Ojojoj! Prøvde å trene litt lydighet inne med lillefrøkna på morgenkvisten i dag. Vi skal jo liksom på cup til helgen og jeg har forsømt meg skammelig med treningen. Tror en hvilken som helst lydighetsperson ville blitt henrykt over eksplosiviteten og elektrisiteten i den vesle kroppen. Jeg? Eh. Synes det er vanskelig å kontrollere sånn energi, jeg... Denne apell-lydighets treningen er jo ikke helt min favorittsyssel…
Selv om jeg aldri har vært i nærheten av å klikkertrene den hunden, så blir hun full av forventning så fort hun aner at hun skal gå på plass eller dekke. Hun tilbyr atferd i et rasende tempo!
Det må jo være et mål for en hver hundeeier å ha en lydig hund. At hunden min er lydig er en selvfølge - i hverdagen, og ikke minst i jaktsammenheng. Hun skal adlyde bråstopp på 200 m avstand, f. eks. Og hverdagslydighet og jaktlydighet trener vi masse, men det blir noe annet. Med "trene lydighet", som vi altså gjorde i morges, tenker jeg på apell-lydigheten. "Lydig innenfor merkebåndet". Den typen en konkurrerer i og får lydighetschampioner i. Og DEN type lydighet behøver ikke hunden være lydig for å klare. Men, den må være god på sirkuskunster med tempo og presisjon. OG ha høyt stressnivå, intensitet eller hva man nå kaller det.
Med andre ord finnes det hunder som konkurrerer på elitenivå i lydighet uten å være lydige. Derimot tror jeg ikke det finnes ulydige elite-jakt hunder.
Med lydig tenker jeg at hunden oppfører seg greit og beherska uten å være under streng kommando. At den kan gå pent i bånd uten å måtte gå appell-lineføring. At den kan passere en annen hund uten å gjøre utfall. At den ikke river ned huset når det ringer på døra. At den kan gå og legge seg og slappe av uten å få beskjed om dekk og bli. At den med største selvfølgelighet venter på lov til å gå ut og inn av dører og bil. Ja, at den i det hele tatt har en dyp respekt for eieren sin. Og alle disse tingene har fint lite å gjøre med hvor presis fri ved foten hunden går eller hvor mange cm den flytter seg under avstandskommando.
Men, for all del - det finnes selvsagt lydige lydighetshunder! Jeg tror ikke lydighetstrening ødelegger muligheten for å få en lydig hund; - det er ikke det jeg mener. MEN, jeg tror så absolutt ikke det er noen garanti for å få en lydig hund.
Jeg er selvsagt ikke i tvil om hva som er min "greie" av hundesport - helt klart jakta:-) Den sinnsstemningen jeg ønsker å belønne er den avslappa og rolige, IKKE den forventningsfulle. Og, du verden, så mye mer behagelig å ha den avslappa sinnsstemningen i hverdagen. Kanskje det er en av grunnene til at jeg har sånn sans for denne jakttreningen. Jeg liker at sinnsstemningen jeg tilstreber i treningen er den samme som den jeg synes er ideell i hverdagen.
Treningsfilosofien min, som er tett knytta til de behovene jeg har i jakta, gjør at jeg i alle detaljer i hverdagen prøver å belønne en avslappa sinnsstemning hos Carmen. Hun får IKKE mat av å gjøre sirkuskunster, men når hun ligger avslappa og ikke forventer foring. Hun slipper IKKE ut i hagen av å sitte ”på sprang” med en hektisk logring, men når hun puster litt ut og slapper av foran utgangsdøra.
For meg fremstår det som vanskelig å kombinere jakttrening og lydighetstrening (apell-lydighet). Ikke pga øvelsene. Men fordi jeg mener en i de to grenene belønner helt motsatt type sinnsstemning hos hunden. Klart sinnsstemning kan vel skifte. Men, jeg tror likevel at det er en mer gjennomgående ”greie” enn akkurat hvilke øvelser hunden skal mestre. Vel, - dette blir vel mest åpenbart hos de jaktavla retrieverne. For de mer sedate er det vel kanskje en fordel å fremelske en forventningsfull sinnsstemning uansett hva en trener - siden det ikke er så stor fare for at de skal komme for høyt i stress.
-------------------
Dro litt tidlig fra jobb for at Carmen skulle få seg et opphold i skiskolen før kveldens møte.
Skiskole er fine greier. Både Carmen og jeg er strålende fornøyd med arrangementet. Jeg avleverer frøkna til instruktøren og henter henne ferdig trent. Supert! I dag var det jo adskillig tyngre føre enn forrige gang Carmen fikk prøvd seg. De var ute i nærmere 2 timer. En fredelig flokk etterpå, som lå i hvert sitt hjørne og sov mens vi hadde møte. Carmen okkuperte som vanlig biabedden til Emma.
Selv om jeg aldri har vært i nærheten av å klikkertrene den hunden, så blir hun full av forventning så fort hun aner at hun skal gå på plass eller dekke. Hun tilbyr atferd i et rasende tempo!
Det må jo være et mål for en hver hundeeier å ha en lydig hund. At hunden min er lydig er en selvfølge - i hverdagen, og ikke minst i jaktsammenheng. Hun skal adlyde bråstopp på 200 m avstand, f. eks. Og hverdagslydighet og jaktlydighet trener vi masse, men det blir noe annet. Med "trene lydighet", som vi altså gjorde i morges, tenker jeg på apell-lydigheten. "Lydig innenfor merkebåndet". Den typen en konkurrerer i og får lydighetschampioner i. Og DEN type lydighet behøver ikke hunden være lydig for å klare. Men, den må være god på sirkuskunster med tempo og presisjon. OG ha høyt stressnivå, intensitet eller hva man nå kaller det.
Med andre ord finnes det hunder som konkurrerer på elitenivå i lydighet uten å være lydige. Derimot tror jeg ikke det finnes ulydige elite-jakt hunder.
Med lydig tenker jeg at hunden oppfører seg greit og beherska uten å være under streng kommando. At den kan gå pent i bånd uten å måtte gå appell-lineføring. At den kan passere en annen hund uten å gjøre utfall. At den ikke river ned huset når det ringer på døra. At den kan gå og legge seg og slappe av uten å få beskjed om dekk og bli. At den med største selvfølgelighet venter på lov til å gå ut og inn av dører og bil. Ja, at den i det hele tatt har en dyp respekt for eieren sin. Og alle disse tingene har fint lite å gjøre med hvor presis fri ved foten hunden går eller hvor mange cm den flytter seg under avstandskommando.
Men, for all del - det finnes selvsagt lydige lydighetshunder! Jeg tror ikke lydighetstrening ødelegger muligheten for å få en lydig hund; - det er ikke det jeg mener. MEN, jeg tror så absolutt ikke det er noen garanti for å få en lydig hund.
Jeg er selvsagt ikke i tvil om hva som er min "greie" av hundesport - helt klart jakta:-) Den sinnsstemningen jeg ønsker å belønne er den avslappa og rolige, IKKE den forventningsfulle. Og, du verden, så mye mer behagelig å ha den avslappa sinnsstemningen i hverdagen. Kanskje det er en av grunnene til at jeg har sånn sans for denne jakttreningen. Jeg liker at sinnsstemningen jeg tilstreber i treningen er den samme som den jeg synes er ideell i hverdagen.
Treningsfilosofien min, som er tett knytta til de behovene jeg har i jakta, gjør at jeg i alle detaljer i hverdagen prøver å belønne en avslappa sinnsstemning hos Carmen. Hun får IKKE mat av å gjøre sirkuskunster, men når hun ligger avslappa og ikke forventer foring. Hun slipper IKKE ut i hagen av å sitte ”på sprang” med en hektisk logring, men når hun puster litt ut og slapper av foran utgangsdøra.
For meg fremstår det som vanskelig å kombinere jakttrening og lydighetstrening (apell-lydighet). Ikke pga øvelsene. Men fordi jeg mener en i de to grenene belønner helt motsatt type sinnsstemning hos hunden. Klart sinnsstemning kan vel skifte. Men, jeg tror likevel at det er en mer gjennomgående ”greie” enn akkurat hvilke øvelser hunden skal mestre. Vel, - dette blir vel mest åpenbart hos de jaktavla retrieverne. For de mer sedate er det vel kanskje en fordel å fremelske en forventningsfull sinnsstemning uansett hva en trener - siden det ikke er så stor fare for at de skal komme for høyt i stress.
-------------------
Dro litt tidlig fra jobb for at Carmen skulle få seg et opphold i skiskolen før kveldens møte.
Skiskole er fine greier. Både Carmen og jeg er strålende fornøyd med arrangementet. Jeg avleverer frøkna til instruktøren og henter henne ferdig trent. Supert! I dag var det jo adskillig tyngre føre enn forrige gang Carmen fikk prøvd seg. De var ute i nærmere 2 timer. En fredelig flokk etterpå, som lå i hvert sitt hjørne og sov mens vi hadde møte. Carmen okkuperte som vanlig biabedden til Emma.
Veldig bra skrevet Sarita!
SvarSlettTakk, Kari - jeg ble inspirert at noen innlegg jeg fikk på veggen på FB...
SvarSlett