøkna litt redd både ski og staver, men løpe det kan hun!
I direkte fortsettelse av løpeturen fikk Carmen være med på jakttrening. Suverent med den flotte Østfold-gjengen, - flott å være en del av den! Rene påskestemningen i dag, med sol og noen få minusgrader.
Vi var 7 ekvipasjer og en kaster (takk, Marita), og fikk prøvd oss på minnesmarkeringer og markeringer. Spesielt var det gøy å sende tilbake ”over bakker og berg” i terrenget. Som noen ganger før, fikk jeg se at Carmen klarer å konsentrere seg bedre om hun får litt bestemt beskjed. Hun var nemlig litt ”svimete” i en utsending. Jeg kalte hjem, så henne litt dypt inn i øynene og sendte på nytt. Og da klarte hun oppgaven så lett som bare det.
Ellers var hun nok trøtt etter skituren, og prøvde å krølle seg sammen da jeg la dekkenet hennes på bakken. Veldig fredelig, rolig og tyst, var hun. Ikke så mye som et bittelite stressmolekyl å se i dag. Ikke at hun pleier å være stressa heller, altså, men det er alltid godt å observere at hun har en avknapp!
Takk for suveren trening til de som var med. Sånne dager gjør det mulig å overleve vinteren!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar